Den norske komponisten og medieviteren Torgny Amdam er kanskje best kjent som bare Torgny. Han starter karrieren som vokalist og grunnlegger av bandet Amulet i 1993, og har siden spilt i hardcore-bandene S.Y.F. og Onward. Det gjør ham vel nærmest til en veteran i norsk musikkbransje. Men står musikken hans gjennom dagens krav og krasse anmeldere?
Siden 2010 har han gitt ut musikk under Torgny, komponert musikk for filmer som blant annet «Oslo, 31. august» og gjort seg kjent gjennom blant annet musikkvideosamarbeider med Emil Trier. Nå er han ute med singelen «Eye Contact During Sex» (2019), som bare er en brikke i et nytt og langtidsmørnet albumprosjekt: Over en lengre periode skal Torgny slippe låter som vagt omfavner en slags selvbiografisk feberfantasi. Nå er han ute med omtrent halve albumet: Langt mer enn nok for Subjekt å melde seg på banen.
Selvbiografisk feberfantasi
«Bathroom Stall Confessional» har blitt navnet på det kommende albumet, og det siste tilskuddet til den stadig voksende utgivelsen er «Eye Contact During Sex» (2019). Låten er blottet for komfort, men full av følelser. Den kjennes nesten like vågal og naken som navnet tilsier: Med hvert ord som et enkeltstående punktum drapert i hat, er det vanskelig å ikke føle at dette blir nesten for intimt. En føler seg nærmest avkledd i møte med disse egenrådige frasene. Fratatt sitt eget selv, konfronteres man fullt og helt med Torgnys altoppslukende visjon.
Man kan spørre seg om de harde, kantede, enkeltstående setningene gir en helhetlig mening, om ordets makt er større enn den samlede betydningen. Det ligger likevel en slags ufiltrert uunngåelig ærlighet til grunne. Hver låt vi så langt har hørt, tar for seg vidt forskjellige tematikker og vinklinger, og likevel er det denne uvurderlige ærligheten som gjennomsyrer alt.
Mener det
Torgny holder ikke igjen. Når han sier «confessional», mener han det. Ordet og dets kraft er hans medium. Musikken er bare et fartøy for å formidle budskapet – hva enn det er Torgny virkelig ønsker å si. Det er mange harde haranger å ta av, om det er de ekle sidene av vår kultur eller større sosiale mønsteret.
Selv om det lyriske klart tar førersetet, betyr ikke dette at produksjonen er blottet for verdi. Torgny, som ellers også er en eminent filmmusikk-produsent, vet å skape stemninger, og dette underbygger kanskje også de generelle emosjonelle strømningene han byr på. Likevel er det nå en gang slik at tekst og formidling, gjennom de forskjellige låtene, er det som skaper kontinuitet. Et bindeverk mellom ellers musikalsk sprikende låter. Han er ikke nevneverdig opptatt av å tilpasse seg eventuelle sjangertrekk, og selv om det er forfriskende, kan det også føre til at strukturen helhetlig fortaper seg noe.
Tiden vil vise
Mens «Debris» er en langsommelig og tung affære, klinger «JPEG» nærmest sukkersøtt. Kanskje passer alt inn i et større mønster vi ennå ikke har åpenbart oss, men det står fortsatt ti låter igjen før «Bathroom Stall Confessional» er ferdigstilt.
«Eye Contact During Sex» fortsetter på vibbene albumprosjektet «Bathroom Stall Confessional» har bygget opp hittil. Med en kanskje enda hardere kraft, tar den Torgnys prosjekt et steg videre. I søken etter verbal stimulanse pusher han grensene for hva som er politisk korrekt, og takk gud for det. Det er nært grotesk å vitne, og en må nesten motstå trangen til å sette på pause. Dette er med andre ord utmerket.
Artisten har tidligere uttalt at han har «110 prosent integritet overfor skivene» sine. Kanskje er denne måten å gi ut på en videreføring av dette.
I et musikalsk landskap der albumformatet blir mer og mer utvannet, er han ikke alene om å prøve nye måter å engasjere på. Om det egentlig er effektivt, eller kun enda et halv-apatisk forsøk på å være original, står enda igjen å se. Men enn så lenge lover ting godt. Ettersom prosjektet stadig er i utvikling, er det uvisst hvilken endelig form vi vil bli sittende igjen med. «Bathroom Stall Confessional» kulminerer i et albumslipp 8. november, så tiden vil utvilsomt vise.
