Kjell Magne Bondevik, Åsa Linderborg, Asle Toje og Vebjørn Selbekk er ikke nødvendigvis enige om så mye. Men regjeringens forslag om å fjerne statsstøtten til Protestfestivalen i Kristiansand har fått dem til å stille seg bak samme opprop. For festivalleder Svein Inge Olsen handler det om langt mer enn et politisk signal. – Situasjonen er […]
Kjell Magne Bondevik, Åsa Linderborg, Asle Toje og Vebjørn Selbekk er ikke nødvendigvis enige om så mye. Men regjeringens forslag om å fjerne statsstøtten til Protestfestivalen i Kristiansand har fått dem til å stille seg bak samme opprop.
For festivalleder Svein Inge Olsen handler det om langt mer enn et politisk signal.
– Situasjonen er ytterst alvorlig. Vi ser ikke realistisk på å fortsette uten denne beskjedne støtten fra departementet. Den har for stor betydning for oss som sliter nok med økonomien, sier Olsen til Subjekt.
Festivalen har mottatt statlig støtte siden 2007. Nå kan det bli slutt. Regjeringen har nemlig «nullet» festivalen, altså kuttet hele støtten.
I årets budsjett utgjør det forventede tilskuddet på 380.000 kroner rundt 27 prosent av festivalens samlede økonomi, ifølge Dagen. Avisen har tidligere meldt at festivalen har stanset alle utbetalinger som følge av den økonomiske situasjonen.
Olsen legger ikke skjul på hva han mener konsekvensene kan bli dersom regjeringens forslag blir stående.
– I så fall vil 27 år med den eneste motstrømsfestivalen i Norden være historie, sier han til Subjekt.
Les også: – Har aldri vært mer nødvendig
– Distriktsfiendtlig
Protestfestivalen ble etablert i Kristiansand i 2000 og har siden samlet politikere, kunstnere, religiøse ledere og samfunnsdebattanter til diskusjoner om alt fra politikk og makt til tro, krig og ytringsfrihet.
Festivalen har gjort det til et poeng å invitere mennesker som er grunnleggende uenige, til å møtes ansikt til ansikt.
I oppropet går de 61 underskriverne hardt ut mot regjeringens prioriteringer.
«Regjeringens forslag om å fjerne Protestfestivalen fra statsbudsjettet er distriktsfiendtlig og svekker en viktig arena for ytringsfrihet, uenighet og meningsbrytning», heter det.
Underskriverne mener også at manglende oppmerksomhet fra riksmediene ikke kan brukes som argument for å kutte støtten.
«Det er urimelig å straffe en festival fordi den ikke får den nasjonale oppmerksomheten den fortjener», skriver de.
Olsen mener festivalen også er blitt rammet av en utvikling i mediene, der kulturarrangementer utenfor Oslo får stadig mindre oppmerksomhet.
– I Protestfestivalens første år kunne jeg gå rett inn i redaksjonene til de nasjonale avisene og få festivalen på dagsordenen. Etter hvert ble det låste dører, krav om avtaler og stadig oftere beskjed om at avisene ikke hadde råd til å sende folk ut, eller ikke lenger dekket slike arrangementer.
Han mener det blir et paradoks dersom manglende nasjonal mediedekning brukes som begrunnelse for å kutte offentlig støtte.
Festivalsjefen er oppgitt over det han oppfatter som en kulturpolitikk der nasjonal oppmerksomhet veier tyngre enn lokal betydning.
– Det er meningsløst og distriktsfiendtlig at man må høre til rundt Oslo for å lage noe viktig som ikke er kommersielt.
Les også: Holder festival om ytringsfrihet og kjønn. Nekter å invitere transkritiker
Kuttet med kirurgisk presisjon
Også flere norske aviser har reagert på regjeringens forslag.
I en lederartikkel i Klassekampen 28. oktober omtaler politisk redaktør Bjørgulv Braanen kuttet som «smålig».
