«Jeg oppfordrer alle kulturaktører og -institusjoner i Oslo til å boikotte alt samarbeid med alle israelske kulturaktører som ikke aktivt motarbeider den israelske statens handlinger, frem til folkemordet stopper, og blokaden av Gaza- og okkupasjonen av Palestina oppheves.»
Det var beskjeden fra Oslos kulturbyråd og ordførerkandidat for SV, Omar Samy Gamal, på Facebook mandag.
Som kulturbyråd er han sjef for kultur i Oslo kommune, og en av Kultur-Norges mektigste. Da må han tenke nøye gjennom hvilke signaler han gir.
Ikke bare fordi han representerer et parti med mange velgere i hovedstaden, men fordi han leder en etat ansvarlig for en rekke stipender og tilskudd kulturaktører må spille kortene sine riktig for å få tilgang til.
Til Subjekt sier Gamal: «Det vi er vitne til nå kan være starten på et folkemord på Gaza, da mener jeg det er viktig at vi sier ifra. Ingen bør være likegyldige i en sånn situasjon.»
Plutselig var han ikke så sikker på om det foregår et folkemord på Gaza. Det gjør det heller ikke. Men situasjonen er grusom, og vekker naturlig nok sterke følelser i mange.
Gamal slår fast at ingen kan være likegyldige i en sånn situasjon, som om støtte til palestinerne er den eneste akseptable posisjonen. Det er oppsiktsvekkende, all den tid den siste bølgen i en meget kompleks og langvarig konflikt ble startet av en terroraksjon mot Israel tilsvarende 18 ganger 22. juli-angrepet i styrke.
Les også: Kulturbyråden oppfordrer til boikott: – Boikott israelske kulturaktører
Politisk diskriminering
Hadde det vært akseptabelt for en arbeidsgiver å åpent boikotte mennesker som støtter den ene siden i den pågående krigen i Sudan?
Hvilken krig, ville de fleste spurt. Verden har mange kriger, og man kan ikke forvente at alle skal ta side eller ha inngående kunnskap om alle. Israel-Palestina-konflikten er i så måte ikke unik, ei heller er den enkel.
I Norge bedriver vi ikke slik politisk diskriminering i arbeidslivet. Så hvorfor tenker Omar Samy Gamal at det er greit å komme med en slik oppfordring når han er kultursjef i byen?
Mest sannsynlig er han så overbevist om å stå på den gode siden i denne saken, at dette kan forsvares. Men det kan det ikke.
Ikke bare er uttalelsen ute av takt med vanlig skikk i forvaltningen. Den er også farlig nære å være antisemittisk. Vi tror ikke det var byrådens intensjon. Han argumenterte tross alt også for boikott av russiske kulturaktører i fjor.
Likevel er dette en linje som vanskelig kan følges konsekvent. Er israelere og russere de eneste folkegruppene som moralske nordmenn burde boikotte?
Hva med kulturaktører fra Afghanistan, Saudi-Arabia, Kina, Nigeria, USA, Iran? Vi vil hevde at makthaverne i flere av disse landene, om ikke alle, har begått lignende forbrytelser som Israels politikere.
Hva med palestinere? Må de bevise at de tar avstand fra terroristene som styrer Gaza, for å få ta del i norsk kulturliv? Nei, selvsagt ikke. Eller hva med Egypt, hjemlandet til Omar Samy Gamals egne foreldre? Landet har nemlig også stengt grensen mot Gaza. Motarbeider byråden aktivt politikken til sine foreldres hjemland?
Det trenger han ikke svare på. Fordi det ikke er relevant for hans jobb her i Norge. Akkurat som de politiske holdningene til israelske kunstnere ikke er relevant for jobben de utfører i norsk kulturliv.
Les også: Stanford-lærer suspendert for å henge ut jødiske studenter
Et forklaringsproblem
Israel er verdens eneste jødiske land. Får Gamal viljen sin, kan ikke jøder herfra jobbe med kultur i Oslo dersom de ikke aktivt motarbeider politikken i sitt eget hjemland.
Dette er et absurd krav å stille. Vi var ikke enige med ham da han argumenterte for boikott av russiske kulturutøvere heller. Men Ukraina-krigen er i det minste en konflikt med en klar overgriper og offer. Jødene er ikke overgripere på nivå med Russland.
Når jøder forskjellsbehandles, har man et forklaringsproblem i møte med anklager om antisemittisme. Derfor burde Gamal trekke tilbake utsagnet, fordi effekten er uavhengig av intensjonen. Kanskje var det lite gjennomtenkt – men nå har han fått tid til å tenke og reflektere over kritikken.
Ikke blitt gjort siden 1945
Mange har reagert sterkt på uttalelsen. Norsk-israelske Shlomi Ruimi, som jobber i kulturbransjen, sier: «Hvorfor skal jeg eller andre med røtter i Israel lide for storpolitikken? Dette burde ikke ramme meg, det er jo ikke jeg som springer rundt med gevær og skyter.» Redaktør i avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, kaller Gamals utspill for «ekstremisme».
De siste tiårene har de israelsk-palestinske grenseovergangene blitt stadig strengere. Når palestinere og israelere ser hverandre sjeldnere, blir fiendtligheten bare større. En boikott av israelsk kultur vil bare bidra til ytterligere polarisering.
Vi ser altså nå en splittelse som ikke tjener noen. I slike tider er kulturen ekstra viktig som en samlende og mobiliserende kraft. Boikott bør norsk kulturliv derfor være fundamentalt og prinsipielt kritisk til.
Når Omar Samy Gamal oppfordrer kulturinstitusjoner avhengig av egen velsignelse til å ta stilling i høyst politiske spørsmål, misbruker han sin egen makt.
Det er helt legitimt å være kritisk til Israels politikk og krigføring. Men man kan ikke kreve at alle andre skal mene det samme som deg. Det er autoritært.
Og når man beslutter å utestenge jøder fra kulturlivet, er vi over i et meget farlig spor. Det har ikke blitt gjort i Norge siden 1945.
