Dette er månedens viktigste utstilligner

Skogens vesen

Kunstnerne på Galgeberg tar fatt på skogens vesen og er begge opptatt av farger.

Live Skaar Skogesal og Hanna Roloff har solid erfaring med tekstil som materiale. Skogesals figurasjon i billedvev gir inntrykk av et etablert karakterunivers. Det er noe eventyrlig ved dem. Vi ser et uttrykk som virker gravd frem over tid.

Roloff har sin egen vri. Med to tær dyppet i hvert sitt vann anvender hun både tradisjonelle tekstile og maleriske tradisjoner, med særlig bruk av kollasj som teknikk. Enkelte verk vekker assosiasjoner til Serge Poliakoff og hans komposisjoner fra 1900-tallet.

Kult!

Kjærlighetsbrev til byen

Jone Kvies tidligere arbeid vekket interesse hos oss. Store, karakteristiske skulpturer i alskens typer stein fremstilles på måter som gir inntrykk av at noe har skjedd eller kommer til å skje. Det ene balanserer på det andre, noe er i spenning eller står i kontrast til de øvrige elementene.

Særlig viktig er materialenes historie og omgivelsene de befinner seg i. Uttrykket er lokkende nok til å dvele ved, men uten en innføring kan arbeidene tidvis oppleves utilgjengelige.

Utstillingsteksten på hjemmesidene til OSL peker mot et slags indirekte portrett av Napoli, etter Kvies femårige opphold der. Det blir skulpturer i vulkanstein og marmor, forhåpentligvis med mer av de spenningene han er så god på å frembringe.

Gledelig gjensyn

Når et av Norges mest toneangivende kommersielle gallerier får nye lokaler, er det mange som følger med. Nå er det andre gangen STANDARD flytter, og denne gang til Briskeby.

Lokalene i Eilert Sundts gate 40 bærer dessuten en beslektet historie. I flere tiår var landets mest anerkjente rammemaker i samme bygg. Der kunst tidligere fikk sin innramming, skal den nå få hele rommet.

Åpningen markeres med en gruppeutstilling. Trolig blir det gamle travere og nyere arbeider galleriet kjenner godt.

Bevisste strøk

Inga Sund Hofsets malerier gir inntrykk av å romme noe som nesten ble sagt. Store, ensfargede strøk dekker over underliggende lag av detaljer, som om noe først ble malt frem og deretter skjult igjen.

Sporene etter disse beslutningene ligger fortsatt igjen i bildene. Resultatet kan minne om en dokumentert tankestrøm i form av maleri. Dette gir bildene et inntrykk av levd liv.

Visningen skjer i løpet av mars og krever en liten avtale på forhånd via kontaktinfo på Femtensesses hjemmesider.

Alle veier leder til…

Theodor Nymark har erfaring som både kunstner og kurator. Tidligere arbeid vi har sett vekker interesse. I dem rører det seg en skarp evne til overraskelse og sammensetninger av visuelle elementer som spiller på lag.

Når de ikke gjør det, er det selvsikkert og spenningene som oppstår leder videre. Nå har han hatt et opphold på den danske ambassaden i Roma, med fokus på byens bildekultur, arkitekturen der og relasjonen dem imellom.

Hvordan dette er manet frem i utstillingen hos Pachinko, vet vi ikke.

Spennende!