Glenn Diesen hevder at ukrainske myndigheter har holdt over 40 menn fanget i et torturkammer utenfor Kyiv, og påstanden har nådd tysk toppolitikk og AFD-leder Alice Weidel. Men historien om et 14 år gammelt torturoffer har tatt en uventet vending, og Helsingforskomiteens Ivar Dale er høyst skeptisk til Diesen. Dramatiske scener utspilte seg like utenfor […]
Glenn Diesen hevder at ukrainske myndigheter har holdt over 40 menn fanget i et torturkammer utenfor Kyiv, og påstanden har nådd tysk toppolitikk og AFD-leder Alice Weidel. Men historien om et 14 år gammelt torturoffer har tatt en uventet vending, og Helsingforskomiteens Ivar Dale er høyst skeptisk til Diesen.
Dramatiske scener utspilte seg like utenfor Kyiv i Ukraina mandag 2. november da en folkemengde samlet seg utenfor en bygning landets nasjonalgarde holdt til i. På sosiale medier hadde det spredt seg påstander om at ukrainske myndigheter holdt flere titalls menn fanget og torturerte dem inne i bygningen.
Folkemengden havnet i voldelige sammenstøt med politi og militære styrker.
Blant dem som reagerte, var den norske professoren Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge. På X hevder han at demonstrantene avslørte et av president Volodymyr Zelenskyjs torturkamre.
Ifølge Diesen ble over 40 mobiliserte menn holdt fanget av nasjonalgarden, og det yngste offeret skal ha vært bare 14 år gammelt.
Han hevder også at vestlige medier og politiske ledere ville forsøke å dysse ned avsløringene.
Diesens utspill har spredt seg helt til tysk toppolitikk.
Delt av AFD-Weidel
AFD-leder Alice Weidel delte Diesens innlegg og krevde at den tyske regjeringen tok saken opp med Zelenskyj.
Men historien har begynt å slå sprekker, og den tydeligste gjelder 14-åringen.
En video av en skadet 14-åring er brukt til å underbygge påstandene om at også mindreårige var fanget i bygningen.
Den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne har imidlertid omtalt en annen video. Den skal vise gutten klatre over gjerdet og ta seg inn på eiendommen under opptøyene.
Ifølge ukrainske myndigheter hadde gutten kommet til stedet for å filme hendelsen, men falt og skadet seg etter å ha klatret over gjerdet.
Det er ikke dokumentert at gutten hadde vært holdt fanget eller utsatt for tortur.
Les også: – Nato provoserte frem krigen
Tre personer pågrepet
To dager etter opptøyene kom sikkerhetstjenesten med sin versjon. Onsdag 4. november opplyste Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) at tre personer var pågrepet, mistenkt for å ha organisert urolighetene.
Ifølge SBU skal en av de involverte ha fått betalt for å fremprovosere sammenstøt med nasjonalgarden.
En kvinne skal også ha utgitt seg for å være helsepersonell og forsøkt å få en soldat ut av bygningen ved hjelp av en bil som ble fremstilt som en ambulanse.
Sikkerhetstjenesten hevder at det hele var del av en planlagt aksjon. Opplysningene er foreløpig ikke uavhengig bekreftet.
Helt grunnløse er likevel ikke spørsmålene om hva som foregikk i bygningen. Ukrainske myndigheter har bekreftet at den ble brukt til å huse militært personell, blant annet soldater som hadde forlatt sine avdelinger uten tillatelse.
Ifølge Reuters oppholdt 22 menn seg i bygningen. Fire personer ble sendt til sykehus.
Ukrainske etterforskere undersøker også om militære tjenestemenn har begått overgrep eller andre lovbrudd. Påstandene om tortur er foreløpig ikke dokumentert.
Subjekt har kontaktet Glenn Diesen og spurt hvilken dokumentasjon han har for at det ble utført tortur i bygningen, og at Zelenskyj kan knyttes direkte til virksomheten.
Professoren er også forelagt opplysningene om 14-åringen og sikkerhetstjenestens påstander om organiserte opptøyer.
Så langt har det ikke lykkes å komme i kontakt med Diesen.
Les også: Anklager Diesen for «PR-kampanje»
– Diesen er ikke opptatt av fakta
Den norske Helsingforskomité (DNH), som arbeider med dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser i Ukraina, har derimot mye å si om saken.
Senior fagrådgiver Ivar Dale sier saken har fått enorm oppmerksomhet både i ukrainske og i russiske medier.
Han forteller at Zelenskyjs stabssjef, Kyrylo Budanov, vises på video etter å ha ankommet lokalet. Der snakker han på russisk med det Dale beskriver som en vettskremt 14-åring.
Budanov ringer guttens søster og gir beskjed om at han må hentes hjem.
– Er det ingen sjanse for at Diesen kan ha delvis rett om torturkammeret?
– Diesen er ikke opptatt av å videreformidle fakta. Han er ute etter en vinkling om et torturkammer i Kyiv, noe russiske medier vil spre videre. Om det er sant eller ikke, er irrelevant for dem, sier Dale.
Fortsatt vet man ikke detaljene rundt det som har skjedd, påpeker Dale.
Myndighetene må etterforske dette, understreker han. Han forteller at gutten det er snakk om, er filmet oppå en mur utenfor bygningen samme kveld. 14-åringen filmet urolighetene på mobiltelefon, men falt ned på motsatt side og skadet seg. Han ble deretter tatt inn i huset.
Ukrainske medier melder at barnevernet i dag har hatt en forebyggende samtale med foreldrene.
– I saker med mye spekulasjon er det alltid lurt å vente med å trekke konklusjoner, sier Dale.
Dale oppfordrer derfor Diesen til å sette seg bedre inn i hva saken handler om, og hva som nå kommer frem i ukrainske medier.
Les også: – Dette beviser hvor hysteriske vi er blitt i Norge
– Plukkes opp av statlige russiske medier
Helsingforskomiteens fagrådgiver mener det hele følger en kjent oppskrift.
– Diesen skriver noe på sosiale medier, som så blir plukket opp av statlige russiske medier og deretter spres i et voldsomt nettverk av underkanaler. Det er propaganda, men for et russisk publikum som ikke like lett finner andre kilder som vi gjør.
Med et kjapt søk teller han opp de største russiske medieoppslagene om saken, og viser hva de skriver.
– 18 oppslag med referanse til Universitetet i Sørøst-Norge om dette i store russiske nyhetsmedier med millioner av lesere i Russland og utenfor. Jeg sjekket akkurat med en ukrainsk journalist i Kyiv og hører derfra at folk sitter med inntrykk av at oppstyret er iscenesatt. Det bør man undersøke nærmere.
Dale mener at når man leser det som nå kommer frem i ukrainske nyheter, er saken langt mer komplisert enn det Diesen presenterer den som.
– Det er godt kjent hva slags narrativer Diesen prøver å spre. Seriøse forskere og menneskerettsorganisasjoner leser ikke det Diesen skriver, men det er likevel interessant å se på som et fenomen.
Dale forteller at han selv leser mye russiske nyheter og derfor får Diesens uttalelser servert den veien, på samme måte som russiske avislesere gjør.
Les også: – Vi er ikke i konflikt med det russiske folket
Glad flere er på saken
Hvorfor blir nettopp Diesen lyttet til i Russland? Dale mener det skyldes at han er professor ved et norsk universitet, og at det Diesen skriver ofte sammenfaller med tidligere uttalelser fra det russiske utenriksdepartementet.
Når Diesen har skrevet om en sak, får den ny tyngde og spilles tilbake i russiske medier. Denne gangen med henvisning til et statlig norsk universitet.
– Meningene er ikke i seg selv uvanlige å se. Det er ikke han som professor som har tyngden, men det at han er ansatt ved et norsk universitet.
Det eneste russiske medier ikke sprer videre fra Diesen, er når professoren påstår at han blir kansellert eller kneblet, mener Dale.
– Det bringes sjelden videre i Russland, fordi det vil vise at hans posisjon i Norge er en annen enn det russiske medier vil ha den til å være.
Dale er glad for at saken i høyeste grad er i offentlighetens søkelys i Ukraina.
– Det er avslørt at ambulansesjåføren og kvinnen i ambulanseuniform var utkledd. Sjåføren er varetektsfengslet. Denne historien er det definitivt verdt å undersøke nærmere før man synser offentlig.
Og det skjer nettopp nå.
– Alle nettavisene dekker dette og intervjuer myndighetspersoner. Det er viktig for vanlige ukrainere at den prosessen er grundig og transparent. Heldigvis er Ukraina del av Europarådets torturkonvensjon, som Russland dessverre trakk seg fra mandag denne uken.
USN: Ser ikke behov for å gjøre noe
Universitetet vil ikke ha på seg ansvaret for Diesens påstander.
Hva mener så universitetet selv? Subjekt har forelagt kritikken for rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har svart skriftlig.
Rektoren svarer ikke på om tilknytningen til universitetet gir Diesens påstander tyngde, slik Helsingforskomiteen mener. Hun peker i stedet på professortittelen.
– Vi har forståelse for at tittelen professor oppfattes som å gi påstander tyngde, skriver hun i svaret, som er sendt av kommunikasjons- og markedsdirektør Reidun Mangrud.
Rektoren svarer heller ikke på om USN er kjent med at universitetets navn brukes i russiske medier. Hun skriver bare at USN er kjent med at Diesen uttaler seg til russiske medier.
Ifølge rektoren har vitenskapelig ansatte full frihet til å ytre seg på egne vegne, og de representerer da seg selv, ikke institusjonen. Hun viser til De forskningsetiske komiteenes retningslinjer, som sier at tittel og fagfelt bør brukes når man uttaler seg som forsker eller fagperson, men ikke når man uttaler seg som samfunnsborger.
– Det er opp til hver enkelt å praktisere dette, skriver hun.
Rektoren viser også til et debattinnlegg i Aftenposten der USN-ledelsen redegjør for sitt syn på debatten om Diesen.
På spørsmål om universitetet ser behov for å gjøre noe i saken, er svaret kort:
– I lys av svarene som er gitt over: Nei.
Les også: Demoniseringen av Glenn Diesen bekrefter bare at professoren har rett i mye
