Lukkk meny
Meny

Tronskiftet: Dette skjer nå

Dronning Mette-Marit og Kong Haakon. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Dronning Mette-Marit og Kong Haakon. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Nå iverksettes planene.

Kong Harald døde i dag klokka 6.35 på Rikshospitalet i Oslo. Etter dødsfallet ble det satt i gang et nøye planlagt varslingsregime. Aller først ble den nærmeste familien og statsmaktene varslet om dødsfallet. Samtidig som hele Norge ble varslet om dødsfallet, ble kongeflagget på Slottets tak firt på halv stang. Flagget på slottstaket er et […]

Kong Harald døde i dag klokka 6.35 på Rikshospitalet i Oslo. Etter dødsfallet ble det satt i gang et nøye planlagt varslingsregime. Aller først ble den nærmeste familien og statsmaktene varslet om dødsfallet.

Samtidig som hele Norge ble varslet om dødsfallet, ble kongeflagget på Slottets tak firt på halv stang. Flagget på slottstaket er et kommandoflagg, som symboliserer hvem som styrer landet. Da gikk det også ut en pressemelding om kongens død til mediene, og kirkeklokker skal ringe landet over.

Når kongen dør, blir kronprinsen automatisk ny konge, mens prinsesse Ingrid Alexandra blir tronfølger og får automatisk tittelen kronprinsesse.

Les også: Kong Harald er død

Annonse
Kong Harald Dronning Sonja Hagefest 2016 lesbiske homofile nordmenn jenter som elsker jenter gutter som elsker gutter Joakim Lindboe X Twitter viralt tar av
Kongen og dronningen inviterte til hagefest i 2016. Åtte år senere, tar kongens tale av på nett. (Foto: Svein Gj. Gjeruldsen/Det kongelige hoff.)

Statsmaktene varslet først

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie skal etter planen være dem som først ble orientert om dødsfallet utenfor kongehuset.

Så tilsier tradisjonen at statsministeren innkaller regjeringen til et ekstraordinært statsråd.

I dette møtet vil landets nye konge informere regjeringen om sin fars bortgang, samt hvilket kongenavn og valgspråk han vil velge.

Det er ikke automatikk i at kongen velger navnet kong Haakon VIII, han kan også ta andre navn. Inntil han har kunngjort hva det blir, vil han bli omtalt som Hans Majestet Kongen i det offentlige.

Når det gjelder valgspråk, velger kongen selv hva han vil ha. Kong Harald V valgte i sin tid samme valgspråk som sin far og bestefar: «Alt for Norge».

Så snart det ekstraordinære statsrådet er ferdig, går kommandoflagget til topps på slottstaket. Samtidig flagges det på halv stang på slottsbalkongen, for å signalisere at den forrige kongen er død.

Den sittende kongen vil også bestemme hvilke titler resten av kongefamilien skal ha, som for eksempel hans mor og hans ektefelle. Det kan også bli gjort endringer i navn. Titlene vil normalt kunngjøres etter det ekstraordinære statsrådet, men kan også komme på et senere tidspunkt.

Les også: «Lowkey monark, highkey rizz: 11 ganger Kong Harald aura-maxxet»

Prinsesse Ingrid Alexandra på sitt kontor. Handoutbilde fra Det kongelige hoff publisert 18.01.2022 i anledning Prinsessens 18-årsdag 21.01.2022. Bildet er kun til redaksjonell bruk, ikke for salg. (Foto: Ida Bjørvik, Det kongelige hoff.)
Nå er hun Kronprinsesse Prinsesse Ingrid Alexandra. (Foto: Ida Bjørvik, Det kongelige hoff.)

Kondolanser fra folket

Kongen vil også holde en tale til folket. Slottet vil kunngjøre når den finner sted, og den vil bli overført i alle medier.

Over hele landet flagges det nå på halv stang, og i alle kommuner og domkirker vil det bli lagt ut kondolanseprotokoller. Der kan folk skrive en siste hilsen og på den måten ta farvel med kong Harald. Ansvaret for dette påligger den enkelte kommune og domkirke.

Det vil være åpne kirker over hele landet helt fram til gravferdsdagen.

Det vil også bli lagt ut en digital kondolanseprotokoll på kongehusets nettside, der alle kan legge inn en siste hilsen til kong Harald.

Les også: Barker sammen om Marius Borg Høiby

Edsavleggelse

Grunnloven slår fast at den nye kongen så snart som mulig må dra til Stortinget for å avlegge sin ed for Stortinget.

