Fy fader, som vi har gledet oss til dette. Fulle konsertsaler, og det som gjør Oslo til en av Europas beste kulturbyer: festivalene.
En av de kanskje aller mest verneverdige er Oslo World. Festivalen har i snart 30 år gjort verden mindre, og Oslo større, ved å invitere musikere fra alle verdens hjørner inn til våre intime scener.
I 2020 måtte festivalen begrense seg til bookinger innenfor landegrensene. Det var en anledning til å finne nye svar på hvordan man kan presentere den lokale scenen. I år blir Oslo World den første internasjonale musikkfestivalen etter gjenåpningen av Norge!
Med den maliske duoen Amadou et Mariam og den Subjektprisen-vinnende rapgruppen Undergrunn på samme program, er dette åpenbart en festival som leter i alle kriker og kroker, men med kvalitet som eneste viktige kriterium.
Vi har dukket ned i årets program, og gjort det enda vanskeligere for deg å ikke dra på årets festival. Her er ti av programmets gjeveste.
1 Amadou & Mariam (ML)
Lørdag 6. november på Cosmopolite scene. Konsertstart 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Musikk fra Mali har stått for noen av de største opplevelsene i Oslo Worlds historie, og er en sentral del av festivalens programmering så godt som hvert år. Det er en spesielt stor glede i år, hvor festivalen får verden tilbake, å sette to streker rundt denne delen av festivalens identitet med et av de aller største navnene fra dette store musikklandet, Amadou & Mariam. At konserten i tillegg skjer i samarbeid med Cosmopolite, som i tiår har vært stedet i Oslo hvor du kan se de største musikerne fra nettopp denne regionen, gjør det ikke til en mindre anledning.
Duoen Amadou Bagayoko og Mariam Doumbia vokste opp i Malis hovedstad, Bamako, og møttes på en skole for unge blinde. Der opptrådte de sammen og fant ut at de delte en kjærlighet for den samme musikken. De startet å gi ut musikk på åttitallet, preget av sparsommelige arrangementer, med gitar og vokal. Siden har den soniske paletten ekspandert i alle retninger – elektriske gitarer, instrumenter fra Cuba, Egypt, India og Syria, en rekke musikalske inspirasjonskilder som til sammen utgjør Amadou & Mariams afro-blues.
Amadou & Mariam er en av de virkelig sentrale artistene i en bølge av interesse for musikken på hele det afrikanske kontinentet, preget av større tilgang, men også en nysgjerrighet uten eksotifisering, som mer enn noe annet ønsket å forstå musikken på sine egne premisser og betrakte den som like relevant, nyskapende og egnet for dansegulvet som vestlig produsert musikk. De er blant artistene som virkelig har formet vår forståelse av at musikkverden ikke er delt inn i «vår musikk» og «verdensmusikk» – og innflytelsen deres kan høres langt utenfor deres egen musikk.
Konserten er et samarbeid med Cosmopolite scene, der Amadou & Mariam har opptrådt flere ganger.
2 Undergrunn og Kode59 (NO)
Onsdag 3. november på Blå. Konsertstart 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Undergrunn har stukket seg ut helt siden de livedebuterte i kjelleren på Pauls Boutique (RIP), i 2018. Da var de bare 15 år gamle og hadde nylig sluppet debutsingelen «Isbil», som på tross av at beaten ble produsert på en mobiltelefon, har nærmere 400.000 plays i dag. Sin andre konsert stilte de som avsluttende program på Subjektprisen 2018, før de endte med å stikke av med selve Subjektprisen to år senere, i 2020, og for albumet «Firenze’s Finest».
I juryens begrunnelse heter det at «selvsikkerheten er til å ta og føle på, dog med et så stort overskudd at Undergrunn kan dele raust med oss som lyttere. Albumet er et vulkansk utbrudd av ungdommelig og smittsom musikkglede.»
Den svært sammensveisede gjengen UG Plaza, UG Marstein, UG Fretex, UG Pus, UG Rikpappa og UG Loverboy har begynt på hver sin videregående skole, de har spilt konserter i alle de store norske byene, sluppet en haug med singler og imponerende freestyles, i tillegg til en mixtape og to solide album («Firenze’s Finest» og «Buketter og Ballspill»). Begge har fått strålende kritikker og et solid antall avspillinger. Undergrunn har flyttet studioet ut fra kjellerstua til Loverboy i Lilletøyen Hageby og både produksjonen og barsa ser ut til å bli tightere og tightere for hver eneste låt. “Man må ikke synge om samfunnsaktuelle temaer for å ha dybde. Det er mer dybde i å synge om det «vi synes er gøy å gjøre med gjennomtenkte linjer og frasering», har Marstein sagt i et intervju – et utsagn som gir en pekepinn på gruppas innfallsvinkel til musikken sin.
