8,7 prosent av norske arkitekter er arbeidsledige. Blant arkitekter i tjueårene er tallet 15,2 prosent. Samtidig har søkertallene til arkitektutdanningen ved AHO falt med 16 prosent. Det skriver DN. Det er alvorlige tall. Forklaringen er heller ikke vanskelig å finne. Det bygges mindre, arkitektkontorene får færre oppdrag, og unge og nyutdannede rammes særlig hardt. Men […]
8,7 prosent av norske arkitekter er arbeidsledige. Blant arkitekter i tjueårene er tallet 15,2 prosent. Samtidig har søkertallene til arkitektutdanningen ved AHO falt med 16 prosent. Det skriver DN.
Det er alvorlige tall. Forklaringen er heller ikke vanskelig å finne. Det bygges mindre, arkitektkontorene får færre oppdrag, og unge og nyutdannede rammes særlig hardt. Men dersom vi bare venter på at byggeaktiviteten skal ta seg opp igjen, overser vi en større endring.
For samtidig som arkitektene mangler arbeid, er det ikke mangel på oppgaver.
Les også: Smak forkledd som fag. Derfor får klassisk arkitektur hardere kritikk
Tusenvis av tomme boliger
Norge skal kutte utslipp og naturinngrep, håndtere et villere klima og bruke materialer og arealer bedre. En stadig større del av arkitekters jobb fremover vil derfor handle om det som allerede er bygget.
En annen DN-sak viser hvor konkret dette paradokset kan være. Over 200.000 boliger står tomme i Norge. På Evenskjer i Troms sto et gammelt hus ubrukt frem til en mor og datter flyttet inn. Huset har stått tomt i 25 år. Samtidig forteller kommunen at mangel på boliger begrenser muligheten for tilflytting.
Det betyr selvfølgelig ikke at 200.000 tomme boliger uten videre kan løse boligbehovet. Men det sier noe om hvor dårlig vi fortsatt er til å koble ressursene vi allerede har, med behovene som finnes. Det er nettopp her arkitektkompetansen blir interessant.
Arkitekter kan selvfølgelig tegne nye bygg. Men de kan også kartlegge eksisterende bygningsmasse, finne nye bruksområder, transformere, reparere og tilpasse steder til nye behov. Den kompetansen trengs i arkitektkontorene, men også i kommunene, forvaltningen og andre deler av samfunnet.
Les også: Vi trenger ikke se til fortiden for å bygge pent
Hva vi skal bruke arkitektene til
På mange måter er utdanningene allerede på vei dit. Studenter arbeider med transformasjon, ombruk, naturtap, klimatilpasning og ressursbruk.
Gjennom arbeidet med Paradigme, en bok med unge arkitektstemmer, har vi sett dette på tvers av de skandinaviske arkitektur- og designutdanningene: Mange unge fagfolk arbeider allerede ut fra en virkelighet der svaret ikke nødvendigvis er å bygge mer, men å gjøre mer med det vi har.
Derfor bør ikke diskusjonen om arkitektledighet bare handle om når byggebransjen kommer tilbake. Den bør også handle om hva vi som samfunn skal bruke arkitektene til.
For hvis byggebransjen er i endring, må arbeidsmarkedet for arkitekter kunne endre seg med den.
Les også: Venter på rehabilitering. Først skal Nationaltheatret bygge ny bar
