Lukkk meny
Meny
AP-topp om statsstøtten til antirasister:

– Må sette ned foten

Vi må stille krav til organisasjonene som får offentlig støtte, forteller stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) til Subjekt. (Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix.)
Vi må stille krav til organisasjonene som får offentlig støtte, forteller stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) til Subjekt. (Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix.)
De får millioner for å fremme likestilling, men lederen sa hun ikke ville håndhilse på personer av motsatt kjønn. Nå vil stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) ha en gjennomgang av støtteordningene.

Forrige uke skrev Subjekt at Rabia Musavi, leder i den statsstøttede likestillingsorganisasjonen Lin, sa hun håndhilser på kronprinsen og statsministeren – men ikke på muslimske menn. Når en muslimsk mann strekker ut hånden, legger hun i stedet hånden på hjertet. Motreaksjonene var massive. Musavi har senere kalt formuleringen upresis. Lin mottar millioner i støtte. Nå […]

Forrige uke skrev Subjekt at Rabia Musavi, leder i den statsstøttede likestillingsorganisasjonen Lin, sa hun håndhilser på kronprinsen og statsministeren – men ikke på muslimske menn.

Når en muslimsk mann strekker ut hånden, legger hun i stedet hånden på hjertet.

Motreaksjonene var massive. Musavi har senere kalt formuleringen upresis.

Lin mottar millioner i støtte. Nå vil politikere fra både FRP og AP at det skal få konsekvenser dersom organisasjonene ikke oppfyller formålet med støtten.

Annonse

Les også: 88 prosent av muslimske jenter nektes sex før ekteskap

Oslo 20251127. Første nestleder i Kommunal- og forvaltningskommiteen, Erlend Wiborg. (Foto: Jonas Fæste Laksekjøn/NTB.)
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FRP) har flere ganger markert seg som en kritiker av konservative og radikale islamske miljøer i Norge. (Foto: Jonas Fæste Laksekjøn/NTB.)

Etterlyser undersøkelse

FRPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg ba myndighetene undersøke om Lin lever opp til formålet med pengene.

– Hvis denne typen forskjellsbehandling gjenspeiler organisasjonens praksis, bør det absolutt få konsekvenser for den offentlige støtten, sa han.

Nå vil stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) at støtteordningene skal følges opp.

– Jeg synes det er veldig bra at alle disse støtteordningene gjennomgås og at flere organisasjoner og foreninger ettergås, sier Hussaini, og fortsetter:

– Både når det gjelder medlemskap og ikke minst at de bidrar til det formålet de har fått støtte for.

Det er viktig for oppslutningen til ordningene, mener han:

– Hvis vi skal ha legitimitet for disse støtteordningene i samfunnet, så må vi også være de som setter foten ned når dette ikke følges.

Hussaini mener likevel ikke at det er diskriminering å la være å håndhilse.

– I Norge håndhilser vi. Det handler om gjensidig respekt og likeverd. Det er likevel å dra det langt å kalle det for diskriminering at noen ikke håndhilser. For meg er det mer et uttrykk for en konservativ og bakstreversk holdning, sier Hussaini til Subjekt.

Lin er ikke alene om å ha vært i en slik kontrovers blant mottakerne av Bufdirs og Imdis øremerkede midler til henholdsvis tiltak mot diskriminering og integrering.

En rektor på Linderud skole i Oslo strakk ut hånden for å gratulere en 10.-klassing med vitnemålet. Den samme respekten fikk hun ikke tilbake. Klippet har gått viralt på Tiktok. (Foto: Skjermdump.)
En rektor på Linderud skole i Oslo strakk ut hånden for å gratulere en 10.-klassing med vitnemålet. Hun fikk ikke den samme respekten tilbake. Klippet gikk viralt på Tiktok. (Foto: Skjermdump.)

Strid om håndhilsing

Antirasister som Mohamed Abdi selv slaktet Antirasistisk senter da de i juni 2023 gikk hardt ut mot en kvinnelig rektor i Oslo. Under en vitnemålsutdeling nektet en elev å håndhilse på henne. Rektoren reagerte med å si at «vi bor i Norge» og at elevene må kunne samarbeide med norske kvinner. Antirasistisk senter stemplet reaksjonen som rasistisk og et uttrykk for kulturoverlegenhet.

Stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) skrev i Subjekt at rektoren gjorde det eneste rette etter å «ha satt på plass en elev» som ikke ville håndhilse på henne.

