Full Pupp på Pomo – igjen

Måten Louise Bourgeois gjengir kvinnekroppen både oppblåst og flat, hard og myk, viser får meg til å tenke over hvor sinnsykt kleint det føles ut å ha en kropp til tider. (Foto: Uli Holz/Pomo.)
Måten Louise Bourgeois gjengir kvinnekroppen både oppblåst og flat, hard og myk, viser får meg til å tenke over hvor sinnsykt kleint det føles ut å ha en kropp til tider. (Foto: Uli Holz/Pomo.)
Louise Bourgeois blottlegger et levd liv som kvinne og mor. Jeg må advare, her blir det mye snakk om pupp, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Fakta Louise Bourgeois, «Echo of the Morning» stilles ut på Pomo fra 5. februar til 31. mai 2026
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Louise Bourgeois, «Echo of the Morning» stilles ut på Pomo fra 5. februar til 31. mai 2026

I utstillingen «Echo of the Morning» på Pomo blottlegges et levd liv som kvinne og mor.

Her får puppen snakke ut.

Jeg må advare dere. Nå blir det mye snakk om pupp. Og ikke på den sexy måten.

Kanskje er det bare jeg som ser det jeg vil se, men ved siden av å flexe store, institusjonelle muskler, er Pomo glad i pupp. Pablo Picasso, i deres forrige utstilling var åpenbart interessert i pupp, men antagelig av andre grunner enn Louise Bourgeois.

Annonse

Denne psykoanalytiske kunstneren levde i 97 år. Puppene hennes har litt av hvert å fortelle.

Les også: Veneziabiennalen vil ikke dele ut priser til Russland og Israel

Installation view, Louise Bourgeois – Echo of the Morning, PoMo, Trondheim, 2026. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim
Bourgeois ser ut til å være opptatt av kvinnekroppen og hvordan man som kvinne aldri får fred fra den. (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Musikalsk materialbruk

Røde gouache-malerier blør, gråter, maser og krever sin plass. De er ment som sentrum for utstillingen, og er nesten like slående som skulpturarbeidet hennes.

De naivistiske strøkene snakker stort sett like velartikulert som skulpturene kunstneren er kjent for. Hun har liksom absolutt gehør når det kommer til materialitet og formspråk.

Her demonstrerer hun fintfølelsen i klumpete marmor-puppe-landskaper, blødende maleri, sammenvokste tekstildukker, tekstiler fra hjemmet, monumentale metallbur og edderkopper.

Det er sjeldent pent, men derfor vakkert. En uglorifisert kvinnekropp og dens komplekse relasjoner.

Les også: På tide med åpenhet i Kulturrådet. Nå bør rådet selv ta ledelsen

Installation view, Louise Bourgeois – Echo of the Morning, PoMo, Trondheim, 2026. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim Left to right Louise Bourgeois, Child Devoured by Kisses, 1999. Private Collection c/o Xavier Hufkens Gallery, Brussels. Louise Bourgeois, The Feeding, 2007. Collection The Easton Foundation, New York.
Monteret ser ut som det kommer fra naturhistorisk museum, og er neppe tilfeldig. Mon tro det var en lykkelig slutt for de livløse vesenene inni. F.v.: «Child Devoured by Kisses» (1999) og «The Feeding» (2007). (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Lik og skade

«Her sjer det ut som at det e ein hoinn som har leika sæ» overhører jeg en mann humre, når han ser på tøybylten i konstruksjonen «Child devoured by kisses» (1999).

Verket ser ut som om det har levd et liv, og det har det jo. Tøyet kommer fra kunstnerens eget hjem, som i det meste av tekstilkunsten hennes. Resultatet her er to loete vesener viklet inn i hverandre.

En kjærlig omfavnelse, eller et kvelende fangenskap.

Denne motsetningen er gjennomgående:

To svære edderkopper som er centimeter fra å berøre hverandre. Ståpikken mot gravidmagen. Tekstildukker sydd sammen til én kropp.

Om de ønsker hverandre godt er uvisst, men vi blir minnet på at sårbarhet er et premiss for nærhet.

You gotta risk it to get the bisquit.