Under pandemien ga de ut singelen «Savner min klikk», en låt som tok opp sosial distansering og stadig økende hasjpriser, og som traff en nerve. Det kommer stadig nye bekreftelser på at Undergrunn er et av de største håpene vi har på den norske musikkscenen i dag, preget av en helt spesiell kjemi og et særegent, energisk samarbeid mellom de seks medlemmene, i tillegg til en lyrisk teft. Folk har lengtet etter nye konserter med Undergrunn, og under Oslo World skjer det. Hvem vet hva den produktive gjengen kan ha funnet på innen da?
Kode59 er en rapgruppe fra Etterstad, Oslo. De slo gjennom med debutsangen «Sommerfugl» og har featuring på hitlåter som «Kom & Betal». Gruppen har en unik stemme i hip-hop-Norge, med fokus på fengende linjer og melodier.
3 Chassol (FR)
Onsdag 3. november på Parkteatret. Konsertstart 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Chassols ultrascore-komposisjoner er visuelle og musikalske forundringspakker, der dokumentariske opptak av folkeliv, fra Martinique på “Big Sun” og Varanasi og Kalkutta på “Indiamore”, redigeres, loopes og akkompagneres av elpiano og trommer. På den måten oppdager vi hvordan melodier og rytmer ligger skjult i hverdagslivets små øyeblikk. Chassol har et blikk, og et øre, for humoren i det som utspiller seg, men også for det vakre, det intime og storslagne om hverandre.
Det er opplagt svært virtuost, og stor musikalsk underholdning – men verkene hans er også opplevelser som får lytteren til å reflektere rundt måten musikk oppstår, og ligger latent, i omgivelsene våre. Der de foregående to verkene tok utgangspunkt i en geografisk avgrensning, er det denne gangen forskjellige former for lek som er ideen musikken kretser rundt.
Chassol, som har spilt med musikere som Frank Ocean, Phoenix og Solange, henter inspirasjon fra nevnte Hesse-bok og tar på seg rollen som Magister Ludi, lekets mester, og gransker både alvoret og ekstasen i måten vi samhandler på. “Ludi” er blitt et naturlig, nytt høydepunkt i katalogen, som på mange måter tydeliggjør hva det hele handler om – Chassols musikk har jo alltid hørtes ut som at den tar utgangspunkt i leken. Her vender han på mange måter tilbake til kjernen – som også, på mange måter, er opphavet til all musikk.
4 Oumou Sangaré (ML)
Tirsdag 2. november på Rockefeler. Konsertstart 19.30. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
I dag tilhører Oumou Sangaré scener over hele verden – men hun nyter fremdeles kjælenavnet “sangfuglen fra Wassoulou”, et område der Sangarés hjemland Mali møter Elfenbenskysten og Guinea, og hvor om lag 160.000 mennesker bor. Wassoulou er også navnet på sjangeren Sangaré bidro til å løfte frem – en musikkform som blant annet kjennetegnes ved at de fremste utøverne er kvinner, og at det tekstlige innholdet ofte tar utgangspunkt i det perspektivet. Som mye annen musikk fra Mali preges Wassoulou-musikken av en særegen rytmikk og dynamikk, i tillegg til teksturene fra instrumenter som djembe, det felelignende instrumentet soku, den vestafrikanske harpen ngoni og den vekselvis avslappede og kraftfulle stemmeprakten til sangere som Sangaré. Det finnes med andre ord en rik kulturell kontekst for Sangarés karriere.
Oumou Sangaré har vunnet Unescos International Music Prize, både for sine musikalske meritter, men også for den utrettelige innsatsen for fredssaken og internasjonalt samarbeid. Hun er ambassadør for FNs matvareorganisasjon, og har både vunnet og vært nominert til flere Grammy-priser. Hun har jobbet med artister som Herbie Hancock, Meshell Ndegeocello, Alicia Keys og Dee Dee Bridgewater. Hun har vært på Oslo World to ganger før – så langt tilbake som i 1997 og i 2009 – hvor hun blant annet hadde med seg Fatoumata Diawara i bandet, som senere er blitt en Oslo World-favoritt på egen hånd. Hun har også spilt på Øyafestivalen.
