Kun få dager inn i den pågående invasjonen av Ukraina våknet verden til sjokket av at Holocaust-minnesmerket ved Babij Jar ble skadet fra et russisk artilleriangrep. Angrepet var kanskje det første tydelige eksempelet på at russerne hadde startet prosessen med å utslette ukrainske kulturminner. Siden har denne kampanjen pågått på dystert vis.
En Unesco-undersøkelse publisert sent i mai anslår at krigen så langt har ødelagt 139 kulturminner, 62 religiøse steder, 12 museer, 26 historiske bygninger, 17 kultursentre, 15 monumenter og 7 biblioteker. Ukrainske myndigheter har samtidig registret 389 ødelagte kulturminner, mens tenketanken New Lines Institute gjennom en rapport har advart om at ødeleggelsene er et ledd i et pågående folkemord mot det ukrainske folk.
Det kan ikke benektes at raseringen er en klar strategi fra russernes side.
Les også: Deichman er landets mest besøkte kulturinstitusjon
Kjent russisk metode
Dessverre behøver man ikke se langt tilbake i historien for å merke seg lignende strategier fra Russland. Da Krim-halvøyen ble annektert i 2014, var Putin-regimet raskt ute med å pynte på Russlands kompliserte forhold til halvøyen. Dette har vært spesielt synlig i hvordan russerne fortsatt legger lokk på deportasjonen av Krim-tartarene i 1944, og hvordan annekteringen var starten på fortellingen om «av-nazifiseringen» av Ukraina.