Vi er mildt sagt skuffet etter regjeringens pressekonferanse 13. januar.
Slik regjeringen gang på gang har lagt det frem, fremstilles kunst- og kulturlivet som det farligste stedet å være med tanke på risiko for smitte.
Kunst- og kulturlivet er derimot kanskje et av de tryggeste stedene å være. Våre visningsarenaer (både små og store) kan gjennom hele pandemien vise til ekstremt få, og i mange tilfeller, ingen smittetilfeller. Hvorfor skal vi da fortsatt være den bransjen som blir hardest rammet?
Vi er bekymret, og det har vi vært lenge, men nå har vi tallgrunnlag som virkelig viser hvor hardt dette har rammet kunst- og kultursektoren. Kulturrådet la før jul frem to undersøkelser som viser inntektstapet til enkeltkunstnere og tap av inntekter fra internasjonalt arbeid, og det er alarmerende tall.
Vi har selv, sammen med Danseinformasjonen gjennomført en undersøkelse som snart vil bli presentert. Tendensen er den samme: Norske danse- og scenekunstnere har hatt store inntektstap fra sitt kunstneriske virke, og svært mange har ikke blitt kompensert.
Nå er det nok!
Nå må kunst- og kulturlivet prioriteres både når det gjelder å gjenoppta aktiviteten, men også gjennom enda bedre og treffsikre kompensasjons- og stimuleringsordninger.
Her er våre forslag:
1. Ordningen for selvstendig næringsdrivende må justeres opp. Hvorfor er dekningsgraden lavere for selvstendig næringsdrivende enn for arbeidstakere?
2. Det må prioriteres ekstraordinære midler til ordningene i kulturfondet, Fond for lyd og bilde, FFUK og Statens Kunstnerstipend.
3. Det må komme på plass ekstraordinære midler til scenekunstinstitusjonene med mer enn 60% offentlig finansiering.
4. Vi må få kompensasjons- og stimuleringsordninger som treffer.
5. Kultursektoren må prioriteres i samme grad som resten av næringslivet. Hvorfor er det slik at makstaket for tilskudd er 3,5mill i kultursektoren, og 15mill i næringslivet? Vi har aktører innenfor det private musikkteaterfeltet som omsetter for, og taper flere titalls millioner per måned nå.
6. Kompensasjon for tapte inntekter fra internasjonalt arbeid må på plass. De har fått på plass slike ordninger i andre land, hvorfor ikke i Norge? Rapporten Kunst i tall viser et massivt inntektstap fra internasjonalt arbeid fra 2019 – 2020, og våre kunstnere har ikke fått kompensert dette inntektstapet på noe vis.
Et stort frafall av kompetanse er dokumentert innenfor kultursektoren de siste årene. Vi har mistet mange gjennom pandemien, vi har ikke råd til å miste flere. Kunst og kultur burde vært ansett som et av de viktigste bidragene til et fritt, demokratisk og inkluderende samfunn.
Vi er lei av fint snakk om vår sektor – nå vil vi se handlekraft!
