Subjektprisen 2020

Disse er nominert til Årets film og tv

Subjektprisen 2020 deles ut 17. desember. Nå kan du være med på å avgjøre hvem som går av med tittelen Årets film og tv.

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som har gått, og en hedrende anerkjennelse av menneskene, initiativene og kulturproduktene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året. Vår redaksjonelle jury infiltrerer nemlig kulturlivet med penn og notatblokk året rundt, for å notere oss de kunstnerne, utstillingene, visningsrommene, filmene, teateroppsetningene, bøkene, musikkutgivelsene, musikerne, stemmene og subjektene som vi mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen er inndelt i ti kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres 17. desember i år.

Se bildene fra i fjor: Storslått utdeling av Subjektprisen 2019

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Årets film og tv

I priskategorien Årets film og tv har Subjekts redaksjonelle jury nominert tre filmer og serier.

Nå er det opp til deg. Du kan stemme nederst i artikkelen.

Stem her

Hvem fortjener Subjektprisen i kategorien Årets film og tv?

Stem innen andre kategorier her

· Årets visningsrom

· Årets utstilling

· Årets kunstner

· Årets litteratur

· Årets scenekunst

· Årets film og tv

· Årets musikkutgivelse

· Årets artist

· Årets stemme

· Årets subjekt (lanseres fredag)

Khan viser nok en gang hvor hvilken gave hun er til norsk film da hun leverer en av sine viktigste filmer i 2020. (Foto: Fuuse Films.)

«Abortkrigen» i regi av Deeyah Khan

Når man snakker om norsk film er Deeyah Khan umulig å komme utenom. Hennes dokumentarfilmer angriper det nådeløse, men likevel makter de å være nærgående og intime.

«Abortkrigen» (2020) er intet unntak.

Khan reiser over Atlanteren til den amerikanske sydstaten Alabama, hvor abortmotstanden er som verst. Her oppsøker hun abortklinikker, hvor frivillige må stå til bistand for dem som kommer for å få utrettet abort, ettersom de møter hets og hatytringer fra demonstranter utenfor klinikkene.

Deeyah Khan velger intervjuobjekter med omhu, og gjennom en effektiv klipperytme evner hun å formidle mye på en enkelt time. Khan viser nok en gang hvor hvilken gave hun er til norsk film da hun leverer en av sine viktigste filmer.

«Helvete» tar for seg menneskene som skapte musikken og kulturen rundt på en ekstremt suggererende måte, og med kjente knagger. Dette er en dokumentar alle med et snev av musikkinteresse burde se. (Foto: NRK.)

«Helvete – historien om norsk black metal» i regi av Håvard Bråthen for NRK

Norsk black metal har internasjonal status lik Grieg og Munch. Dette må vi vedkjenne, og ingen dokumentar har gjort en så helhetlig jobb med å veve sammen sjangerens barnsben som «Helvete» har.

NRK-dokumentaren, i fire deler regissert av Håvard Bråthen, tar for seg opprinnelseshistorien til et av Norges mest beryktede band, Mayhem, og hvordan de skar ut sitt helt egne makabre hjørne av norsk musikk.

Serien er eventyrlig produsert, og tar i bruk intervjuer, arkivmateriale og lydopptak på en måte som holder spenningen konstant. For selv om du ikke har et forhold til svartmetall som sjanger, kjenner de fleste til historien om Varg Vikernes, kirkebrannene og drapet i Tøyengata. «Helvete» tar for seg menneskene som skapte musikken og kulturen rundt på en ekstremt suggererende måte, og med kjente knagger. Dette er en dokumentar alle med et snev av musikkinteresse burde se.

«Norsk-ish» forteller historien om tre unge mennesker bosatt i Oslo. En ting som alle har tilfelles er at de har foreldre med innvandrerbakgrunn. De er for norske for foreldrenes verdier, men ikke norske nok for nordmenn flest. (Foto: NRK.)

«Norsk-ish» skapt av Bahareh Badavi og Melike Leblebicioglu

«Norsk-ish» (2020) er noe av det viktigste NRK har vist på skjermen de siste årene. Serien slår et hardt slag for ytringsfriheten, og da med hovedfokus på pressefriheten.

Serien omhandler tre norske borgere, med innvandrerforeldre. De har alle sine røtter i østen, og merker på at de dras mellom forskjellige kulturer. Med et medrivende handlingsforløp og interessante problemstillinger rundt etnisitet og nasjonalitet makter «Norsk-ish» å bli noe mer enn et godt drama.

Dette blir grunnlaget for kritiske spørsmål, deriblant om ytringsfrihet og norske verdier. Problemstillingene om kulturforskjeller er dypsindige, men velmente. «Norsk-ish» blir dermed et springbrett for god debatt.

«Selvportrett» følger fotografen Lene Marie Fossen, som rakk å bli et navn før hun døde i ung alder av anoreksi. (Foto: Presse.)

«Selvportrett» i regi av Espen Wallin, Margareth Olin og Katja Høgset

«Selvportrett» (2020) er historien om jenta som ikke ville bli voksen, men også et kunstnerportrett og en kritikk rettet mot norsk helsevesen.

Filmen følger den fotografen Lene Marie Fossen, som rakk å bli et navn før hun døde i ung alder av anoreksi. Filmen fokuserer i hovedsak på kunsten, enda det etter hvert blir umulig å komme utenom sykdommen.

«Selvportrett» byr på intrikate strukturer, og lærer oss å kjenne Fossen som et tenkende menneske, en følsom jente og fotograf av rang. Det er en smertefull utvikling å følge, da hennes profesjonelle renommé blir bedre, samtidig som at kroppen forsvinner foran øynene på dem som elsker henne. «Selvportrett» er rå, ærlig og smertefull, og en av årets vakreste filmer.

Dplay-serien «Sigurd fåkke pult» tar et skamfullt problem på alvor, og med humor som virkemiddel. (Foto: Dplay.)

«Sigurd fåkke pult» i regi av Øyvind Holtmon

Enhver god komedie har et alvor i bunn, og det mangler ikke på alvor i «Sigurd fåkke pult» (2020).

Michel Houellebecq skrev i 1992 om hvordan markedsliberalismen også ble gjeldende for sjekkemarkedet etter den seksuelle liberaliseringen på 60-tallet. Konsekvensen blir at noen faller utenfor, og da særlig menn som blir værende i ufrivillig sølibat, eller incels, som de gjerne kalles.

Problemstillingen har ikke blitt mindre relevant med sjekkeapper som Tinder, som i all hovedsak baserer seg på utseende. TV-serien «Sigurd fåkke pult» problematiserer dette på mesterlig vis, nemlig ved bruke humor som et hjelpemiddel til å belyse betent tematikk. For fremfor å latterliggjøre et reelt, og for mange skamfullt problem, prøver serien å forstå, og å lytte uten påtvinge noen konkrete svar.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du stemme frem de endelige vinnerne!
Presentert av