Det ser ut til at saken rundt oversettelsen av Amanda Gorman er i ferd med å bli en vekker for ganske mange. Også for folk som knallhardt har benektet at saker av dette slaget er et problem overhode.
Det starter med at den nederlandske oversetteren, som Gorman selv har vært med og velge, trakk seg etter press. Hen hadde feil hudfarge for jobben.
Det samme skjer så med den katalanske oversetteren.
I Tyskland har de satt sammen et trekvinners panel, for å dekke opp de relevante identitetsmarkørene og preventivt bevise sin uskyld.
Her i Norge har også Gyldendal visstnok lett etter en oversetter av «riktig type», såvidt jeg har klart å tolke dem.
Det holder altså ikke å være kvalifisert for jobben, nå skal du ironisk nok ha «riktig hudfarge» i tillegg.
Les også: Oversetter hopper av etter kritikk – har feil hudfarge
Når brannvesenet blir pyromaner
Jeg ser at en del er overrasket. Dette er imidlertid kun overraskende om man ikke har fulgt med. Dette er langt, langt fra noe enkelttilfelle.
Spesielt har bøker for ungdom og unge voksne vært plaget med det i flere år allerede, og det på internasjonalt nivå.
En mengde bøker har blitt stoppet grunnet at forfatteren inkluderer karakterer som ikke er prikk lik en selv på alle måter. Ofte etter brutale angrep utført av store mobber med personer som hevder seg å være antirasistiske.
Så hva bringer Gorman-saken bud om?
Den bringer bud om en (nær) fremtid hvor skriving av skjønnlitteratur blir nærmest umulig.
I denne tankegangen kan ingen hvit forfatter skrive en bok som inneholder svarte karakterer, og omvendt. Det samme gjelder en drøss andre identitetsmarkører. Hvite og svarte kan nemlig aldri forstå hverandre, og bør derfor ikke late som de kan det.
Dette er det motsatte av hva kunst og litteratur skal være. Skjønnlitteraturen skal lære oss å sette oss inn i andres situasjon. Det er det som gjør den interessant og nyttig. Ikke så om wokeismen får sin vilje.
Dette er også den våte drømmen til enhver gufsen person eller organisasjon som vil gjeninnføre raseskiller.
Men merk at det ikke er ytre høyre som nå ser ut til å lykkes med det.
Det er de faktiske aktivistmiljøene som liksom har som livsoppgave å jobbe imot det, som nå er de mest effektive på å få tilbake en slags kognitiv Jim Crow.
Det er jo nettopp dette som gjør det så farlig og frustrerende. Det er ingen som kan slukke en brann når brannfolket er pyromaner.
Les også: Deler av antirasismen har bitt seg selv i halen. Nå håper jeg folk ser det
Antirasismen som ønsker segregering
Å se slike organisasjoner forsøke å ta på seg mantelen etter borgerrettskampen i USA, er egentlig litt kvalmende.
De har snudd alle fungerende prinsipper på hodet.
Ta en ganske ny sak fra England som eksempel. For kort tid siden mistet en markedsfører jobben sin. Han sa at i hans firma ansatte de ikke hvite, svarte, homofile eller muslimer. De ansatte dyktige mennesker, og forsøkte så godt de kunne å se bort ifra medfødte og uforanderlige karaktertrekk.
Dette er rett ut av boken til Martin Luther King. Dette firmaet hevder seg å ikke «judge by the color of ones skin», men forholder seg heller til «the content of ones character».
For dette fikk mannen sparken.
Det er en dyp og fullendt pervertering av hele arven etter borgerrettskampen vi ser her.
Det er inn her Gorman-saken faller på plass. Denne tankegangen søker aktivt å oppnå en situasjon hvor mellommenneskelig forståelse, empati og samhandling forsvinner.
Følger vi den, så vil vi få en litteratur for hvite, en for svarte, en for sekulære, en for muslimer, en for kristne og en for hver annen inndeling som identitetskrigerne vil ha.
Det kalles segregering, verken mer eller mindre.
Det er posisjonskamp med hudfarge som basis, dette.
Les også: Den digitale pøben far fått utrettet nok
Ødeleggende og idiotisk
Så vil det hjelpe at Gorman-saken setter alt dette i et slikt grelt og tydelig lys?
Antageligvis ikke. Deprimerende nok.
Mobben som skriker etter segregering vokser. De blir stadig gitt nye seire. Og de voksne har forlatt rommet, og vil heller føye seg feigt enn å risikere å bli upopulære hos en liten men akk så brutal og høylytt Twitter-gjeng.
Dette kommer til å tilta ytterligere. Og hvert offentlige eksempel vil skremme flere til å føye seg etter det.
Jeg er glad for at flere nå ser hvor ødeleggende og idiotisk dette er.
Det er ingen jeg snakker med om dette som ikke ser akkurat det. Ser du det ikke, så er du blind.
Og om du er en av dem som i flere år har fortalt meg og andre som har sett problemet her at vi overdriver, at vi har kjøpt narrativet til ytre høyre, at dette aldri vil få noen reell effekt, eller at vi bare er ute etter likerklikk, så er jeg egentlig ganske uinteressert i hva du har å si om det nå.
Om man spår feil vær i flere måneder på rad, så blir jo spådommene etter hvert ganske uinteressante.
Les også: Derfor fikk Amanda Gorman (22) hele verden til å måpe
