De siste årene har Jan Erik Mikalsen vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt med eksperimentelle uttrykk i samtidssjangeren. I morgen fremføres hans nye verk «Saan» av Poing og Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus. Det gjør ham til ukas Subjekt.
SUBJEKTET: I norsk setningsanalyse er subjektet er den, det, eller de som utfører handlinga i ei fullstendig setning. I spalten «Subjektet» presenteres aktuelle personer som utfører handlinger som gjør den fullstendige setninga bedre.
JAN ERIK MIKALSEN (37) mottok hovedprisen under komponistmønstringen International Rostrum of Composers med verket «Songr». Hans nye verk «Saan» vil bli fremført av Oslo-Filharmonien og musikkgruppa Poing, og vil være den andre i rekken av tre konserter arrangert av Norsk Komponistforenings i anledning deres 100 års-jubileum.
— Det er en ære at komponistforeningens jubileumsår åpnes med mitt verk. Jeg er også utrolig glad for at Poing ville bli med å urfremføre verket, sammen med Oslo-Filharmonien, sier Mikalsen.
Hva er historien bak stykket «Saan»?
— Oslo-Filharmonien tok kontakt og ønsket å bestille et verk av meg. Jeg foreslo å starte et samarbeid med ensemblet Poing, og det ble tatt godt imot. Da gjenstod den egentlige jobben min, å komponere noe, og idémyldringen var helt kaotisk helt frem til min koreanske kjæreste foreslo tittelen «Saan». Det betyr fjell på koreansk, og så snart jeg fikk tittelen, falt alt på plass.
Hvordan?
— «Saan» føltes naturlig å skape etter mitt forrige orkesterverk «Songr». «Songr» ble bestilt og urfremført av Kringkastingsorkestret, og handlet også om naturen.
Vent, hva betyr urfremført?
— Haha, det er et uttrykk vi bruker i den klassiske verden hele tiden. Det vil si verdenspremiere.
Back to nature …
— Ja. «Songr» var en slags søken etter naturen og etter å finne et svar i den. Fortsettelsen handler også om naturen, men på noe koreansk vis. Jeg har kjæreste derfra, men har aldri vært der, så det blir jo også en slags gjettet idé eller en tanke om landet, nærmest. Det er ikke noe forsøk på å imitere koreansk musikk eller folkemusikk, men stykket inkluderer koreanske slagverksinstrument i orkestret og noen få referanser til koreansk hoffmusikk.
Du har tidligere uttrykt at du liker å teste grensene for «god» og «dårlig» kunst, og i videoen under hører man om hvordan du overdriver og underdriver uttrykk for å skape en slags kvalitativ estetisk smaks-dynamikk. Bør vi være obs på det i «Saan»?
— Ja, altså ønsker jeg å utfordre forståelsen av hva som er ansett som bra eller dårlig i samtidens kunstforståelse, men nei, det er ikke et aktuelt tema i «Saan».
Så du kan ikke lenger gjemme deg bak at du gjorde det «med vilje» dersom kritikerne ønsker å slakte deg?
— En kritiker vil alltid kritisere. Jeg har aldri følt særlig mye, verken for eller imot, akkurat hva en kritiker sier. En kritikers røst er kun en enkelts røst, selv om det selvfølgelig er en røst i posisjon. Viktigst for meg er at hver enkelt får noe igjen for å gå på konsert og sitte og høre.
Se portrettvideo av Subjekts journalister under!
Presseetisk fotnote: Videoen er produsert av Subjekts journalister, men presentert i samarbeid med Music Norway. Ja, de betalte produksjonen i 2015, men ikke for plasseringen.
ENSEMBLET POING består av saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, akkordeonist Frode Haltli og kontrabassist Håkon Thelin.
Dirigenten for stykket er sørkoreanske Han-Na Chang, påtroppende sjefdirigent i Trondheim Symfoniorkester.