Braanen viser til at de fleste andre tilskuddsmottagerne på den aktuelle budsjettposten får videreført eller økt støtten, mens Protestfestivalen mister hele beløpet.
Han beskriver festivalen som «en katt blant hermelinene» og mener den representerer en uvanlig møteplass i norsk offentlighet.
I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2027 er tilskuddet til Protestfestivalen oppført med 380.000 kroner i 2026, mens kolonnen for 2027 er tom. Departementet presiserer at tilskuddet ikke er foreslått videreført.
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Trude Storheim (AP), har tidligere begrunnet kuttet med at regjeringen ønsker å prioritere tiltak som i større grad når ut nasjonalt, ifølge Klassekampen.
Denne begrunnelsen har vakt reaksjoner.
Sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, har på lederplass stilt spørsmål ved om mindre møteplasser langt fra Oslo blir straffet fordi de ikke blir lagt merke til av det sentrale maktapparatet.
Også redaktør i Dagen, Sofie Braut, har kritisert kuttet og stilt spørsmål ved hvorfor regjeringen vil ramme en aktør hun mener har en særlig viktig rolle som møteplass for uenighet.
Les også: Arbeiderpartiet til stede på 1.000 av Arendalsukas 2.000 arrangementer
Vil påvirke budsjettforhandlingene
Oppropet har allerede blitt publisert i flere aviser, blant andre Klassekampen, Dagen, Vårt Land og Fædrelandsvennen.
Olsen mener den brede støtten viser at festivalen fremdeles har betydning langt utover Kristiansand.
Han trekker spesielt frem den svenske journalisten Åsa Linderborg, som tidligere har deltatt på festivalen, og som nylig omtalte sine erfaringer i radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken».
Også den politiske bredden blant underskriverne er påfallende. Mens noen av dem er kjent fra konservative miljøer, har andre markert seg tydelig på venstresiden.
Nå håper festivalledelsen at oppropet kan få konkrete politiske konsekvenser.
– Vi håper at responsen skal treffe Senterpartiet og Rødt spesielt, men også SV og MDG, sier Olsen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er ennå ikke vedtatt, og festivalens skjebne kan dermed bli avgjort gjennom høstens budsjettforhandlinger.
Les også: Regjeringen kutter i tilskudd til kunstskoler
Svarer ikke på kritikken
Kultur- og likestillingsdepartementet svarer ikke på spørsmål fra Subjekt om hvorfor akkurat Protestfestivalen er valgt ut til å miste statsstøtten. Heller ikke på om regjeringen har vurdert konsekvensene for festivalens videre eksistens.
Departementet kommenterer heller ikke beskyldningene om distriktsfiendtlig kulturpolitikk, eller hvordan kuttet harmonerer med regjeringens uttalte mål om å styrke demokratisk ytringsfrihet.
I stedet viser statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Trude Storheim (AP), til at regjeringen må prioritere.
– Vi går jevnlig gjennom porteføljen og vurderer hvilke mottakere som skal få statsstøtte. Flere av de mindre tilskuddene vi nå foreslår å ta ut, som Protestfestivalen i Kristiansand, bør i stedet søke andre støtteordninger, svarer Storheim til Subjekt.
Hun viser videre til regjeringens øvrige satsinger.
– I et stramt budsjett må vi gjøre innsparingstiltak for å skape handlingsrom for de viktigste prioriteringene.
Storheim trekker blant annet frem full momskompensasjon til frivilligheten, økt mediestøtte, et nytt nyhetstilbud for barn og unge og satsing på film og toppidrett.
På spørsmål om regjeringen er åpen for å gjeninnføre støtten under budsjettbehandlingen, gir departementet heller ikke noe konkret svar.
Subjekt har sendt departementet et oppfølgingsspørsmål om hvilke andre støtteordninger det mener Protestfestivalen bør søke, og om disse vil kunne erstatte det årlige tilskuddet på 380.000 kroner.
Det har de ikke svart på.
Les også: Kan man si «neger» i en debatt om «N-ordet»? Språkpolitiet forklarer