Les også: Flukten til Frogner

Louise Bourgeois, Peaux de lapins, chiffons ferrailles à vendre, 2006.Collection The Easton Foundation, New York. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim
Det er som om det indre avkles i utforskningen av det ytre. Louise Bourgeois, «Peaux de lapins, chiffons ferrailles à vendre», 2006. (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Rik kunst

Verk etter verk treffer spikere, og i bakhodet undrer jeg hvor gigantiske pengesekker som må til for å få til en så høy tetthet av kunstverk mange sikkert vil ha kloa i. Rik kunst i både kulturell og økonomisk forstand.

Det hele pakkes inn i en forutsigbar clean kuratering med tydelige rytmiske grep. Men iblant oppleves det som en estetisk prioritering på bekostning av kunsten.

Smale, høye skulpturer jeg gjerne vil gå rundt er stilt opp mot veggen og skjermet bak en tråd. Noen malerier henger så høyt opp at detaljene hviskes ut. På godt og vondt serveres det jo store porsjoner her. Mulig det har noe med saken å gjøre.

Les også: Samisk kunst dominerer. Er det så lurt?

Installation view, Louise Bourgeois – Echo of the Morning, PoMo, Trondheim, 2026. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim Left to right Louise Bourgeois, Eternity, 2009. Private Collection, New York. Louise Bourgeois, Spiral, 2009. Private Collection, Seoul. Louise Bourgeois, Lair, 1986. Private Collection.
Rytmen i utstillingen er behagelig, men iblant synes estetisk prioritering å gå på bekostning av kunsten. Hva gjør de maleriene så høyt opp på veggen? F.v.: «Eternity» (2009), «Spiral« (2009) og «Lair» (1986). (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Vi skal alle bli ei gammal kjerring

På et stort laken har Bourgeois brodert en klokke med ulike illustrasjoner ved hvert tall. Klokka går igjen i flere verk som en evig runddans av livets stadier.

Selv tilhører jeg en av de tidligste stadiene. Men som «Selfportrait» (2009) antyder, er det kortvarig.

Man skjønner tidlig at morsrollen, som man oppmuntres til gjennom lek og rosakodede dukkesett, egentlig er en loop av klesbretting og annet tidstyveri. Alternativt kan man bli en ensom gammal kjerring, mer usynlig i samfunnet for hver rynke man får.

Skjønnhetstyranni er løsningen. Å la seg objektivisere er da en måte å bli sett. Og å jobbe mot stadiene. Men også det tar sin tid.

Nylig avslørte en venninne at hun brukte tid på å klippe bindene sine på videregående så de skulle passe i stringtrusa. Og det finnes hudpleie for å motarbeide aldringstegn rettet mot barn. Ikke rart det går fort, dette livet.

Det er så mange måter å føle seg fanget på. I roller og systemer, ikke minst vår egen logikk. Bourgeois setter fingeren på det hele.

Les også: Når NRK gjør Norge dummere

Louise Bourgeois, The Reticent Child, 2003 (detail).Collection The Easton Foundation, New York. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim
«The Reticent Child» (2003) er som en tredimensjonal tidslinje. (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Melkespreng

Bourgeois døde i 2010, men treffer godt i en tid hvor patriarkat lever i beste velgående og fortsatt tjener på snevre skjønnhetsidealer – enten det er forkledd som looksmaxxing, clean girl aesthetic eller andre amerikanske begreper.

Det er også slående hvordan hun insisterer på kjønnsrollers banalitet, og utfordrer dem gjennom å blottlegge det vi holder for oss selv fordi vi skammer oss. Her er kroppen klein og sårbar, men med potensialet til å være friere.

Som tidligere bugner det inne i posthallen, men la gå. Det er da stadig full pupp i dette bygget. Mon tro om det snart blir melkespreng.

Les også: Når fjell blir så levende at de ønsker juridiske rettigheter

Installation view, Louise Bourgeois – Echo of the Morning, PoMo, Trondheim, 2026. © The Easton Foundation/VAGA at ARS/ BONO, Oslo 2026 Photo: Uli Holz / PoMo, Trondheim
Disse er fine. «Echo» (2007) er ektemannens avstøpte gensere. «The cold anxiety» (2001) minner om tvangspregede kleshauger som kan rase av det minste hysteri. Skulle bare ønske de ikke var stilt opp mot veggen, skjermet bak en tråd. (Foto: Uli Holz/Pomo.)

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom