De som vil utestenge transkvinner fra kvinneidretten, har ofte et mer negativt syn på kvinner enn de som er imot et forbud. Det er budskapet fra en ny amerikansk undersøkelse som de siste ukene har fått mye oppmerksomhet i skeive medier og på Instagram. Også tidligere forskning har funnet at negative holdninger til transpersoner og […]
De som vil utestenge transkvinner fra kvinneidretten, har ofte et mer negativt syn på kvinner enn de som er imot et forbud.
Det er budskapet fra en ny amerikansk undersøkelse som de siste ukene har fått mye oppmerksomhet i skeive medier og på Instagram. Også tidligere forskning har funnet at negative holdninger til transpersoner og kvinner ofte henger sammen.
Men undersøkelsen har fått mindre oppmerksomhet for noen av de andre tallene.
Les også: Ble kalt «sionistsvin» på 8. mars-møte
Hva undersøkelsen fant
UMass Poll ved University of Massachusetts Amherst spurte 1.000 voksne amerikanere i et nettpanel 21. til 26. august i år. UMass Poll oppgir en feilmargin på 3,5 prosentpoeng for hele utvalget.
Statsviterne Tatishe Nteta og Jesse Rhodes og doktorgradsstipendiaten Lane Cuthbert presenterte resultatene i en kronikk i nettpublikasjonen The Conversation 20. oktober. Katie Couric Media gjenga kronikken, som også har blitt omtalt i LGBTQ Nation, Out og australske QNews.
Forskerne spurte deltagerne om de støttet et lovforbud mot at transungdom deltar på skolelag som stemmer med kjønnsidentiteten deres. 49 prosent sa ja, 29 prosent sa nei, og 22 prosent tok ikke stilling. Spørsmålet gjaldt både transjenter og transgutter, men den amerikanske debatten dreier seg nesten bare om transjenter på jentelag.
For å måle kvinnefiendtlige holdninger, ba forskerne dem ta stilling til tre påstander: at kvinner søker makt ved å få kontroll over menn, at kvinner lett blir fornærmet, og at kvinner overdriver problemene de møter på jobben.
Forskjellene var store: Blant dem som skåret lavest på sexisme-indeksen, støttet 28 prosent et forbud. Blant dem som skåret høyest – knapt en femtedel av de spurte – støttet 79 prosent det.
Forskerne spurte også om støtte til ordninger som Title IX, som de beskrev som krav om å investere i og fremme kvinneidrett på samme nivå som herreidrett. Title IX forbyr kjønnsdiskriminering ved utdanningsinstitusjoner som får føderal støtte, og krever like muligheter i idretten, men ikke nødvendigvis at skolene bruker like mye penger på begge kjønn. Blant dem som støttet ordningene i spørsmålet, var 43 prosent for et forbud mot transidrettsutøvere. Blant motstanderne var andelen 70 prosent.
Forskerne skriver at sammenhengene fortsatt er der når de tar hensyn til partitilhørighet, ideologi og demografi. Derfor tviler de på at ønsket om å beskytte kvinner er den viktigste grunnen til at amerikanere støtter forbudene. Men de understreker at ikke alle som støtter et forbud, gjør det fordi de er fiendtlige til kvinner.
Les også: Nekter å spille mot volleyballag med transkvinne på banen
Det som ikke kom med
UMass Poll har publisert tabellene bak kronikken. Subjekt har gått gjennom tabellene. Der finnes det flere tall som ikke har kommet med i den internasjonale omtalen.
Bare 6 prosent ga kvinner mellom 0 og 33 poeng på følelsesskalaen fra 0 (kaldest) til 100 (varmest). Mediene har blant annet fremhevet at 58 prosent av denne gruppen støtter forbud, mot 45 prosent av dem som ga kvinner 68–100 poeng. Men den lille gruppen gjør resultatet mer usikkert. Tabellene oppgir vektede prosenter, ikke hvor mange som faktisk svarte i hver gruppe, og gir ikke grunnlag for å beregne en sikker feilmargin for forskjellen.
Motstanderne av ordninger som Title IX er også få: 10 prosent av det vektede utvalget er imot ordningene slik spørsmålet beskriver dem. 62 prosent støtter dem.
De fleste som støtter et forbud, er positive til kvinner. 68 prosent av de spurte ga kvinner minst 68 på en skala fra 0 til 100. Gjennomsnittet var 76. Også i denne gruppen var det flere som støttet forbud (45 prosent) enn som var imot (33 prosent). Etter Subjekts beregning fra de avrundede, vektede tallene tilhører omtrent seks av ti som støtter et forbud, denne gruppen.
De fleste som støtter et forbud, er heller ikke blant dem med høyest sexisme-skår. Gruppen med høyest skår på sexisme-indeksen utgjør 19 prosent av utvalget. Etter Subjekts beregning fra de avrundede, vektede tallene utgjør den omtrent tre av ti som støtter et forbud. Flest av tilhengerne har middels sexisme-skår.
De to målene på holdninger til kvinner fanger ikke opp det samme. En person kan gi kvinner en positiv vurdering på følelsesskalaen og samtidig være enig i de kvinnefiendtlige påstandene. De positive vurderingene opphever derfor ikke sammenhengen mellom sexisme-skår og støtte til forbud.
Den publiserte rapporten viser hvordan ulike grupper har svart, men inneholder ikke regresjonsmodellen forskerne viser til når de sier at sammenhengene består etter at de tar hensyn til parti, ideologi og demografi. Materialet vi har gjennomgått, består av en kronikk og en rapport med metode og tabeller, ikke en fagfellevurdert forskningsartikkel.
Kjønnsforskjellen er moderat. 54 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene støttet forbud. Den politiske forskjellen er langt større: 79 prosent av republikanerne og 21 prosent av demokratene.
Hovedfunnet er fortsatt det samme: Jo høyere sexisme-skår, desto sterkere støtte til forbud. Men tallene beviser ikke at kvinnefiendtlighet er den viktigste grunnen til at folk støtter et forbud.
Les også: Stipendiat ble nektet å svare på kritikk. Høyskolen mener de holder ytringsfrihet høyt
Også tidligere studier har funnet en sammenheng
Sammenhengen mellom sexisme og negative holdninger til transpersoner er ikke ny.
Allerede i 2008 fant forskeren Julie Nagoshi og kolleger ved blant annet Arizona State University, i en studie publisert i tidsskriftet Sex Roles, at transfobi blant amerikanske studenter hang tett sammen med fiendtlig sexisme, autoritære holdninger og religiøs fundamentalisme. Senere undersøkelser i blant annet Polen og Nord-Kypros har funnet lignende mønstre.
Thekla Morgenroth, Jordan Axt og Erin Westgate publiserte en studie av motstanden mot transinkluderende ordninger i Personality and Social Psychology Bulletin i 2024. Studien gjaldt transkvinners tilgang til arenaer forbeholdt kvinner, ikke særskilt deltagelse i idrett. Forskerne gjennomførte sju delstudier med til sammen 3.864 deltagere i USA og Storbritannia. Motstandere av transinkluderende ordninger oppga bekymring for mannsvold som sin viktigste begrunnelse. Men det var holdningene til transpersoner som best forutsa standpunktet. Forskerne konkluderte med at begrunnelsene motstanderne oppga, ikke stemte helt med det som så ut til å forklare standpunktene deres.
Forskerne finner også andre sammenhenger enn sexisme. En spansk studie publisert i februar i år fant at religiøsitet og aggresjon var de sterkeste forklaringsfaktorene for transfobi, og at menn og heterofile skåret høyere enn andre.
Les også: «Ulike meninger er helt OK, men å spre transhat er faktisk forbudt»
Motargumentet: kroppen
De som vil holde transkvinner utenfor kvinneklassene, viser til fysiske forskjeller mellom kjønnene.
I en oversiktsartikkel i Sports Medicine fra 2021 fant Emma Hilton og Tommy Lundberg at testosteronsenkende behandling bare reduserer muskelmasse og styrke med rundt 5 prosent etter ett år. Prestasjonsforskjellen mellom kjønnene etter puberteten er ifølge dem 10–50 prosent, avhengig av idrett.
I 2024 gikk en bred gruppe idrettsforskere – blant dem den norske treningsfysiologen Øyvind Sandbakk – ut i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports og kritiserte Den internasjonale olympiske komités daværende rammeverk for ikke å beskytte rettferdigheten i kvinneklassen.
Den 26. mars i år vedtok IOC nye regler. Fra sommerlekene i Los Angeles i 2028 vil IOC bare tillate biologiske kvinner i kvinneklassen. Utøverne må ta en engangstest for SRY-genet. IOC-president Kirsty Coventry begrunnet beslutningen med rettferdighet og sikkerhet. Menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert vedtaket. I kunngjøringen viste IOC til en ekspertgruppe som konkluderte med at mannlig kjønnsutvikling gir prestasjonsfordeler i idretter som krever styrke, kraft og utholdenhet.
Et negativt syn på kvinner er altså ingen forutsetning for å mene at de fysiske forskjellene gjør konkurransen urettferdig.
Les også: Utestenger transkvinner fra kvinneklassen i OL
Hva tallene kan og ikke kan si
UMass-undersøkelsen viser at kvinnefiendtlige holdninger og støtte til forbud henger sammen. Den kan ikke bevise at holdningene er årsaken til støtten. Det betyr heller ikke at alle som støtter et forbud, er sexister. Det understreker forskerne selv.
Undersøkelsen sier heller ikke noe direkte om transfobi. Den spør om én regel for ungdom i skoleidretten. Også mange som gir kvinner en positiv vurdering på følelsesskalaen, støtter et forbud. Tabellene viser ikke en tilsvarende måling av følelsene overfor transpersoner.
For motstandere av forbudene kan funnene tyde på at noen bruker «beskyttelse av kvinner» som et skalkeskjul. De som støtter forbudene, kan på sin side vise til fysiske forskjeller, uavhengig av hva andre tilhengere mener om kvinner.
Forskningen viser at sexisme og negative holdninger til transpersoner ofte henger sammen. Det er vanskeligere å slå fast hvorfor den enkelte støtter et forbud.
Les også: «Er det for mye å be om en viss anstendighet i kjønnsdebatten?»
