– Helt sykt å få prisen, sier Galvan Mehidi (37) til NTB.
Juryen kaller «Et takkebrev til Saddam» for «et mesterverk av historiefortelling og humor». Forestillingen, som hadde premiere i fjor høst, tar publikum med fra hans barndom i krigens Irak og flukten til et liv i Norge.
«Du har måttet navigere fordommer og finne «din» plass – og gjennom denne klisjeen tvinger du oss alle til å stille oss spørsmålet om hva som egentlig er «vår» plass», heter det videre i jurybegrunnelsen, som avsluttes med ordene:
«Som Shabana har du en evne til å ta de mest alvorlige temaer – krig, rasisme, utenforskap – og gjøre dem til noe som forener oss. Som vi kan le av i fellesskap, og gjennom latteren bli klar over dette fellesskapet».
Møtte henne aldri
Shabana-prisen deles ut i regi av Nettavisen og LIM – Likestilling, integrering og mangfold – til en person som i likhet med den avdøde komikeren og mullaløfteren utfordrer makt, bryter tabuer og fremmer ytringsfrihet, likestilling og mangfold gjennom kunst, ord og handling.
Tirsdag kveld var tredje gang den ble utdelt. Nominert var også Isalill Kolpus, Jonis Josef og Javad El Bakali.
– I tider og temaer preget av gravalvor er det viktig å hedre humoren, sa juryleder Anine Kierulf på forhånd.
– Jeg møtte aldri Shabana. Hun var veldig innflytelsesrik, og det var absurd å se en dame med pakistansk-muslimsk bakgrunn gjøre det hun gjorde. Det ga noe i underbevisstheten om at «jeg kan også», sier Galvan Mehidi.
Startet med tittelen
«Et takkebrev til Saddam» begynte med den smått absurde tittelen. Ifølge Mehidi kom den ut av det blå da han etter tolv år i NRK og åtte som podkaster, ønsket å lage et soloshow.
– Tittelen er en påminnelse til meg selv når jeg kan grave meg ned i hverdagslige grusomheter. Jeg har snakket en del om å ha en takknemlighet for å ha opplevd noe grusomt. Det å i det hele tatt eksistere er et privilegium – om man zoomer ut. Sånn er livet. Det ene øyeblikket ler du, det neste gråter du, sier han.
– I min familie, når vi har snakket om flukt og krig, så har faren min fortalt om det morsomme. Vi mennesker prøver å finne glede i det meste.
Han setter opp i soloshowet i Oslo i november igjen, samtidig som han er i ferd med å klekke ut et nytt.
– Jeg vet ikke hva som traff folk, jeg skulle ønske jeg visste det når jeg skal lage et nytt, ler Galvan Mehidi. Som tror vinklingen hans, som gjorde at publikum ikke nødvendigvis skulle føle noen skyld, gjorde utslaget.
I strupen på problemet
– Begynner du å ilegge en stor del av befolkningen skylden, så mister du dem – og da får du ikke snakket med dem. Du må påpeke problemene, men ikke peke på de enkelte. Noen ganger, når man som innvandrer snakker om urettferdighet, er det lett å fortsette å snakke om urettferdighet i Norge. Selv om den finnes, er den ikke i nærheten av hva vi opplevde der vi kom fra, sier han.
– Jeg vil understreke at selvfølgelig finnes det ignorante folk i Norge, men de universene vi kommer fra – det er ikke sammenlignbart. Klarte du å rømme fra Saddam, overlever du slike folk også, sier Mehidi og legger til:
– Skal du bygge broer, og få med deg alle, må du ikke gå i strupen på dem – men på selve problemet.
Les også: NRK positiv til gransking av Eurovision-stemmer etter Israel-sjokk
