Jeg mente det var flaut å bli «nulla». Helt til jeg ble det selv. Jeg var flau i en halvtime. Så tenkte jeg: Hva betyr egentlig dette?
Først en forklaring til de av dere som ikke er i det litterære miljøet. Å bli nulla betyr at Kulturrådet vedtar å ikke dekke utgiftene til å få bøkene inn på biblioteket. Det er bare Norge som har denne rause kulturpolitiske ordningen – som jeg for ordens skyld er for!
Hva betyr egentlig det å bli nulla?
Leserne merker ingenting. Jeg merker ingenting. Jeg taper ingen penger på det.
Forlaget taper. De må betale for kostnadene ved at bøkene er sendt ut til massevis av biblioteker. For et lite forlag kan det være veldig alvorlig, til og med drepen. For et stort forlag vil det ikke det. Jeg regner med at store forlag har satt av penger i budsjettet til slikt.
Men det betyr så mye mer likevel. Jeg mente, helt frem til jeg selv ble nulla, at det bare er elendige forfattere som blir nulla. At du da rett og slett er dårlig til å skrive. Og det er ikke jeg, så jeg tenkte selvsagt ikke tanken at jeg kom til å bli nulla. Nei, ikke jeg nei, for jeg er jo dyktig!
Det er deilig å være sikker på at man er innenfor det gode selskap. Men altså? Hvorfor er forfattere så opptatt av dette med å bli nulla?
Les også: Får Leninprisen på 100.000: – Knausgård bør takke nei
En liten debutant
Jeg kan kun snakke for meg selv. Å bli nulla får det lett til å føle at du ikke er bra nok. Det gjør det virkelig. For i Kulturrådets komite sitter kompetente mennesker, forfattere og litteraturvitere som vet ting. Vet masse ting. Og jeg er ny. En liten debutant. Og jeg vet jo ikke noe.
Så komiteen i Kulturrådet har selvsagt svaret. At boken min ikke er bra nok. Og det gjorde at jeg, i en liten halvtime ikke følte meg bra nok, jeg var flau og skamfull. Hadde det ikke vært for at jeg det siste året har arbeidet hardt med meg selv, ville jeg ligget under dynen i skam nå. Jeg hadde gått med halen mellom beina.
For hva har jeg arbeidet med? Jo, to ting. At jeg skal bli autentisk. Og at jeg skal tenke grundig gjennom ting jeg tar for gitt.
Å være autentisk handler om å føle seg bra nok, føle seg trygg i den man er. Å føle seg fri. Å være forfatter mener jeg krever at man er fri. Jeg skriver fra en frihet i meg selv. En frihet og en sannhet. Jeg elsker det jeg gjør. Skal jeg da la meg vippe av pinnen fordi en liten komité har bestemt at staten ikke betaler for bøkene? Nei.
Les også: De hjelper deg å manipulere menn. «Kvinnosfæren» er Andrew Tates arvtager
En smakssak
En komité består av mennesker. Med sitt litteratursyn. Og det må de gjerne ha. Vi har alle våre litteratursyn.
Men som skapende menneske, som skrivekunstner, kan jeg ikke la meg styre av hva et kulturråd mener. Jeg skriver ikke for Kulturrådet.
Og nå er jeg glad for at jeg har lært noe nytt. Det er spennende å få nye tanker. Og det er gøy å være trygg.
