Vi har i det siste sett flere tilfeller av forsøk på hærverk fra klimakativister mot kunstinstallasjoner i Europa. Demonstranter har nylig kastet tomatsuppe på Vincent van Goghs maleri «Solsikker» og potetmos på et maleri av den franske kunstneren Claude Monet. Heldigvis var maleriene bak glass, og de er dermed uskadd. Men signalet aktivistene sender er tydelig, og effekten er forutsigbar: Folk blir rett og slett irritert av slik respektløs og selvrettferdig oppførsel. Altså fungerer aksjonene mot sin hensikt.
Klimaaktivistene har en god sak. Det haster å komme opp med alternativer til olje- og gassindustrien og å stoppe raseringen av sårbare økosystemer. Den største utfordringen for progressive aktivister er å komme opp med løsninger som også kan aksepteres av konservative velgere. Såfremt det ikke er et diktatur de ser for seg. Og hva kjennetegner sistnevnte gruppe? Nettopp respekt for tradisjoner og kulturarv er en av de viktigste verdiene for konservative. Hvis man da skaffer oppmerksomhet om saken sin ved å signalisere det eksakt motsatte av dette, skyter man seg selv i foten.
Aktivisme som dette gjør rett og slett at mange får mer lyst til å kjøpe seg en diesel-suv og ta charter-fly til Gran Canaria.
Les også: PST tar over etterforskning av stortingsdemonstranter
Det finnes bedre alternativer
Mange tror ekstreme virkemidler er greit når saken er viktig nok. De fleste har derimot viktige saker de brenner for. Men klimakampen er jo den viktigste av alle, vil noen innvende. Hadde alle vært enige om dette, ville vi kanskje vært i mål.
Denne typen aktivisme kunne vært effektiv om folk flest ikke var klar over klimasaken. Men alle har fått den med seg nå, og kunstangrepene bidrar slik først og fremst til oppmerksomhet rundt aktivistene selv, og ikke saken.
Utfordringen handler altså om å overbevise tvilerne om at du har rett. Hvordan gjør man det? I hvert fall ikke ved å kaste mat på malerier.
Det er både mer nyttig og respektabelt å skaffe seg en utdannelse, skrive overbevisende debattinnlegg, utføre forskning, påvirke politikere, utvikle ny teknologi og nye måter å leve bærekraftig på – med faktiske, målbare resultater, annet en likerklikk fra meningsfeller. Eventuelt kan man skape egen kunst som skaper oppmerksomhet og sympati for saken.
Det er ikke ekstremt å være grønn. Men dessverre får mange av de mest oppmerksomhetssyke aktivistene det til å virke slik.
Les også: Miljøaksjonister som sperret trafikken i Trondheim varsler aksjoner i hele landet
