Trine Skei Grande gjorde ikke noe med hvordan de offentlige midlene fordeles i kulturen da hun var kulturminister. I fjor sommer skrev Odd Nerdrum, Vebjørn Sand og jeg – i tillegg til flere andre kulturpersonligheter – en rekke kronikker hvor vi stilte oss spørrende til de faktum at klassisk figurative mottar nær null prosent av offentlige utsmykningsoppdrag og stipender, at det ikke eksisterer en eneste offentlig skole for de klassisk figurative malerne og at kunsthistoriefaget er dominert av modernister og Kitsch-fiendtlige.
Dette er alle faktum som hver enkelt kan finne frem til selv, på blant annet Kulturrådets og Koros nettsider. Men til tross for det store engasjementet, gjorde Skei Grande altså ingenting med denne håpløse situasjonen.
Skattebetalere i juryen
Enkelte som deltok i debatten argumenterte for at kunst og kultur ikke burde motta statlig støtte i det hele tatt, noe jeg personlig ser fordelene ved, siden en fri kultur aldri trenger å holdes kunstig i live. Men jeg tviler på at Kulturdepartementet blir nedlagt med det første, derfor må man være pragmatisk.
Vi foreslår derfor:
1. De forskjellige institusjonene deles i to hovedretninger: 50 prosent modernisme og 50 prosent klassisisme.
2. Den norske skattebetaler får være med å bestemme hvem eller hva som får tildelt offentlige midler.
Udemokratiske stipendordninger
For i dag er stipendordninger og utsmykningskomiteer svært udemokratiske. Bare noen få korrekte mennesker med «riktig» utdannelse, altså kunsthistorikere med modernistisk utgangspunkt (det jo er ingen klassisk utdannelse i Norge), velger hvem som får tildelt våre skattepenger. Dette er noe det norske folk har åpnet øynene sine for i den siste tiden, gjennom Sløseriombudsmannen på Facebook.
Jeg mener at en kunstner skal få skape hva han vil. Jeg har ingen interesse i å begrense noens ytringsfrihet. Vegard Vinje må gjerne sprute maling ut av anus. Det jeg og det norske folk reagerer så meget sterkt på, er at vi ufrivillig sponser den slags.
Hvis kulturen skal finansieres av oss, ønsker vi at den skal finansieres demokratisk. Ikke av et oligarki som prioriterer egne interesser bestemmer hva som skal støttes. Vår nåværende kulturminister, Abid Q. Raja, trenger ikke bestemme hva god og dårlig kunst er.
Som kulturminister er han nødt til å lytte til det norske folk. Vi ønsker ikke å begrense noens ytringsfrihet. Nei, vi ønsker demokrati.