Også Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) har fått sin egen praksis kritisert som diskriminerende. I 2023 klaget de Døli barneskole inn for Diskrimineringsnemnda fordi de mente en klasse med høy andel synlige minoritetselever var stigmatiserende og diskriminerende. Rektor Kiet Minh Dang mente det var diskriminerende og ulovlig at Omod vurderte elever ut fra hudfarge på klassebilder. Også Aftenposten kritiserte Omod på lederplass.

Subjekt har spurt Bufdir og Imdi om noen mottakere har fått støtten stanset, redusert eller krevd tilbake fordi de brøt formålet.

Les også: Leder av statsstøttet likestillingsorganisasjon sa hun ikke håndhilser på muslimske menn

Rabia Musavi leder Lin, Likestilling, inkludering og nettverk sin Tiktok-video. (Skjermdump: Rabia Musavi/Tiktok.)
Videoen på Musavis personlige Tiktok hadde over 70.000 visninger da Subjekt omtalte den. Hun har senere kalt formuleringen upresis. (Skjermdump: Rabia Musavi/Tiktok.)

Bufdir fant ingen vedtak om sanksjoner

Bufdir forvalter «Tilskuddsordning om tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer». Ordningen ble opprettet i 2021.

Målet er å «motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn» og å «fremme antirasisme, mangfold og dialog».

Bufdir har ikke funnet vedtak om å stanse, redusere eller kreve tilbake støtte med den begrunnelsen at prosjekter ikke oppfylte ordningens formål:

– Bufdir har ikke funnet eksempler på at vi har fattet vedtak om stans, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd med den begrunnelsen at prosjekter ikke oppfylte ordningens formål, sier avdelingsdirektør Terje Grytten i Bufdir til Subjekt.

I forrige uke spurte Subjekt Bufdir om Lin-lederen som sa hun ikke håndhilste på muslimske menn.

– Hvordan lederen for Lin velger å hilse på andre, er ikke relevant for vurderingen av tilskuddet, svarte Grytten da.

Imdi la seg på samme linje om Lin-lederens håndhilsingsuttalelse som Bufdir.

Les også: Tror du ikke på kjønnsmangfold? Da trenger ikke regjeringen innspillene dine

Terje Grytten i Bufdir og Katarina Heradstveit i Imdi. (Foto: Bufdir/Imdi.)
Avdelingsdirektør Terje Grytten i Bufdir og Katarina Heradstveit, direktør for samfunnskontakt i Imdi. (Foto: Bufdir/Imdi.)

Ingen tilbakebetalingskrav fra Imdi

Imdi forvalter tilskuddsordningen «Driftstilskudd til nasjonale ressurssentre for integrering».

Formålsbestemmelsen inkluderer «motvirkning av barrierer mot integrering, slik som rasisme, diskriminering (…) samt arbeid med økt likestilling mellom kjønnene».

Direktoratet har sjekket vedtakene så lenge forskriften har vært i kraft – altså de to siste årene.

Katarina Heradstveit, direktør for samfunnskontakt i Imdi, sier til Subjekt at de ikke har noen saker der de har krevd tilbakebetaling grunnet brudd på tilskuddsordningens formålsbestemmelse.

Les også: Riksrevisjonen er hjertelig velkommen til å se oss i kortene

Riksrevisjonen. (Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB.)
Riksrevisjonen kan kontrollere hvordan Bufdir og Imdi forvalter pengene. (Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB.)

Hvem vokter pengesekken?

– Hvem kontrollerer at Imdi og Bufdir gjør denne vurderingen riktig?

– Det er de selv. Og Riksrevisjonen, forteller Heradstveit.

Imdi går gjennom regnskapene og rapportene organisasjonene sender inn. Er noe uklart, ber de om mer dokumentasjon. Hvert år velger direktoratet også ut noen organisasjoner de besøker.

– Både Imdi og Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at tilskuddet brukes i samsvar med kravene i forskriften og tilskuddsbrevet, sier direktøren for samfunnskontakt i Imdi.

Bufdir har nærliggende oppgaver:

– Bufdir har ansvar for å forvalte tilskuddsordningen i samsvar med regelverket, herunder å kontrollere rapporteringen fra tilskuddsmottakerne. Riksrevisjonen fører uavhengig kontroll med statlige virksomheters forvaltning av offentlige midler. Dette omfatter også Bufdirs tilskuddsforvaltning, sier Bufdirs avdelingsdirektør.

Les også: Rektoren gjorde det eneste rette

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner