«Sexarbeid er åpenbart et feministisk spørsmål» uttalte fotograf Iselin Kristiansen til Subjekt nylig.
I protest mot at flere i kvinnebevegelsen ikke lar sexarbeidere komme til orde, har hun opprettet en utstilling med tittel «Sexarbeidere er mennesker, for faen». Navnet stammer fra skriften på en plakat som ble angrepet og ødelagt i 8. marstoget i 2020.
Kristiansens ønske om å rive ned fordommene er prisverdig. For det er ikke tvil om at kvinnebevegelsen har et anstrengt forhold til kvinnene som ønsker å selge sex – sexarbeidere. Grunnen til dette er en ideologi som definerer disse kvinnene som ofre som utnyttes av menn både på tilbuds- og etterspørselssiden. Sexarbeidere som ikke passer inn i dette bildet, slår hull på mytene og får dermed ingen plass i dagens kvinnebevegelse.
En av parolene i årets tog er «Prostitusjon er vold mot kvinner – styrk sexkjøpsloven». Den gir lite mening i møte med realiteten sexarbeidere møter i dag.
Les også: Nordmenn trenger bedre emosjonell kompetanse
Loven fungerer dårlig
Vi har allerede lover som forbyr hallikvirksomhet, menneskesmugling, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Heldigvis. Og kvinnebevegelsen skal ha en stor del av æren for at Norge nå er et mye tryggere land for kvinner.
Men er Norge er trygt land for kvinner som selger sex? Er vi et tryggere land for disse kvinnene nå enn for 15 år siden? Nei og nei. I 2009 ble sexkjøpsloven vedtatt, mens Arbeiderpartiet styrte landet sammen med SV og SP.
Motivet var godt. Knapt noen ville vært likegyldige til om sin egen datter begynte å selge sex for å tjene til livets opphold. Det er likevel ikke åpenbart at kriminalisering er svaret. Å involvere politiet skaper alltid uintenderte konsekvenser.
Det er i dag bred konsensus om at loven går utover sexarbeidere. Grunnen er så enkel som at handlene nå foregår mer i det skjulte, hvor vold mot og utnyttelse av sexarbeidere er lettere å komme unna med. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen gjør at sexarbeidere ikke kan selge sex trygt i egne bordeller og at folk som i dag stiller trygge lokaler til disposisjon, kan bli straffeforfulgt. En konsekvens er at sexarbeidere kan være redde for å kontakte politiet dersom de utsettes for vold, voldtekt eller ran.
Les også: Noen menn er bare kjipe, uten at det handler om at du er kvinne
Norge er ikke en politistat
Det er flere ganger blitt dokumentert at vold og annen kriminalitet mot sexarbeidere har økt etter innføringen av forbudet.
Dette er grunnen til at avkriminalisering av sexkjøp støttes av det medisinske tidsskriftet The Lancet, Amnesty International og Verdens helseorganisasjon. I VG i 2019 skrev tidligere sexarbeider Hege Grostad at «sexarbeidere og sexkjøpere har like mye krav på å ha en god seksuell helse som alle andre som deltar i samtykkende seksuell aktivitet». Verdens helseorganisasjon definerer god seksuell helse blant annet som som «frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon». Forbudet forhindrer dette.
For rundt to år siden leverte Straffelovrådet NOU 2022: 21 «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten» til justisminister Emilie Enger Mehl (SP). Der anbefaler de å fjerne sexkjøpsloven. Som de skriver: «Å inngå en avtale om seksuell omgang og seksuell berøring under forutsetning av at den ene parten yter et gode, er innenfor det den enkelte er fri til å bruke sin seksuelle selvråderett til».
Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm har også påpekt at sexkjøpsloven passer dårlig på nye typer sexkjøp. De som selger seksuelle tjenester via Onlyfans, sugar dating-nettsider eller andre moderne metoder, der transaksjonene ofte er i en gråsone, slipper unna. Ofte er det altså de mer ressurssterke som kommer unna med å selge seksuelle tjenester.
Det er på tide for moralisme og ideologi å tre til side. Norge er ikke en politistat, og problemer som ikke innebærer vold og tvang løses ikke alltid best av politiet. Nå må politikerne fjerne hindringene for at sexarbeidere selv kan organisere seg og arbeide i trygge omgivelser. La dem starte sine egne bordeller.
Også kvinner som selger sex, har rett på en hverdag hvor arbeidsmiljøloven gjelder. Det er på tide med en mer liberal kvinnebevegelse.
