Ja, Putin og hans plutokrater er ansvarlige for krisen Europa nå står i. Men bærer de ansvaret alene?
For krigen: ja. For energimangelen: nei.
Donald Trump sa mye rart, ofte ufrivillig komisk. Men da han i 2018 advarte Europa mot vår avhengighet av russisk gass, var det ingen grunn til å le. Det var likevel det mange toppolitikere og -byråkrater gjorde, mens de la ned Europas kull- og kjernekraftverk, og olje- og gassfelt.
Nederland, Belgia, Tyskland, Sverige og flere land. Nettopp de landene som nå påfører Norge skam for å tjene penger på gassen vi selger dem, og som gjennom det integrerte europeiske markedet sørger for de skyhøye prisene på strøm i Norge.
Europeiske priser på strøm i Norge er svært alvorlig, selv om husstandene her er rikere enn på kontinentet. Det er fordi vi i kalde Norge bruker elektrisitet til nesten alt, inkludert oppvarming. I andre land er fjernvarme og gass langt vanligere. Strømprissjokk treffer dermed nordmenn hardt.
Burde Norge og Europa lete etter mer gass og olje? Kanskje, men så har vi klimaendringer, en mer langsiktig trussel enn både Putin og den neste kalde vinteren. Olje og gass er helt nødvendig nå, men må fases ut. Vi trenger først og fremst mer elektrisitet.
Med dét som utgangspunkt, er det fullstendig meningsløst og rent ut provoserende at land som Tyskland legger ned all kjernekraft. Dette er nemlig en fornybar, grønn energikilde, og det beste håpet vårt ut av klima- og energikrise.
Norge bør således lede an inn i fremtiden.
Les også: Subjekt mener: Det er riktig å bruke offentlige penger på kultur
Høyre leder an
Vi har rett og slett mangel på energi i Europa. Og når det er mangel på noe, da investerer man i mer produksjon av dette. De siste dagene har debatten om kjernekraft i Norge tatt et sjumilssteg. Det kan være noe av det beste Putins krig har indirekte bidratt til. For økt energiproduksjon er ikke bare viktig for å klare oss gjennom krisen og hjelpe Ukraina. Det er også nødvendig for å bevare vekst og velstand i en usikker fremtid.
Det hevdes ofte at Høyre og Arbeiderpartiet er blitt vanskelige å skille. De siste dagene dukket det opp et klart skille. Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge, fastslo olje- og energiminister Terje Aasland (AP) i går. Høyre gikk på sitt landsmøte i april inn for å utrede kjernekraft i Norge.
I går ble det også kjent at selskapet Norsk Kjernekraft AS, med milliardær Trond Mohn som hovedinvestor, går inn for å bygge kjernekraft i Norge. Behovet beskrives slik av selskapet:
«Vi kommer til å trenge svært mye strøm i årene som kommer, og kjernekraft har klare fordeler når det gjelder økonomi, klima, helse, natur og miljø. Det har også nordmenn fått med seg, og en ny undersøkelse fra Norstat viser at det nå er flere nordmenn som er for kjernekraft i Norge enn imot. Både EU og FN har nylig gjennomført omfattende livsløpsanalyser som viser at helsemessig er kjernekraft den tryggeste energikilden vi har og at avfallet kan trygt lagres i undergrunnen. I tillegg viser analysene at kjernekraft har de laveste utslippene av klimagasser og den laveste negative påvirkningen på natur og miljø. Disse vesentlige funnene kan ikke ignoreres.»
Det har aldri vært kommersiell drift av kjernekraft i Norge. Og det finnes ikke konsesjonsprosesser for dette per i dag. Likevel tror selskapets leder, Jonny Hesthammer, at det om ti til femten år kan finnes flere små reaktorer i Norge.
Men da trenger han politisk hjelp. Det er ikke for sent å snu for Arbeiderpartiet og MDG, som uforståelig nok heller ikke ønsker kjernekraft i Norge. Høyre-leder Erna Solberg har tidligere uttalt at det er en «fallitterklæring» dersom Norge skulle gå inn for å bygge kjernekraftverk. Nå har hun innsett at dette er feil.
Les også: Subjekt mener: Det er på bortebane du virkelig kan imponere
Grønn vekst er ikke bare mulig, men nødvendig
Debatten på NRK 13. september hadde tittelen «Skal Norge sponse strømkunder i Europa?». Miljøpartiet de grønnes stortingsrepresentant, Lan Marie Berg, framsto fullstendig hjelpesløs i møte med journalist Jon Hustad og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (SP). Mens de sistnevnte trakk opp historiske linjer og serverte økonomiske analyser, gjentok Berg de samme innøvde frasene om at Norge må hjelpe Europa. Med å gi bort overskuddet fra salg av olje og gass.
Noe slikt ville vært fullstendig hodeløst, en belønning av skjødesløs energipolitikk på kontinentet. Vi kan imidlertid hjelpe Europa ved å produsere mer grønn energi. Ved å våge å satse på kjernekraft, når vind og sol har vist seg å ikke kunne erstatte olje og gass. Er det én ting Norge er gode på, så er det energiproduksjon.
Kritikerne sier ofte at kjernekraft vil ta for lang tid. De ignorerer at det er dem selv og deres meningsfeller som har gjort at vi ikke har hatt kraftverk i ti år allerede. Kritikerne sier at vi ikke har kompetanse på kjernekraft, som om vi hadde 10.000 ferdig utdannede oljeingeniører med ti års erfaring klare da vi fant oljen. Kritikerne sier at det blir dyrt, som om ikke klimaendringene vil bli dyre og som om ikke Norge har nesten uendelig med penger.
Grønn vekst er ikke bare mulig, men nødvendig. Alvorlige resesjoner kan koste like mange liv som klimaendringer.
Det er på tide å slippe løs verdens mest potente grønne energikilde også på norsk jord.
