Lukkk meny
Meny

Hiphopens forhold til høykultur kan markere sjangerens undergang

Yung Lean har tatt steget over i billedkunstens verden, men han er langt ifra den eneste rapperen som søker status. (Foto: Julia Malmquist.)
Yung Lean har tatt steget over i billedkunstens verden, men han er langt ifra den eneste rapperen som søker status. (Foto: Julia Malmquist.)
De slurper dyr vin, kler seg i designerklær fra topp til tå, maler kunst og oppfører seg som en glemt skanse i et fransk hoff. Hvorfor er rappere så opptatt av å assosiere seg med høykultur?

For noen uker siden dro jeg til Stockholm for å se kunstutstillingen til Yung Lean. I byens gamle gassverk har rapperen, under sitt egentlig navn Jonathan Leandor Håstad, bygget opp sitt eget kunstneriske univers. Det er både installasjoner, keramikk, videokunst samt rundt 100 malerier, tegninger og kollasjer fra de siste ti årene. Det ble servert […]

For noen uker siden dro jeg til Stockholm for å se kunstutstillingen til Yung Lean.

I byens gamle gassverk har rapperen, under sitt egentlig navn Jonathan Leandor Håstad, bygget opp sitt eget kunstneriske univers. Det er både installasjoner, keramikk, videokunst samt rundt 100 malerier, tegninger og kollasjer fra de siste ti årene.

Det ble servert sjampanje, nærmere bestemt Veuve Clicquot, til pressen og utvalgte VIP-kunder mens de navigerte seg mellom rommene.

Det estetiske uttrykket er på mange måter akkurat det du forventer når en rapper skal lage kunst: En blanding av graffiti, tegneserie og mer etablerte kunstneriske referanser, som alle på en eller annen måte passer inn i Yung Leans etablerte lyriske univers.

Annonse

Om det er bra kunst er ett spørsmål, men tendensen bak initiativet er langt mer interessant å utforske.

Les også: Det svenske ikonet Yung Lean lover et oppgjør med seg selv

hiphop høykultur
Gulv og vegger er dekket av Yung Leans kunstneriske utfoldelser. (Foto: Julia Malmquist.)

Rap + kunst = sant

For Yung Lean er langt ifra den eneste rapperen som har dyppet tåen i kunstens verden.

Cezinando har gått på Khio. Skepta og Kid Cudi har stilt ut og solgt malerier. Kanye West, Action Bronson, Eminem og MC Ride fra Death Grips har også gjort sine visuelle kunstneriske talenter kjent. I 2015 stilte Outkast-rapper Andre 3000 ut 47 arbeidsdresser med forskjellige slagord under Art Bassel i Miami.

Ser man på koblingene mellom kunst og hiphop, dukker de opp overalt. Albumomslaget for Kanyes «Graduation» (2007) er laget av kunstneren Takashi Murakami. Helt tilbake på 80-tallet satte rapper og grafittikunstneren Fred Brathwaite aka Fab 5 Freddy gatekunst på kartet. Samtidig var han også en pioner innen kunstmiljøet sammen med Jean-Michel Basquiat, Keith Haring, og Andy Warhol.

Kanskje er det ikke rart at kreative mennesker finner flere måter å utfolde kreativiteten sin på, men det er likevel noe ved nettopp rappere og den stadige higenen mot høykulturen som er fascinerende.

Les også: Hiphopen er ikke død. Den har blitt undergrunn

hiphop høykultur
Fab 5 Freddy var en pioner både innen gatekunst og hiphop. (Foto: Charlie Ahearn.)

Moteløver

For det er ikke bare kunst. Hver moteuke ser vi rappere som en nå selvfølgelig del av første rad.

Så er det dem som igjen tar saken i egne hender. A$AP Rocky har merket (?) AWGE. Kanyes Yeezy var lenge en kommersiell suksess. Pharrell Williams startet kanskje karrieren sin som rapper i N.E.R.D., men er nå sjefsdesigner for Louise Vuitton menswear. Under visningen av Williams’ SS27-kolleksjon for merket, satt blant andre Future, Missy Elliott, Wizkid og Lil Baby blant stjernene på første rad.

Hiphop og mote har lenge vært symbiotiske kulturer. Men det ble likevel oppstandelse da Vogue i 1998 trykket bilder av Lil’ Kim, Missy Elliott og Mary J. Blige som et eksempel på møtet mellom mote og hiphop.

Mye har endret seg siden da, og i 2018 omtalte Business of Fashion rappere som motebransjens «nye kongelige».

Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen

Wizkid og Lil Baby på Louis Vuitton. (Foto: Complex.)

Fin på vin

Vi ser det også her til lands. Rappere har alltid slengt om seg med referanser til «noe godt i glasset» og mer til. Men noen tar det lenger.

Da Tøyen Holding spilte på Øyafestivalen i 2024 serverte de østers til første rad, mens de selv svingte rundt på vinglasset. Ikke nok med det, Tøyen Holding har også lansert sine egne viner i samarbeid med den franske produsenten Charodon. Ja, det kan oppleves snobbete, men det er også uttrykk for en genuin interesse.

Det er vel også her man må nevne Vin og rap, talkshowet, klubbkonseptet, samlealbumet og sementeringen av hiphop som en sjanger med smak. I hvert fall for god vin.

Les også: Derfor tør ikke Fredfades anbefale vin lenger

Vin og rap, rett i nebbet. (Foto: Presse.)

Ultimat flex

Jeg tenker ofte på det Morgenbladet-intervjuet der Cezinando snakket i ett sett om Norsk etymologisk ordbok. Dette fascinerte meg fordi det viser en åpenbar hang til intellektualisme, som ikke speiler hiphopens ekstravagante behov for opplevd nonchalanse.

Rapperen har også vist en hang til både designerklær og -møbler.

Men hvorfor er nettopp rap den kunstformen som tilsynelatende søker til høykulturen? Hvorfor oppfører mange rappere seg i dag som om de er «kongelige», eller i det minste medlemmer av et eller annet europeisk hoff?

Luksus er fortsatt toppen av rangstigen. Billedkunst, mote, vin er alle innenfor dette sjiktet. Det representerer på mange måter det motsatte av hiphopens utspring i marginalisert arbeiderklasse. Det har etter hvert også blitt en inngrodd trope innen sjangeren å spille opp mot denne tradisjonen, samtidig som det å utfordre tradisjonelt portvoktede kunstformer har blitt sentralt i kulturen.

Stigende sosial mobilitet er kanskje en ultimat flex.

Les også: Dette albumet er ikke for alle. Men det gjør ingenting

Cezinando (Foto: Sebastian Rozanski.)
Cezinando: Norsk raps fremste høykulturelle hane? (Foto: Sebastian Rozanski.)

Symbiotisk utveksling av sosial valuta og klasse

Samtidig nyter høykulturen selv godt av assosiasjonene til hiphop-kulturen. For luksus i seg selv er ikke alltid kult. Men hiphop? På et nivå handler det også om høykulturens forkjærlighet for referanser og sosial valuta.

Denne symbiotiske relasjonen er det samme som gjør at rike barn står timevis i kø utenfor Supreme. Om dette ivaretar subkulturens autentisitet og status, er en annen sak, men det er tydelig en utveksling som ser ut til å fungere.

Kanskje er det denne sementeringen av rap-kultur innen alle mulige kunstfelt som har gjort at hiphop de siste 30 årene har holdt seg stabilt som verdens største sjanger?

Mote- og kulturjournalist W. David Marx ser ut til å tenke det: Hiphopens levedyktighet skyldes dens evne til å følge med de unge, sier han. Dette igjen fører med seg naturlig utvikling.

kids i kø utenfor Supreme-butikken i LA. (Foto: Daniel Rolnik.)
Kø utenfor Supreme-butikken i LA. (Foto: Daniel Rolnik.)

Les også: Så stygt at det blir kult

Må adelen få møkk på hendene?

Men kanskje har hiphop-kulturens fascinasjon for høykultur også distrahert fra selve musikken.

I år var første gang på 35 år at det ikke var noe hiphop inne på Billboard topp 40. Et overraskende maktskifte, som har mange årsaker. Muligens må også rappen inn i undergrunnen for å fornyes? Er det igjen på tide at rapper-adelen får møkk på henda?

Yung Lean var kanskje kritisk til kunstverdenens portvoktere og rikinger, men samtidig er alle verk i utstillingen hans til salgs. Da dørene åpnet for publikum, stod køen rundt blokken. Fans fra fjern og nær, mange hadde nok ikke vært på en kunstutstilling før.

Samtidig hadde rikingene alt sett verkene i ro og mak, med noe godt i glasset.

Kanskje er rapperen antitesen til snobberiet, eller kanskje sitter han på toppen og har blitt akkurat det han selv fryktet?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi