Det begynner å bli en gjenganger nå: Oslo stopper totalt opp når det laver ned.
Man skulle tro at i hvert fall snø har vi spisskompetanse på i dette landet, her oppi nord. Men neida. For kollektivtransportfirmaet Ruter kommer snøen hvert år som julekvelden på kjerringa. Med latterliggjøring i sosiale medier som forutsigbart resultat.
Men er busser som ikke klarer å kjøre på vinterføre, bare Ruter sin feil?
Det begynner å bli en gjenganger nå: Oslo stopper totalt opp når det laver ned.
Man skulle tro at i hvert fall snø har vi spisskompetanse på i dette landet, her oppi nord. Men neida. For kollektivtransportfirmaet Ruter kommer snøen hvert år som julekvelden på kjerringa. Med latterliggjøring i sosiale medier som forutsigbart resultat.
Men er busser som ikke klarer å kjøre på vinterføre, bare Ruter sin feil?
Les også: Man kan faktisk være sexy, sosialist og feminist
Politikerne har makten over Ruter
I tittelen på en nyhetsartikkel spør Aftenposten: Hvorfor skjer dette hvert år?
Når Ruter sier at kaoset var som forventet, er tilbakemeldingen fra Avisa Oslo-redaktør Eirik Hoff Lysholm: «Det er for dårlig». Han mener «snøkaos» er feil ordbruk, og finner opp det nye ordet «Ruter-kaos».
Det er lett å være enig, men Ruter burde ikke sitte alene på tiltalebenken. Ruter er eid og styrt av politikerne i Oslo og Akershus. Og det er Oslo kommune som har ansvaret for å brøyte byens gater.
Busselskapet Nobina sier at problemet torsdag var «at det ikke var brøytet noe sted, slik at all trafikk stod helt stille». Unibuss-sjef Atle Rønning sier at fremkommeligheten i byen er avhengig av at veiene brøytes. Ruter hevder at brøytebilene sto i samme kø som alle andre. Så er Ruter frikjent da? Nei, men de opererer i en by styrt av politikere, og handler ut ifra politisk bestemte insentiver.
Snøen var varslet. Etter kaosvinteren 2023/24 anbefalte konsulentselskapet Norconsult å styrke vintervedlikeholdet i Oslo, med både brøyting og snødeponier. «Totalslakt» var ordet Dagbladet brukte om bussituasjonen den vinteren, men det ser ikke ut til at politikerne var lydhøre.
Kommunen sitter på flere sider av det snødekte bordet. Den eier Ruter sammen med Akershus, den eier Unibuss gjennom Sporveien og har ansvaret for brøytingen. Dessuten har den i mange år ført en kamp mot piggdekk.
Les også: Ingen barn skal måtte gå sultne på skolen. Men «gratis skolemat» er et elendig forslag
Anti-piggdekk
Oslo-politikerne vil ha færrest mulig piggdekk i byen, og krever gebyr av dem som bruker det. Det er ikke totalforbud mot at bussene bruker det, men Ruter holder igjen.
I årsrapporten for 2025 skriver Ruter: «Piggdekk er en kilde til økt utslipp av partikler, derfor har Ruter en restriktiv holdning til bruk av piggdekk. Vi tillater likevel operatører å bruke piggdekk ved særlig behov, knyttet til veigrep og trafikksikkerhet. Et annet dekkdilemma er at godt veigrep om vinteren krever dekk med myk gummikvalitet, og at myk gummi slites raskere sammenliknet med dekk av hardere gummi.»
Vi vet altså at bussene kjører med dekk som ikke er de beste på vinterføre. Når vi ser at det allerede første dag med snø blir bom stans i trafikken, burde dette kanskje endres på?
Les også: Den typiske kvinnen får over fem ganger så mye som mannen fra staten
Elendig veigrep
Begrunnelsen mot piggdekk er miljøhensyn: Svevestøv skaper dårligere luftkvalitet. Som astmatiker har jeg sympati med det. Men luften i Oslo har blitt mye bedre de siste tiårene. Litt mer svevestøv om vinteren som følge av piggdekk er å foretrekke fremfor at fremkommeligheten stopper.
Det handler ikke bare om at vanlige osloborgere kommer for sent til familiemiddagen, som er alvorlig nok i seg selv. Men når kollektivtransport stanser, har det også konsekvenser for legetimer, sykehusbesøk, møter i næringslivet, sykepleiere, ingeniører og politifolk på vei til jobb, og mye mer. Samfunnsøkonomisk har det enorme kostnader.
Det skal sies at Ruter sier til NTB at operatør Unibuss prøvde piggdekk i fjor, «uten at det hjalp stort». Påstanden dokumenteres ikke og drøftes ikke videre.
Piggdekk hjelper ikke nødvendigvis på alle busser. Administrerende direktør i Unibuss, Atle Rønning, uttalte i fjor at leddbusser med drift på bakerste aksel har dårligere fremkommelighet enn leddbusser med drift på to aksler.
Da burde kanskje de dårligste bussene parkeres på vinterføre til fordel for de andre, som kan utstyres med piggdekk. I 2024, da Ruter åpnet for at busser kunne bruke piggdekk uten å søke om lov(!), ble dette testet ut. Unibuss mente testene viste lovende resultater, og utstyrte leddbussene med piggdekk på de bakre hjulene. Det ser ikke ut til å ha vært godt nok på de tunge og kronglete leddbussene. Men dette er ingen god grunn til å forkaste piggdekk som sådan.
Bussjåfører varsler nå om elendig veigrep. I samme artikkel sier en sjåfør i Vestfold at han «ikke kan huske så dårlig grep på relativt kjente forhold». Regionsjef i Tide Buss Sør Vest, Harald Hella, understreker at dekkene er lovlige og oppfyller kravene til vinterdrift. Beroligende! Da kan vi jo bare gå videre. Eller?
Når avstanden mellom arbeiderne på bakken og toppsjefene er såpass stor, vektlegger jeg erfaringene til førstnevnte tyngst. Særlig når forskning understøtter dem.
Les også: Staten doblet kravet. Fire trossamfunn traff nøyaktig på grensen
Pressen må stille gode spørsmål
Forskning viser en tydelig sammenheng mellom mindre bruk av piggdekk og flere ulykker. Tester viser også at piggfrie vinterdekk gir tunge kjøretøy lite ekstra grep på blank is.
Likevel konkluderte et flertall i Stortingets transportkomité (AP, H, SP, SV og V) så sent som i 2023 med at det «skjer like mange uhell og ulykker med piggdekk som med piggfrie dekk». Vel, vel.
«Kan vi snart snakke om at krigen mot piggdekk har hatt sine konsekvenser?» Det skriver Subjekt-spaltist og mediekritiker George Gooding på Substack.
Han peker på at knapt noen journalister stiller spørsmål ved praksisen til Ruter. Hvorfor bruker ikke bussene piggdekk? Ingen politikere stilles til veggs. Samtidig burde pressen stille spørsmål ved satsingen på leddbusser, også om vinteren. Det virker ikke særlig gjennomtenkt.
Vinteren kommer hvert år. Da er det kanskje på tide å kreve at kommunen brøyter, og at kollektivselskapene bruker de beste bussene med de beste dekkene. Ellers kommer vi ingen vei.
Les også: Statlig allmennkringkaster avslørte statseid teleselskap. Får 100.000 kroner av staten
