«Vi vil be regjeringen om å instruere NRK til å ta initiativ til å utestenge Israel av MGP».
Dette skrev Sosialistisk venstreparti (SV) i en pressemelding til Aftenposten i anledning lørdagens finale i den norske Melodi Grand Prix på NRK. Snart skal statskanalen vise den europeiske finalen, Eurovision Song Contest, der Israel er med.
Aftenposten stusset, og det med god grunn. Regjeringen har da ikke for vane å styre NRKs redaksjon? De kontaktet professor i medievitenskap, Gunn Enli, som mente forslaget var «veldig umusikalsk» og «ytterst alvorlig».
Hun påpekte, helt korrekt, at dette bryter med «armlengdes avstand»-prinsippet, altså at politikere skal holde seg unna NRKs redaksjonelle beslutninger.
En viktig grunn til at NRK nyter stor tillit i befolkningen, er at kanalen oppfattes som uavhengig fra Norges politisk valgte ledere. Det er NRK-redaktøren som bestemmer hva mediehuset skal gjøre, ikke politikerne.
Så hva i alle dager tenkte SV på?
NRKs dilemma
Da Aftenposten kontaktet SV-leder Kirsti Bergstø for å spørre henne ut, fikk de beskjed om at budskapet i pressemeldingen var blitt endret.
Selv om slik politisk kontroll av medier har vært helt vanlig i sosialistiske stater, må vi nesten ta lederen på ordet når hun sier at hun ikke mente at regjeringen skulle instruere NRK likevel. Pressesjef Martin Grüner Larsen tok på seg skylden. Han hadde visstnok misforstått Bergstø, og «tok for hardt i» da han hastet ut pressemeldingen under MGP-finalen.
SV endret senere forslaget til at «Stortinget ber regjeringen om å klargjøre overfor NRK at dette har de handlingsrom til å gjøre». Partiet mener nemlig at NRK har uttalt seg uklart når de har sagt at de ikke kan ta initiativ til en boikott, fordi de «er en allmennkringkaster, ikke en politisk aktør».
Til Aftenposten skriver underholdningsredaktør i NRK, Charlo Halvorsen, følgende:
«NRK må forholde seg til et eventuell flertall på Stortinget for en boikott av Israel.» Juridisk direktør Olav Nyhus sier at det er en klar forskjell på dét og et vedtak om å instruere NRK.
Dette har NRK rett i, men uttalelsene viser også at NRK ikke er så uavhengige som medier burde være. De sier rett ut at et flertall på Stortinget kan bestemme at de skal boikotte Israel, fordi da er den politiske beslutningen tatt av noen andre enn dem selv.
Hvorfor kan ikke bare NRK si at de ikke ønsker å boikotte Israel fordi boikott strider med NRKs rolle?
Flaks vi har flere medier enn NRK.
Alle arenaer er ikke politiske
«Før israelere og palestinere ser mer enn en «ansiktsløs fiende», vil det aldri bli fred», skrev den palestinske skribenten Samir El-Youssef i avisen The Guardian på mandag.
Det er et godt poeng, som burde inspirere norske boikott-aktivister.
Vi burde ikke undervurdere kulturens samlende egenskap midt oppe i det hele. Det er i situasjoner som nå prinsippene settes på prøve.
Subjekt var også kritisk på lederplass da den gang Oslos kulturbyråd og ordførerkandidat for SV, Omar Samy Gamal, i oktober ville at Oslo skulle boikotte israelske kulturutøvere. Vi påpekte da at det ikke var riktig å la israelske kunstnere og artister lide for storpolitiske avgjørelser. Dessuten er det en linje som vanskelig kan følges: Hva da med representanter fra Afghanistan, Pakistan, Saudi-Arabia, Kina, Nigeria, USA, Iran?
For ikke å snakke om palestinere, som har valgt Hamas til å styre på Gaza. Dét er en organisasjon som ønsker folkemord på jøder og som 7. oktober 2023 utførte den største massakren av jøder siden Holocaust.
Verdens eneste jødiske stat har fiender på alle kanter. Dette betyr ikke at statens voldsbruk nødvendigvis kan forsvares, eller at Israel ikke burde bytte ut nåværende, ytterliggående politiske ledelse med en som i større grad vektlegger dialog og forsoning fremfor hevn.
Det betyr imidlertid at det er helt galt å sette likhetstegn mellom kulturboikott av Russland og Israel, slik SV gjør. Også da mange toneangivende stemmer i kulturlivet ønsket boikott av russiske utøvere, var vi i Subjekt kritiske. Subjekt er på lederplass prinsipielt kritisk til boikott da dette er motsetning til dialog.
Alle arenaer er ikke til for det politiske. La heller MGP og ESC være arenaer der folk møtes og ser hverandre som mennesker, til tross for uenigheter mellom stater og utøvere. På den måten kan det være en motvekt til politikken og krigen som tar opp oppmerksomheten vår i alle andre dager.
Før israelere og palestinere ser mer enn en «ansiktsløs fiende», vil det aldri bli fred.
