Det florerer av bekymring for manipulerte videoer (deep fakes) og kunstig hevnporno, med god grunn. Deling av nakenbilder på nett, uten samtykke, har lenge vært et voksende problem, i takt med mengden 4K og 4G vi har i lommen.
Nå som det ikke lenger er nødvendig å faktisk ta bilder selv for å dele dem videre, kommer problematikken til å eksplodere.
Et av eksemplene NRK nylig skrev om, var en 14-åring som var utsatt for digitalt overgrep. En veldig trist skjebne, som snart er én av titusener. Uansett hvor forsiktig man er som privatperson, finnes det ikke lenger noen beskyttelse mot at andre får tilgang til digitale fremstillinger av din kropp. Dette er noe samtlige klasser på ungdoms- og videregående skole snart får erfare.
Les også: Russebuss stemples som kvinnefiendtlig. Ottar varsler om voldtektskultur
Hva er ekte?
Vi går en ekkel tid i møte, hvor dine medelever får fullmakt til å hyperseksualisere og offentliggjøre sine fantasier.
Flere og flere kommer til å føle på skammen av nakenbilder og -videoer som spres, og leve med knusende etterfølger. Politikere og foresatte kommer til å lete høyt og lavt etter løsninger, men denne utviklingen kan ikke effektivt stoppes. Eksempler på internetteknologi vi har klart å utradere, eksisterer ikke. I beste fall har vi klart å gjøre enkelte tjenester litt mer tidkrevende å finne. Tenåringer som vil, og de kommer til å ville, kan alltids finne frem disse verktøyene.
Det er så godt som uunngåelig at med tiden får alle følt på nakenbildeskammen. Og det er nettopp hit vi må komme. Vi må håpe og tro at vi kommer dit, for det er den eneste måten vi kan bekjempe skammen. Skam knyttet til nakenhet skapes av samfunn, ikke biologi. Vi skammer oss over vår nakenhet, fordi andre er bekledd. Og vi skammer oss over våre kropper, fordi vi har sett så mange kropper som er ubestridelig mer attraktive enn våre.
Frem til nå har linjene mellom faktiske og falske kropper vært uklare. Er det en ekte kropp? Hun har jo silikon og betakaroten. Har han en ekte sixpack? Den er jo photoshoppet og lyssatt. Vi har blitt tvunget til å sammenligne oss med dem som har gjort det til sitt virke å se bra ut. Et virke som er i ferd med å skrinlegges.
Grunnet produksjonskostnader og jakten på det ideelle er det ikke mange år til brorparten av reklamemodeller er genererte fremfor fotograferte. Dagbladet skrev nylig om influensere som fortviler, men vi har ingen bedre grunner for å beskytte deres livsgrunnlag enn vi hadde for telefonsentraloperatørene den gangen de ble automatisert bort.
Influensere på Instagram, pornoskuespillere, TV-kjendiser, alle skal genereres, og det overperfekte kroppsbildet vil oversvømme hverdagen vår.
Les også: Russens hovedstyre representerer ikke oss. De burde gå av
Tid for omstilling
De eneste reelle kroppene vi sitter igjen med da er de vi møter på gaten og de vi ser på trikken. I møte med dette kommer menneskehjernen til å gjøre det den gjør best: omstille seg.
Digital kropp er ikke lenger kropp, men noe som hører til en annen hjernelomme. Vi kommer til å forholde oss til det virkelige og det genererte som separate verdener. Vi klarer å skille mellom fakta og fiksjon, når vi ikke trenger tviler på om det vi ser på skjermen, er falskt.
Kroppspresset fra media opphører når media slutter å vise kropp vi må vurdere opp mot vår egen. Faktiske uoppnåelige kroppsidealer er sunnere enn kroppsidealer vi tror vi kan strekke oss mot. Samtidig vil skammen over genererte nakenbilder fordufte når alles nakenbilder er et tastetrykk unna.
Når alle er avkledd, er ingen avkledd, og det blir ikke lenger interessant, kult, eller rølpete å mobbe ved å vise noe alle allerede har tilgang på. Hva vi kan gjøre i mellomtiden, aner jeg ikke.
