NRK kom nylig ut med en analyse som viser at pornoen har blitt mer voldelig.
Artikkelen peker også på at de fleste unge som har sett porno, så det første gang før de var 13 år. Det er før de fleste av oss fikk seksualundervisning på skolen.
Dette har medført store konsekvenser både for vår egen psykiske helse og for samfunnet, men tiltakene er få.
Les også: Hårtransplantasjoner for menn må bli en del av familiepolitikken
Konsekvensene av porno
Hver dag lider jenter i stillhet. Historiene er mange, men de snakkes ikke om.
Jeg kjenner jenter som valgte påbygg istedenfor lærlingplass fordi de ble trakassert på utplassering. Mange kjenner noen som ble dopet eller voldtatt i russetiden. Jeg har også flere venninner som droppet ut av videregående fordi de ikke fikk hjelpen de trengte da de ble utsatt for overgrep.
Disse historiene får ingen plass på dagsordenen. Mine anekdoter gjenspeiler studiene. Voldtektstallene øker kraftig, særlig hos unge jenter, og omtrent halvparten av alle jenter i Norge har opplevd seksuell trakassering. Det er heller ikke ukjent at jenter føler seg presset til «røff» eller voldelig sex.
Vi jenter går dag for dag og venter på at det skal skje med oss eller enda en venninne. Det er ikke hvem som helst som utsetter oss for overgrep og seksuelle krenkelser. Det er han kjekke gutten i parallellklassen, det er han søte som jobber i kassa på Narvesen, eller han morsomme som selger oss litt billigere weed. Det er vanlige gutter på vår egen alder, og det er ikke så rart.
72 prosent av gutter i Norge mellom 13 og 18 år ser på porno, og som pornoanalysen til NRK viser, er pornoen ofte voldelig. Når guttene også i større grad føler på ensomhet og har psykiske vansker, er man nødt til å høre på fagfolkene, som sier at dette øker risikoen for at de begår seksuell vold.
Dette sier jeg ikke for å skambelegge gutter, for ansvaret ligger hos de voksne.
Les også: Problemer med ereksjon, relasjoner og avhengighet: Når går pornoalarmen?
Et oppgjør med voldtektskulturen
Unge har behov, og det er viktig at de blir møtt. Vi kan ikke forhindre at unge oppsøker informasjon om sex når seksualundervisningen er for dårlig og kommer for sent. Vi kan ikke forvente at unge får utviklet sine sosiale ferdigheter når fritidsklubben blir nedlagt og bussen ikke går. Vi kan ikke sitte og håpe på at unges psykiske plager går over av seg selv når ventelistene er lange og miljøarbeiderne er få.
Pornokulturen har ikke oppstått av seg selv, men av at velferdsstaten har sviktet. Hvor er velferdsstaten når vi jenter ikke kan føle oss trygge på skolen, på fotballtrening eller på jobb? Hvor er velferdsstaten når vi jenter må vente i månedsvis for å få hjelpen vi trenger? Hvor er den når voldtektssaker henlegges like fort som de blir anmeldt?
Konsekvensen av at man skyver voldtektskulturen under teppet, er at jenter må leve en hverdag preget av frykt. Det er vanskelig å komme med konkrete tiltak mot pornokulturen, nettopp fordi det er et kulturproblem. Ved å forhindre utenforskap vil man komme langt, men det er ikke bare-bare å få unge til å slutte å være mobilavhengige.
Det første skrittet må være at politikerne anerkjenner problemet. År for år ser vi i kommune- og statsbudsjettet at vi unge blir prioritert vekk fordi vi skal «effektivisere».
Hvor effektivt er egentlig et samfunn der fremtidens voksne er antisosiale og voldtekt er forventet?
