I kulissene av Israel-Palestina-konflikten utspiller det seg en digital krig på norske sosiale medier. Unge politikere er frontlinjesoldatene, og forenklet mediedekning tenner polariseringen og nærer jødehat. Det er på høy tid å holde de unge stemmene til ansvar på plattformer som Tiktok og Instagram.
Når mediene reduserer den komplekse konflikten til et ensidig bilde, blir samfunnsdebatten preget av polarisering med ødeleggende konsekvenser for den jødiske minoriteten. Det er på tide å endre spillereglene i norsk mediepraksis, spesielt på sosiale medier, for å gi rom for en balansert og kunnskapsbasert fremstilling av konflikten.
Les også: Er Norge dobbeltmoralsk overfor Russland og Israel? Etikkprofessoren svarer
En viktig påvirkningskraft
Undersøkelser viser at flertallet av norske jøder ønsker en nyansert mediedekning som rommer ulike perspektiver og plasserer konflikten i dens rette kontekst. Overraskende nok opplever 60 prosent at dagens mediepraksis ikke klarer å møte disse kravene, noe som demper viljen til å delta i samfunnsdebatten og i mange tilfeller får dem til å skjule sin jødiske identitet.
Unge politikere, spesielt de som er aktive på sosiale medier, er nå aktører på en digital slagmark der informasjon og meninger formes og spres. Sosiale medier er ikke bare en kilde til underholdning, men også et kraftsentrum for påvirkning. Etter fjorårets skolevalgkamp er det tydelig at spesielt Tiktok har blitt en prekær påvirkningskraft med stor innflytelse.
Det er kritisk at unge erkjenner ansvaret de bærer når de deler informasjon og meninger om konflikten. En ytring er ikke bare ord i luften, den former en kunstig sannhet som unge mennesker tilpasser seg og påvirkes av. Derfor er en faktabasert og balansert tilnærming avgjørende for å unngå å bidra til polarisering og jødehat.
Les også: Aksjonerte mot Israel under forestilling: – Problematisk
Handler ikke bare om jødene
I tillegg viser undersøkelsen at jødefiendtlige holdninger blir mer akseptert og utbredt.
Mange unge jøder nøler med å delta i samfunnsdebatten av frykt for negative konsekvenser. Når over 80 prosent blir «mer» eller «mye mer» pessimistiske til at det norske samfunnet sikrer grunnleggende friheter som beskyttelse mot trusler og trakassering, står vi ikke bare overfor et antisemittisk problem, men også et akutt demokratisk problem.
Derfor er det essensielt at unge politikere reflekterer nøye over makten de besitter på sosiale medier og sikrer at ytringene deres er faktabaserte, balanserte og respektfulle. En aktiv innsats må til for å motvirke den økende antisemittismen, og en holdningsendring blant unge kan være en sterk motivasjon for systemet til å reagere.
Politikere kan ikke lenger tillate seg å være naive og ignorere sammenhengen mellom deres holdninger til konflikten, ytringer og den økte antisemittismen. Alle indikasjoner peker på behovet for en forandring.
Det handler ikke bare om å beskytte den jødiske minoriteten, det er også nødvendig for å bevare demokratiske verdier og legge grunnlaget for en mer inkluderende og tolerant samfunnsdebatt.
