Guttekollektivet Skovveien er virkelig i sitt ess når de lager lett poprock med fengende vokalmelodier. Nå er de ute med en slags konsept-EP om å flytte til Oslo, men ikke uten å gå seg vill.
★ ★ ★ ☆ ☆ ☆
I dag kom debut-EP-en «Et guttehjem» fra guttebandet og guttekollektivet Skovveien. Internt nok, er bandet oppkalt etter adressen de bodde i, i Oslo.
Som lyttere oppfordres vi introduksjonsvis til å «bli med Skov på tur», der EP-ens fem låter tar oss med fra Skovveien og til utestedet Blå, og trikken som siste vei hjem.
Det er ambisiøs historiefortelling, og bandet viser potensiale for å bli gode låtsnekkere. Det er det ingen tvil om at de kommer til å bli, men akkurat nå mangler de det siste preget som løfter dem opp dit de ønsker å befinne seg musikalsk.
Tekstene sirkler rundt det samme utgangspunktet, nemlig å være ung mann i starten av 20-årene som har flyttet til Oslo.
Alt dette gjør «Et guttehjem» til en form for konsept-EP, der første låta, «Skov», virker noe som en prolog for resten av reisen. (På samme måte som tittelsporet på «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band»).
Går seg vill
Skovveien er virkelig i sitt ess når de lager lett poprock med fengende vokalmelodier, og «Magadrag» er et høydepunkt. Det er litt rart at ikke den ble utgitt som singel, fremfor den mer seige «Blå» – en litt tyngre og mer utilgjengelig låt – som ikke helt lar seg kombinere med den lette og fengende poprocken de ellers spiller. Her går bandet seg vill.
Miksen senker låtene fra det de kunne vært. Det låter litt livløst og slapt, og selv om det er helt vanlig å ta opp instrumentene hver for seg, er det ikke så ålreit når det også høres slik ut.
Dette står likevel ikke i veien for inntrykket av at Skovveien kan være et karismatisk og godt liveband. Det er altså noe her, men kanskje aller mest, et uforløst potensial.
