De ansatte ved Kode kunstmuseer og komponisthjem er for tiden sterkt bekymret.
Ifølge de tillitsvalgte har Kodes ansatte over flere år stått under høyt arbeidspress. Nå er museet i økonomisk krise, og må sette inn «drastiske grep». Ett grep kan være å avsette sin dyreste ansatt, som koster museet over 2 millioner kroner i året.
Pengene kunne vært godt brukt i en god museumsdirektør. Men på Petter Snares vakt har det ikke manglet på skandaler. I fjor sommer kunne nemlig Subjekt melde at flere ansatte på Kode opplever fryktkultur og mobbing fra ledelsen. Det var så ille at folk gråt på jobb, fortalte én. Allerede i 2019 varslet et av verneombudene om arbeidsmiljøet.
Kode ble av Arbeidstilsynet blant annet bedt om å foreta en risikovurdering av «mobbing», «trakassering» og «høyt nivå av rollekonflikter». I juni i fjor ble det vedtatt at Kode har brutt arbeidsmiljøloven på flere punkter.
Petter Snare prøvde å berolige med at museet har nulltoleranse for mobbing. Vi tviler ikke på hans gode intensjoner, men de hjelper lite om man ikke klarer å faktisk gjøre noe med problemene. Når økonomien heller ikke gis den oppmerksomheten som er nødvendig, begynner det å spøke for topplederens kontrakt.
Og når vi nevner kontrakten til Snare, så er det visst noe alvorlig som skurrer ved den også.
Les også: Vil ikke svare på spørsmål om mobbing, trakassering og fryktkultur
Åremål er fornuftig
I desember i fjor skrev Subjekt at ansettelsen av Kode-direktøren «er stikk i strid med museets egne vedtekter».
Vedtektene sier at direktøren ansettes i en tidsbegrenset kontrakt. Dette nevnes ikke med ett ord i Snares kontrakt. Mystisk.
Tidligere styreleder, Henning Warloe, kunne fortelle at det var intensjonen å ansette Petter Snare på et åremål på seks år, noe museet også kommuniserte i pressemeldingen da Snare ble ansatt i 2017. Warloe er usikker på hvem som er ansvarlig for glippen, mens Snare mener det hele er en misforståelse, og at han skal ha fast jobb.
Kommunen måtte til slutt gi Kode beskjed om å følge egne vedtekter. Bergen kommune ville ikke høre på nåværende styreleder, Anne-Grete Strøm-Erichsen, som ønsket å endre vedtektene. Hun er nemlig fornøyd med Snare, og ønsker at museet skal kunne beholde ledere så lenge de ønsker.
Kommunene mener det er en god grunn til at åremål er det vanligste for toppsjefer i store museer som driftes av stat og kommune. Det er vi helt enige i. Åremål kan bidra til å forhindre maktkonsentrasjon, nepotisme og maktmisbruk i det offentlige.
Likevel ble det hengende i luften hvilke konsekvens dette ville ha for Snares situasjon. Vi har et forslag. Direktøren burde gå. Snarere enn snarest.
Les også: Ber om 127 millioner til å pusse opp historisk villa
Ønsketenkning
Petter Snare har styrt skuten i over seks år. Det er både lenger enn hans intenderte åremål er, og mer enn nok tid til å vise hva han er god for. Hadde han vist eksepsjonelt lederskap, skulle vi ikke sagt noe – selv om kontrakten hans skurrer. Situasjonen er imidlertid en ganske annen.
Snare har år etter år klagd på at museet ikke får nok penger fra staten, og Kode risikerte konkurs tilbake i 2020. Selvbildet har ikke blitt matchet av hverken rød-grønne eller blå regjeringskonstellasjoner. Og Snare kan gjerne mene at Norges nest største kunstmuseum blir tilsidesatt i statsbudsjettet, men han kan ikke legge opp sitt eget budsjett basert på hva han skulle ønske han hadde å rutte med.
Styret bestemmer hvem som er direktør for Kode. Men det kan hende vi står i en situasjon der konkurs er det eneste som kan velte Snare, som virker å ha ubegrenset tillit hos nåværende styre. For en kontrakt er visst en kontrakt, selv om den bryter vedtektene. Hvis ikke styret gjør noe, bør Snare kjenne sin besøkelsestid og gå av, mens han fortsatt har noe ære i behold.
På Subjekts årlige kåring av kulturlivets mektigste, Subjekt 100, kom Petter Snare i fjor på 75. plass. Ved neste kåring er vi ikke så sikre på om han kommer med på listen.