Rebeller kan endre hva vi tar for gitt. De kan lykkes – i så stor grad at vi kanskje glemmer storheten i det de har fått til. I dag er Oumou Sangaré et verdensnavn, en naturlig ambassadør både i konkret og overført betydning – for musikken sin, for internasjonalt samarbeid, for kvinnene som går i fotsporene hennes. Men det handler også om rebellene, om enkeltpersoner som setter sine egne grenser, som trår over andre grenser, og som bestemmer seg for å synge – både i jubel og protest, og inspirerer andre til å kjenne på den samme frihetstrangen. Oumou Sangaré er en av de store sangerne i dag, og et glimrende eksempel på rebellene vi ønsker å hylle på dette årets utgave av Oslo World.
5 Mutual Intentions pres: Bendik HK m/ gjester (NO)
Fredag 5. november på Revolver. Konsertstart 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Mutual Intentions er et Oslobasert label og kollektiv som blant annet har gitt ut Ivan Ave, Fredfades, Jawn Rice, Tøyen Holding, Bendik HK og Kristoffer Eikrem – en liste med stort sjangerspenn, men også preget av samarbeidsånd, overlappende og egenartet estetikk både musikalsk og visuelt og et syn på musikkverden som på ingen måte har det norske markedet i sentrum. Samtidig har de blitt en essensiell del av musikk-Oslo med en rekke fantastiske klubb- og konsertkvelder.
Nå kommer de til Oslo World som Bendik HK med gjester, Fredfades og Jawn Rice.
Bendik HK er kjent for å være en av landets mest ettertraktede trommeslagere og turnerer til daglig sammen med blant andre Bendik, Nils Bech, Gundelach og Ivan Ave. Han jobber også regelmessig med den tyske techno-produsenten Pantha Du Prince, og sammen turnerer de verden rundt og spiller på steder som Berghain, Sonar, Mutek og Boiler Room. I desember 2018 slapp Bendik sin debut-EP “Depot” på Mutual Intentions, han lader nå opp til en ny EP med et annet lydbilde og flere gjester involvert. Den nye musikken blir premiert eksklusivt på Oslo World, med en audiovisuell opplevelse skreddersydd med lys og bilder av Erik Treimann.
Etter konserten blir det Mutual Klubb med MI-gründer Fredfades sammen med Jawn Rice og Bendik HK selv. De tre artistene og DJ’ene har spilt sammen på haugevis av Oslos utesteder, og pakker bagen fulle av skiver fra alle kriker og kroker. Dette blir en helaften!
6 Altin Gün (NL/TR)
Fredag 5. november på Cosmopolite scene. Konsertstart 18.00 og 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Når Altin Gün kommer til Oslo World i høst, har de med seg en ny knallplate i sekken, som befester posisjonen deres som et av de mest interessante og inspirerende, alternative bandene vi har på den globale scenen i dag.
Altin Gun er også kanskje de fremste forvalterne av en helt spesiell rocktradisjon. Lilleasia var tidlig ute med å la seg påvirke under rockens gjennombrudd på sekstitallet. Det har satt store spor. Møtet mellom elektriske instrumenter, fuzz, garasje-attityd og tyrkisk musikkarv munnet ut i betydelig musikk som fremdeles inspirerer band, dj’er og musikkinteresserte over hele verden. Den anatoliske rocken er simpelthen en hedersbetegnelse, det handler om en psykedelisk samklang i skjæringspunktet mellom eksotifisering og tradisjonsfornyelse, som stadig gir mening. Amsterdam-baserte Altin Gün, som har medlemmer med tyrkisk, nederlandsk og britisk bakgrunn, demonstrerer kraften som finnes i dette skjæringspunktet på stadig nye måter.
Bandet ble startet av gitarist Ben Rider og bassist Jasper Verhulst og de har gjort en kometkarriere etter albumdebuten i 2018 med On. Deres nyeste album, Yol, kom ut i år, og medførte en meningsfull musikalsk grenseutvidelse for bandet. Leken med fortiden innebærer denne gangen bruk av trommemaskiner, disco-inspirasjon og vintage syntharbeid. Det er et naturlig steg videre, et eksempel på hvordan den mest relevante “retro” musikken i dag handler om å forflytte seg fra en snever historieforståelse til en glupsk, eklektisk jakt etter ny mening i arven fra 60- og 70-tallet. Denne jakten finner også et naturlig motstykke i måten Altin Gün i tillegg til nyskrevet matNår Altin Gün kommer til Oslo World i høst, har de med seg en ny knallplate i sekken, som befester posisjonen deres som et av de mest interessante og inspirerende, alternative bandene vi har på den globale scenen i dag.
7 Miss Tati’s Angola70 (NO)
Lørdag 6. november på Riksscenen. Konsertstart 21.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Miss Tati har i løpet av de siste ti årene blitt en av de mest sentrale aktørene på den eklektiske bergenske musikkscenen.
Som enda en ny forgrening av Miss Tatis forunderlige verden krøp hennes Angola70 først frem som et bestillingsverk på en svett klubb i 2018. Og det funket som en kule da Miss Tati samlet sine favorittmusikere og dansere for å spille Semba, Rebita og Soukous. På Nattjazz 2019 fylte de opp Røkeriet til en magisk konsert – proppet av crispy perkusjonsinstrumenter, tydelige gitarer, sterk vokal og ikke minst dødelige rytmer som har preget dansegulv verden rundt i lang tid.
Musikken tar publikum med til hennes foreldres hjemland; Angola. Landet var en portugisisk koloni i 400 år, og bærer fortsatt preg av den 27 år lange borgerkrigen mellom 1975-2002, som er grunnen til at Miss Tatis foreldre endte opp i Portugal. Det ble lagt ned forbud mot å snakke de angolanske nasjonalspråkene kimbundu og umbundu under den lange kolonitiden – men med sitt Angola70 tar Miss Tati tilbake makten og synger på både portugisisk og de angolanske språkene.
Sammen med et knippe av Bergens fremste musikere utforsker hun sine røtter og den mest dansbare siden av den angolanske popmusikken, med enkelte avstikkere til nabolandet Kongo.
8 Alyona Alyona (UA)
Fredag 5. november på Blå. Konsertstart 22.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Det er en rekke grunner til at den ukrainske rapperen Alyona Alyona har opplevd et gjennombrudd de siste årene, med stadig flere lyttere, plassering på Forbes’ 30 under 30-liste, virale videohits og bejublede album. Det handler om talent, om humor og utstråling, men i hjemlandet er det også vesentlig at hun etter hvert har valgt å rappe på ukrainsk. “Vennene mine lyttet til russisk rap, så jeg startet å skrive på det språket”, har hun sagt. Men etter Euromaidan-protestene i 2013, og den påfølgende nasjonalistiske bølgen, valgte hun å bytte. «Det finnes ord på ukrainsk som er mine – og jeg ønsket å bruke dem.» For noen kan opprøret være så enkelt som å gripe tak i det normale på en ny eller uventet måte. Det kan handle om å bruke sitt eget morsmål der folk tenker det ikke hører hjemme.
Alyona Savranenko ble født i Kirovogradskaya-regionen i sentral-Ukraina etter murens fall. Et vendepunkt kom da hun hørte Coolios «Gangsta’s Paradise» som tolvåring. Noen år senere ga faren henne The Eminem Show etter en utenlandsreise. Det endret livet hennes. Hun flyttet etter hvert til Kiev, der hun i tillegg til jobb og studier, arbeidet jevnt og trutt med musikken.
Når hun etter hvert har fått gjennombruddet sitt, har det kommet gjennom å lage musikk som kan handle om de mest hverdagslige ting, om fisker, om å flytte på seg, om å kjenne på hjemlengsel, om sin egen kropp i møte med popkulturelle stereotypier. Hun ble fortalt at kvinner hørte hjemme på kjøkkenet da hun startet å rappe, og svaret hennes sier mye om Alyona Alyonas likefremme måte å skape plass til sitt eget kunstnerskap: “Ingen lyttet, ingen godtok det. Noen strikker sokker, noen lager mat, jeg rapper. Det er min fritidssyssel”. Det er tydelig at det resonnerer – låter som “Ribki” (fisk), “Vidichnyae” “Golovi” og “Pushka” har blitt hits i hjemlandet og nådd mange gjennom videoer som spruter av overskudd og lek med klisjeer. Hennes hittil siste album, Galas, ble sluppet tidligere i år til strålende kritikker.
9 Trio da Kali & Kringkastingsorkestret (ML/NO)
Torsdag 4. november på Cosmopolite scene. Konsertstart 19.00. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Musikken stammer fra et særegent, vellykket samarbeid fra noen år tilbake. Albumet Ladilikan, som Trio Da Kali fra Mali og Kronos-kvartetten fra USA ga ut i 2017, fikk møtet mellom moderne strykekvartetter og tradisjonsbevisst griot-musikk til å høres enkelt ut. Og hvorfor ikke? Det er en kjennsgjerning at mye orkestermusikk fra de siste femti årene, blant annet den såkalte minimalistiske retningen komponister som Steve Reich og Philip Glass kategoriseres inn under, har hentet stor inspirasjon fra repetisjonen og utviklingen av rytmiske mønstre man finner i afrikansk musikk, for eksempel fra Mali. Heller enn å skape noe som hørtes ut som en oppsiktsvekkende, uventet fusjon, kan det å lytte til Ladilikan være som å høre musikken komme hjem og finne en felles forståelse, uten anstrengelser eller behov for oversettelse. Albumet er, på én og samme tid, 100% griotmusikk og 100% et uttrykk for Kronoskvartettens utvikling som vår tids mest sentrale strykekvartett.
Trio Da Kali består av Hawa Kassé Mady Diabaté, Lassana Diabaté og Mamadou Kouyaté. De kommer fra mande-kulturen i den sørlige delen av Mali, og musikerne slekter på en lang rekke grioter – den vestafrikanske musikeren og historiefortelleren vi kan sammenligne med den gammelnorske skalden. Trioen består av vokal, bass-ngoni og balafon. De fant fort en samklang og et helt eget grep om tradisjonen. Da Kali betyr “å sverge en ed”, og det uttalte målet med musikken er å opprettholde og kaste nytt lys over glemte deler og stilarter innenfor griot-repertoaret. Det er en tradisjonsjakt som også innebærer fornyelse, kjærkomne musikalske overraskelser og subtil, finstemt samklang mellom tre strålende musikere.
Kringkastingsorkestret er et av Norges mest velkjente ensembler. De fyller 75 år i 2021. Helt siden 1946 har det vært et orkester tett på folkesjela. De har fremført musikk i alle sjangre, både på egen hånd og i samarbeid med Norges største artister. De er på konstant jakt etter nye muligheter, de har ofte søkt seg mot musikk som er langt fra utgangspunktet i vestlig klassisk musikk og har deltatt på Oslo World en rekke ganger, der KORK har samarbeidet med Toumani Diabaté fra Mali, taarab-musikere fra Zanzibar og tunisiske Emel Mathlouthi, for å nevne noen. Det er duket for et nytt minneverdig møte i jubileumsåret.
10 Beglomeg (NO)
Lørdag 6. november på Victoria Nasjonal Jazzscene. Konsertstart 21.30. Facebook-arrangement her. Billetter finner du her.
Beglomeg er et band med et stort, urolig og opprørsk hjerte. De innehar en uventet og egen plass i det norske musikklandskapet – et eller annet sted mellom dans på lokalet og klubbnetter, mellom psykedelia, dadaisme og vinylbilligkasser på den ene siden og kasetthylla på en bensinstasjon i Finnskogen på den andre. I midten av det hele finner vi en glødende essens, representert ved den egenartede frontfiguren Raymond Teigen Hauger: et radikalt og opprørsk kjerlighetsbudskap og den emosjonelle, hjemmesnekrede musikksjangeren eurohåp: en instendig oppfordring til lytteren om å ta sitt eget følelsesliv på alvor. For sitt første album, underlig pulserende og triumferende Eurokrjem, vant de Spellemann i 2015. Deres siste album, Elske Livet Fantastiskt, borrer dypere i materien og kan nesten arte seg som en undergrunns-messe for de største tingene i livet: tro, håp og kjærlighet. Oslo World tok kontakt med bandet for å borre videre i denne materien og er stolte over å kunne presentere en ytterligere utvidelse av Beglomegs univers på Nasjonal Jazzscene.
Døden ekke nok er, med bandets egne ord «en konsert om håp og dyd – menneskenaturen – størrelser i bevegelse. en utforsking av ekstase og eufori. empati og emosjonalitet, eleganse og eksorsisme. rettferdighet, vennlighet, ærlighet. måtehold? mot! et godt miljø. et godt liv. hva er det rette, det beste. himmelrik og helsike.»
Hele festivalprogrammet til Oslo World finner du her.
