Rocken er tilbake: Mer sexy enn noen gang. Greta Van Fleet tror sjangeren ble forsømt fordi den oppfattede rockestereotypien ble en klisjé. Nå får de anerkjennelse for å omfavne rocken på nytt – selv Robert Plant er fan.
Kritiske intervjuer er vanskelige å gjennomføre med fire kids født på slutten av nitttallet. Men sammen skaper medlemmene i bandet Greta Van Fleet fullkommen klassisk rock i den postfaktuelle tid. Det får en musikkjournalist til å skrike høyt, danse vilt, og puste lettet ut.
Danse vilt til Greta Van Fleet gjøres det også i Skandinavia, og i starten av november kommer bandet til Danmark og Sverige. De svenske billettene ble revet bort på en time, som førte til at konserten ble flyttet til et større lokale.
– Vi ser frem til å komme til Skandinavia for folketypen og den fredlige kulturen, sier de selv.
Gråt av Jimi Hendrix
Men først skal vi tilbake til start. Tilbake til Frankenmuth Elementary School i Michigan. Året er 2006. Jake Kiszka (10) sitter i klasserommet. Han går i fjerde klasse og har ingen anelse om at en hendelse som for alltid skal forme livet hans, venter et minutt frem i tid:
Det vil blant annet forklare hvorfor han i dag er gitarist i det mange mener er USAs største og beste rockeband siden den klassiske rockens storhetstid tok slutt, da punken kom i 1977.
Kiszika sitter ved pulten og stirrer ut av vinduet. Frøken Todd annonserer at det er en helt spesiell dag i dag. Det er Veteransdag. Læreren begynner å forklare viktigheten av merkedagen: Patriotisme, humanisme og frihet blir trukket frem.
Det er bare noen få sekunder til Jakes viktigste og mest livsforandrende musikalske opplevelse skal inntreffe. Frøken Todd begynner å spille musikk – en sang fra «hennes generasjon».
«Star-Spangled Banner» av Jimi Hendrix, fra hans opptreden på Woodstock fyller rommet:
– I utgangspunktet var det som om selve musikken forlot det mediet, og gjennomsyret hele rommet på tvers. Det var som om det var en tilstedeværelse som rørte meg, forklarer nå 22 år gamle Kiszka Subjekts musikkjournalist.
Han forteller videre hvordan tilstedeværelsen i klasserommet fikk den ti år gamle nakken til å stivne i gåsehud. Da han så seg rundt var det imidlertid tydelig at ingen rundt ham forstod hva denne musikken var, sier han i dag.
– Jeg var plutselig fylt med hensikt og mening, og jeg visste i det øyeblikket hva jeg skulle gjøre med livet mitt.
Han begynte å gråte. Midt i klasserommet.
– Det beveget meg. The Blue Angel Jets fløy over hodene våre, og jeg fløy sammen med dem, sier han.
Omfavnet av «alle»
Sammen med tvillingbror Joshua «Josh» og lillebror Samuel «Sam» Kiszka (vokal, bass og keyboard) og trommis Daniel «Danny» Wagner, som ble tatt inn i varmen i utgangen av 2013, har Jake vært med å vekke rocken til live igjen med bandet Greta Van Fleet.
Og det er tilsynelatende flere som har savnet lydbildet de serverer:
I skrivende stund har gutta over to millioner månedlige lyttere og over 100 millioner avspillinger på Spotify. Rolling Stone Magazine har for lengst kastet seg over dem, og selveste Led Zeppelins Robert Plant nevnte tidligere i år GVF som et band han følger med på.
Uavhengig av hva slags sjanger du vanligvis sogner til, rommer Greta Van Fleet helstøpte musikalske talenter med gnist i dagevis. Det hele er heldekket «soul» og lidenskap, noe som er sjelden vare på ledende hitlister.
Opprinnelig ble de formet i 2012, men det skulle ta fem år før deres første år som profesjonelt band tok til. I 2017 var utsolgte konserter i Nord-Amerika og Europa imidlertid et faktum. Da debutalbumet «From The Fires» kom ut i november i fjor, hadde guttene allerede sikret seg to nummer én singler og to EP-er på topplisten hos amerikanske Radio Rock.
Låter som «Highway Tune» og «Safari Song» vekker deg til live, mens roligere rockeballader som «Flower Power» viser lyrisk styrke og får deg til å ønske å ta en lang kjøretur med din utkårede – med åpent tak vel å merke. De to coverlåtene «A Change Is Gonna Come» og «Meet On The Ledge» viser originalitet og manifesterer guttas musikalske muskler.
– Umusikalske tendenser
Da Subjekts musikkjournalist fikk bli bedre kjent med karene på nyåret, holdt de intenst på med innspillingen av albumet som ryktes å slippes i høst.
Trommeslager Danny sier at at komboen av konstant turnering og innspilling, og hvordan de har modnet som mennesker, har resultert i at deres sound har begynt å bli veldig tydelig for dem:
– På dette punktet i vår musikalske evolusjon, kan sounden vår best beskrives som en sammenslåing av forskjellige elementer som inkluderer blues, folk, soul, funk og R&B, uten å eskludere psykedeliske- og world-komponenter. I tillegg til rock n’ roll i seg selv.
– Vi legger virkelig alt vi har i å spille inn musikk og spille live. I think that translates through the speakers out into the air, sier Sam.
– Hvorfor tror dere rock n’ roll har vært i bakgrunnen en stund nå?
– Det er det sikkert mange grunner til, men jeg antar at det hovedsakelig er fordi folk synes å blindt følge radiokart og trender. Hvis en musiker er interessert i å ha en karriere i musikkbransjen, er de gjenstand for å følge disse musikalske tendensene, og de ender opp med å skape det de tror vil være populært, sier Jake.
Han mener mange musikere har gått i retning av popmusikken som spilles på radio, istedenfor å gjøre ting på sin egen måte.
– Kunstneren bør være tro mot sin egen musikalske preferanse, da vil også deres kreasjoner bli ærlige og sannferdige, legger han til.
Jake tror også at rocken kan ha havnet i baksetet på grunn av sin manglende betydning for de yngre generasjonene:
– Muligvis begynte folk å forsømme rocken fordi den oppfattede stereotypen – rockestereotypien – ble en klisjé.
Gitaristen håper imdilertid at Greta Van Fleet kan være med på å endre dette.
– Det er vår generasjon sin tur til å utvikle rock n’ roll, ikke å nødvendigvis se bort ifra det.
– Gjenoppliving av genuin musikk
Etter at undertegnede har spilt «From The Fires» på repeat i et drøyt år, har en bitt seg merke i fjonge lyriske verk («she’s a lantern in the night/she’s out of sight»). Men det som gjør lyrikken i en Greta Van Fleet-sang er ikke et enmannsverk.
– Det er vanligvis ikke en spesiell formel når det gjelder skriveprosessen vår, sier Danny, som personlig foretrekker det på den måten:
– Det holder skrivingen vår organisk. Til syvende og sist bidrar vi veldig likt i skrivingen. Ideer kommer fra alle fire hjørner, og møtes i midten. Det er det som gjør en Greta Van Fleet-sang.
– Dere har tidligere sagt i et intervju med Billboard at dere «lever i gjenoppblussen av rock». Hva mener dere med det?
– Akkurat nå gjelder det for vår generasjon til å reflektere over musikk som ble opprettet i en tid hvor musikk var sannferdig og var tillagt langt mer følelsesmessig vekt. Det kan være gjenoppliving av genuin musikk laget av musikere som setter pris på betydningen av musikerne som formet den sjangeren. I dette tilfellet er det forhåpentligvis begynnelsen på gjenfødelsen av rock n’ roll, sier Jake.
– En tidløs elskerinne
– Hva er deres største kilde til inspirasjon?
– Vi har selvfølgelig våre musikalske påvirkninger som inspirerer musikken vår, men vi har også de tingene som utgjør hvem vi er som kunstneriske mennesker. Mye som oversettes i musikken som inspirerer oss, er budskapet om fred, kjærlighet og enhet. Det er vår største inspirasjon og det musikken utstråler, sier Jake og legger til:
– Det er mange forskjellige innflytelsessjangre i våre musikalske kreasjoner. Fra folkekunstnere som Joan Baez, Woody Guthrie, Joni Mitchell og Bob Dylan, til Blues-lydene fra Howlin ‘Wolf, Muddy Waters, Lead Belly, Lightnin’ Hopkins og Elmore James. Vi var omgitt av Blues da vi vokste opp. Også er det selvfølgelig Rock n’ Roll påvirkninger som Cream, The Beatles, The Rolling Stones og Crosby, Stills, Nash & Young.
– Spiller dere musikk fra en annen epoke?
– Jeg synes ikke vi spiller musikk fra en annen tid. Rock n’ Roll er en tidløs elskerinne og vil fortsette å gjennomsyre luftbølgene så lenge menneskelige sjeler streifer omkring jorden, svarer Sam.
Sammenlignet med Led Zeppelin
Greta Van Fleet har utallinge ganger blitt sammenlignet med Led Zeppelin i internasjonale medier. Særlig blir det trukket linjer mellom stemmeprakten til vokalist Josh Kiszka og Led Zeppelins Robert Plant.
I Mars uttalte Plant seg tøyeste og positivt om det unge bandet til australske Network Ten. «De er Led Zeppelin I», mente han.
– Sammenligningen med zeppelin påvirker ikke vårt arbeid. Vi spiller bare det vi ønsker. Av en eller annen grunn ser mange mennesker det som en negativ konnotasjon, mens når vi hører det, sier vi takk! Led Zeppelin er jo et av de beste Rock ‘n roll-bandene som noen gang har eksistert, mener Sam.
Fem kjappe med Greta Van Fleet:
– Vi har hatt #MeToo. Hvilken holdningskampanje vil dere helst se som den neste?
– Lys burde kastes over å promotere global oppmerksomhet rundt den forferdelige sexhandelepidemien som skjer over hele verden.
– Hva skulle dere ønske alle på deres alder tenkte over i disse dager?
– Det er nettopp det! Veldig mange i dag deltar verken med bekymring eller tanker om noen ting. Individualismen er i fare i våre dager. En bekymring som spenner over en hel genrasjon.
– Hva er det første dere hadde gjort som president i USA?
– Jeg hadde valgt noen andre enn meg selv videre til rollen, ettersom jeg er ute av stand til å styre et land på grunn av min manglende erfaring. Jeg er ikke politiker, jeg er musiker og en filosof, sier Jake.
– Hvorfor trenger verden rock?
– Rock n’ roll er frigjøreren av musikalske sjangre. Rock sier ting ingen andre sjangre kan. Det er en personifisering av alle andre elementer i musikk. Den er viktig fordi den gir en annerledes kombinasjon av utsikter i kulturen vår, og verden trenger det nå mer enn noen gang.
– Hva gjør en ekte rock n’ roller i dag?
– Sosial bevissthet gjør en rock n’ roller i 2018.
