Lukkk meny
Meny

Nektes familiegjenforening med sine fem barn. Årsak: Polyekteskap

Illustrasjonsfoto: Bildet viser en mann med flere koner, men ikke personene i denne saken. Faren i saken er anonymisert av domstolen. (Foto: The Australian.)
Illustrasjonsfoto: Bildet viser en mann med flere koner, men ikke personene i denne saken. Faren i saken er anonymisert av domstolen. (Foto: The Australian.)
En innvandrerfar ville ha barna sine til Europa. Men staten i hans nye hjemland ga et ultimatum: Skill deg fra kone to og tre, eller la barna bli igjen. Europas mektigste domstol støtter avgjørelsen.

Familiefaren hadde giftet seg med tre koner i Jemen før han kom til Nederland i 2018. Året etter fikk han asyl, og søkte umiddelbart om å få sin første kone og alle tretten barna til seg. Da delte nederlandske myndigheter familien i to. Kone nummer én og hennes åtte barn fikk komme. Mens de fem […]

Familiefaren hadde giftet seg med tre koner i Jemen før han kom til Nederland i 2018.

Året etter fikk han asyl, og søkte umiddelbart om å få sin første kone og alle tretten barna til seg.

Da delte nederlandske myndigheter familien i to. Kone nummer én og hennes åtte barn fikk komme.

Mens de fem barna til kone nummer to og tre ikke fikk komme. Det var familiefaren særdeles lite fornøyd med.

Annonse

Det skriver den amerikanske jus-avisen Courthouse News Service.

Les også: Hvorfor ikke gå naken på jobb?

Poly flagg. (Foto: Etsy.)
Poly-flagget ble laget av Jim Evans i 1995. Blått symboliserer åpenhet, rødt kjærlighet, svart solidaritet med dem som må skjule forholdene sine. Den greske bokstaven pi i midten står for uendelig kjærlighet. (Foto: Etsy.)

Han valgte konene

Løsningen staten tilbød, var enkel på papiret:

Skill deg fra kone nummer to og tre, så blir gjenforeningsreglene enklere å oppfylle.

Bakgrunnen er at EU-regelverket sperrer for å hente en ny ektefelle til landet når man allerede bor med én der, og åpner for å avslå barn fra andre ekteskap.

Med bare én kone igjen ville faren fra Jemen trolig stått langt sterkere juridisk. Han sa imidlertid nei til statens forsalg.

Ifølge dommen fryktet han at en skilsmisse ville stigmatisere de to andre konene og legge press på dem om å gifte seg på nytt.

De to konene hadde selv ingenting imot at barna reiste til faren.

Ekteskapene besto, og barna ble igjen. Faren ville ta saken rettens vei.

Les også: 88 prosent av muslimske jenter nektes sex før ekteskap

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (Foto: Wikipedia.)
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen holder til i Strasbourg i Frankrike. (Foto: Wikipedia.)

Enstemmig nei fra Europa

Saken endte i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, der faren fra Jemen hevdet avslaget brøt med retten til familieliv.

Tirsdag kom svaret. Det ble et enstemmig nei.

Domstolen anerkjente hans juridiske bånd til barna, men slo fast at slike bånd ikke garanterer gjenforening i et bestemt land, særlig ikke når innvandringskontroll veier tungt.

Polygami er dessuten forbudt uten unntak i alle Europarådets medlemsland.

Praksisen i Norge er den samme. En studie fra Institutt for samfunnsforskning i 2024 viser at rundt 1.400 barn med norsk statsborgerskap lever atskilt fra far på grunn av polygame forhold.

Les også: Muslimske trossamfunn tier om homofili. Likevel forsvarer regjeringen 300 millioner i statsstøtte

Nicole Stybnarova. (Foto: Bakala Foundation.)
Nicole Stybnarova er assisterende professor i jus ved Copenhagen Business School. (Foto: Bakala Foundation.)

Kvinnene blir oversett

Flere juseksperter har reagert på dommen.

Nicole Stybnarova, assisterende professor ved Copenhagen Business School, mener regelverket som skal beskytte kvinner i polygame ekteskap, i praksis overser dem fullstendig.

– Kvinnenes stemmer i disse sakene er påfallende oversett, sier hun, og tror en bedre løsning ville vært å la kvinnene selv komme til Nederland og bli økonomisk uavhengige – slik at valget om ekteskapet faktisk blir deres eget.

Susan Rutten ved Universitetet i Maastricht mener utfallet kunne blitt et annet om barna fortsatt bodde i Jemen fremfor Tyrkia, hvor mødrene og barna har migrert til.

Les også: Moss pride møtte storm av «transfobi»-anklager. Nå endrer de programmet

Amsterdam. (Foto: NTB.)
Hovedstaden i Nederland, Amsterdam. (Foto: NTB.)

Søkte aldri om å få konene hjem

Faren fra Jemen sin andre kone kom for øvrig selv til Nederland med sine barn og fikk asyl i juni 2025 – uten at det endret domstolens vurdering av de fem barna. Dette skjedde nemlig etter at rettssaken var påbegynt.

Dommen er ikke rettskraftig. Begge parter har tre måneder på å anke til storkammeret.

Familiefaren hadde ikke engang søkt om å få de to andre konene til landet, bare barna deres.

Les også: Kjempet mot politivold etter pride-markering. Får Kim Frieles minnepris

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo