Dette er ukens viktigste utstillingsåpninger

I søken etter et eget strøk

Å plassere objekter, plagg eller mennesker i omgivelser som likner en annen tid, kan fort bli avskrevet som en lettbeint gimmick.

For at det skal bli vellykket, må kontrastene være gjennomtenkt. Vi syntes Lars Stensli til tider har evnen til dette, men ikke alltid.  Fordi strøkene hans er så tydelig inspirert av Edvard Munch, blir landskapene og omgivelsene nesten automatisk plassert i fordums tid.

Det blir for enkelt når et moderne menneske tar seg en sigg i boblejakken eller skater rundt i de tilsynelatende fortidige landskapene. Derimot skal man ikke skjemte av Stenslis sans for form og farge. Der er han selvsikker, og det med god grunn.

Av det vi har sett, kan de fleste av Stenslis arbeider beskrives som maleriske godteposer. Mange av dem tilbyr en sterk visuell estetisk lyst, og man blir glad av å se hans pallett i flytende harmoni.

Per nå ferdigstiller Stensli maleriutdanningen i Antwerpen. Vi mener ikke å kritisere et kunstnerskap i utvikling. Derimot ønsker vi å poengtere vår begeistring for hans fargemessige pondus, og ønsker oss motiver med skarpere brodd.

Nå inntar han Galleri Duer – og mon tro hans interesser har tatt nye vendinger? Vi er spente.

Utstillingen åpner 27. mars.

Nytt tilskudd til gallerifloraen

I fjor åpnet det nye visningsrommet Kasematt i et omgjort tilfluktsrom under tatoveringssjappa bortenfor Bentsebrua. Der er det kun to meter under taket og ett kompakt rom. Den tredje kunstneren som får æren av å pryde lokalets fire vegger, er Aleksi Wildhagen, med utstillingen «Firkant.Øll.KubeMaleri».

Denne tilsynelatende enkle tittelen er samtidig kryptiske. Sammen med et totalt fravær av en deskriptiv utstillingstekst, er det vanskelig å anbefale dette som smaksdommer. Men Wildhagens tidligere maleri-utstilling på Van Etten ga mersmak. Dessuten er det viktig å vie oppmerksomhet til nye visningsrom, derfor får de plass i guiden. Desto flere visningsarenaer tilgjengelig i Oslo, desto færre kunstneriske albuer må knuffes.

Opplev Wildhagens arbeid under bakken og bidra til en voksende kunstscene i Oslo, på åpningen den 27. mars.

Florerende digital kultur

Ordknappe utstillingstekster er noen ganger forfriskende, på den måten at man ikke blir matet et forhåndsbestemt narrativ som former tolkningene. Andre ganger kan mangelen på informasjon etterlate tilskueren med en overveldende tillit.

Studentene bak utstillingen har valgt en mellomløsning som respekterer begge alternativene, og manet frem en tidsaktuell undersøkelse av digital forurensing.

Deltakerne har tatt utgangspunkt i ordet «Shovelware». Et samlebegrep for informasjon uten hensiktsmessig funksjon eller verdi. På folkemunne kan «Brainrot» sies å være beslektet. Grøtete masseprodusert underholdning som er innviklet i et ugjennomtrengelig nett av referanser eller frarøvet all meningsproduserende informasjon. I nyere tid har begrepet blitt brukt til å beskrive mer enn memer på nett.

Med dette bakenforliggende rammeverket forsøker kunstnerne å ta skrittet nærmere en voksende, ubeskrivelig digital masse. Det blir blant annet videoarbeider, 3D-printing og live KI-generering, samt en konstruksjon av stillas som er ment å tydeliggjøre en rød tråd. Dette lover godt!

Se hvordan de har valgt å utforme en krok av vår digitale samtid, på Akademirommet bak Kunstnernes hus den 28. mars.