Eden er nedskrevet i loven og lyder som følger: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

I løpet av de neste dagene vil kong Haralds båre bli plassert i Den røde salong på Slottet. Riksregaliene vil bringes til Oslo for å følge båren.

Etter noen dager blir båren og riksregaliene overført til Slottskapellet, der det åpnes for at publikum kan defilere forbi.

Kadetter fra Forsvarets tre krigsskoler, Krigsskolen for Hæren i Oslo, Sjøkrigsskolen i Bergen og Luftkrigsskolen i Trondheim, står æresvakt rundt båren i Slottskapellet.

Sørgegudstjenester

Sørgegudstjenester for avdøde kong Harald vil bli holdt enten førstkommende søndag eller førstkommende onsdag. De vil bli holdt klokka 11 i alle landets domkirker utenom Nidarosdomen i Trondheim, som skal ha sørgegudstjeneste klokka 17. Denne og sørgegudstjenesten klokka 11 i Oslo domkirke vil overføres i mediene.

Det kongelige hoff har sammen med regjeringen ansvaret for gravferden. I praksis har Utenriksdepartementet (UD) mye av ansvaret for å tilrettelegge for denne, inkludert tilrettelegging for pressen de neste dagene.

Det er ventet mye tilreisende presse til hovedstaden i forbindelse med gravferden. Et stort logistikkapparat ledet av UD settes dessuten nå i sving for å tilrettelegge både for utenlandsk presse og alle tilreisende gjester til begravelsen.

Gravferd: seremonier og prosesjon

På selve dagen starter gravferden etter planen med en privat stund i Slottskapellet for de aller nærmeste.

Så åpner hovedporten på Slottet, og det blir sørgesalutt på 21 skudd fra Akershus slott.

Kongens båre blir så fraktet i en stor prosesjon fra Slottet til Oslo domkirke. I prosesjonen deltar familie, representanter fra det offentlige Norge og en rekke gjester fra inn- og utland. Langs ruten vil soldater fra alle forsvarsgrener stå oppstilt. I Domkirken blir det gravferdsgudstjeneste.

Etter seremonien i Domkirken blir det ny, mye mindre prosesjon som følger båren til Akershus slottskirke. Her blir det en privat seremoni. Denne er i utgangspunktet for familien, europeiske kongelige og noen få representanter fra det offisielle Norge.

Stedt til hvile

Krypten under Akershus slottskirke er kongens siste hvilested. Etter seremonien i Slottskirken der kong Harald stedes til hvile, skytes det dobbel kongesalutt fra Akershus slott. Alle flagg som har vært på halv stang over hele landet, skal heises til topps.

Kongeskipet Norge gir fløytesignalet «pip over», som til vanlig betyr at kongen har forlatt skipet. Nå gis det for å markere at vår gamle konge har forlatt oss.

Kongen skal stedes til hvile i en sarkofag i krypten på Akershus slott, slik tradisjonen er. Her ligger kong Haakon og dronning Maud i en dobbeltsarkofag og kong Olav og kronprinsesse Märtha i en annen.

Etter gravferden kjører en kortesje med kongefamilien og de andre gjestene tilbake til Slottet. Kortesjen følger samme rute som prosesjonene har fulgt. Langs rutene står ennå soldatene fra Forsvaret oppstilt. Når alle i kongens følge er innenfor Slottets port, begynner forsvaret å marsjere tilbake til festningsplassen på Akershus.

Den nye kongen og hans familie vil nå komme ut for å hilse til folket fra Slottsbalkongen, der flagget er heist til topps. Det vil bli orientert nærmere om tidspunktet for dette.

Det blir deretter en mottakelse for deler av det offisielle Norge og utenlandske besøkende, familie og andre gjester som er kommet i begravelsen.

Signing og signingsferd

Tidligere fastslo Grunnloven at den nye kongen måtte krones og salves i Nidarosdomen, men dette kravet ble fjernet i 1908.

Både kong Olav og Kong Harald ble signet i Nidarosdomen og mottok Guds velsignelse over sin kongsgjerning noen måneder etter at de tok over. De ble ikke kronet.

Etter signingen følger vanligvis en signingsferd, som er en lengre reise rundt om i landet for å markere tronskiftet.

Skikken med å dra på en rundreise i landet i forbindelse med signingen går tilbake til kongene i middelalderen, som lot seg hylle på de ulike tingene rundt om i landet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM