Oslo arkitekturtriennale nærmer seg slutten, og det er tre år til neste gang. Derfor er det synd de ikke fikk til å inspirere noe mer, nå som det haster.
Med sitt program innenfor det overordnede temaet «degrowth» har Oslo arkitekturtriennale for lengst konkludert med at den eneste rette løsningen på overforbrukssamfunnet er en endring i verdisettet: Man skal øke livskvaliteten til folk gjennom et radikalt paradigmeskifte som skal gjøre oss mer glade i det som allerede finnes.
Men som AHO-styremedlem Lisa Ann Cooper foreslår, så fenger ikke «degrowth» som tema. Ordet er lite attraktivt, har ikke evnet å bli oversatt til norsk og genererer instinktiv motstand. Nedvekst, som man best oversetter det til på norsk, signaliserer noe mindre positivt og en lite motiverende visjon. Begrepet stiller dessuten spørsmål ved folks kjæreste materielle goder.
Og nettopp derfor forblir det en slags radikal idé som i aller høyeste grad krever en konkret handlingsplan for å skulle lykkes. Det er her Oslo arkitekturtriennale mislykkes. For hva slags arkitektur sitter vi egentlig igjen med, dersom kuratorlaget ved Oslo arkitekturtriennale fikk gjennomslag?
Kjedelig kapitalismekritikk
Vi har vært åpne for å sette oss inn i «degrowth» som tema, men Oslo arkitekturtriennale har ikke overbevist oss om at «degrowth» handler om noe annet enn gammeldags kapitalismekritikk. De har laget en hel arkitekturfestival som bare så vidt handler om arkitektur, og som i større grad handler om buzz.