Det brennes bøker. Det er ikke nytt.
I går brant de bøker av Bertolt Brecht, Karl Marx og Magnus Hirschfeld. I dag brennes Koranen, hva vil de brenne i morgen? Brenner du én bok, kan du i prinsippet brenne alle.
De som brenner bøker, har tapt diskusjonen – de har tapt dialogen – de har gått tom for argumenter. De har mistet de få ordene de hadde. Nå har de bare frykt og hat og bokbål igjen.
Les også: Hat, haram og hærverk i regnbuegaten
«Har vi ikke ytringsfrihet?»
Bokbål virker. Det skaper frykt, sinne, splittelse, og politiske handlinger. Det skaper veisperringer, det innskrenker min bevegelsesfrihet og det skaper forvirring. For har vi ikke ytringsfrihet?
Ta ikke feil. De som brenner bøker, gjør det ikke for å styrke ytringsfriheten. De gjør det ikke for å styrke demokratiet eller fellesskapet. De brenner bøker fordi vi ikke skal lese dem.
Forskjellen på å brenne en bok og et bibliotek er mange. Men likheten er at ideen er den samme: Jeg brenner det jeg ikke liker. Jeg brenner det jeg vil. Jeg tilintetgjør det jeg forakter.
De sier: «Min bok, min tro og min ideologi er ikke bare overlegen din – den er så overlegen at din bok, din tro og din ideologi ikke kan leve sammen med min.»
Les også: Kan vi leve med en politimester som bevisst villeder oss?
