Hele Norges Oljefondet-sjef er både beundret og kritisert. Vi skal ikke si at all kritikken mot ham er smålig og tåpelig, men veldig mye av den er det. Tangen er milliardær, og har valgt kunstsamling som sitt sideprosjekt ved siden av pengetjening. Og han går virkelig inn med lidenskap!
Tangen har en mer aktiv og bevisst tilnærming til kunstsamling enn de fleste andre rikinger med mål om å samle aura og kulturelle kapital. Hans samling er mer preget av en eklektisk, egen smak, og han har et øye for ting andre samlere ikke har oppdaget. I 2024 fikk han det offentliges velsignelse over samlingen sin, ved å fylle åpningen på det nye, privat-offentlige Kunstsilo, i all hovedsak med kunst fra Tangens egen samling. Dette ble ekstra tydelig da nøkkelverk av Per Kleiva forsvant fra Nasjonalmuseet: Eier Tangen har nemlig hentet dem hjem til Kristiansand. Åpningsutstillingen på Kunstsilo bar tydelig preg av hans egen smak og samling, med hovedvekt på nordisk modernisme.
For dette fikk han Kristiansand kulturpris, til tross for at han overhodet ikke oppfylte kriteriene om å være en Kristiansand-født kunstner eller bosatt i byen de siste ti årene. Juryen brøt reglene for den hjemvendte sønn. Etterpå har Tangen annonsert at han skal kjøpe 333 verk innen nordisk modernisme fra Stein Erik Hagen, for 240 millioner.
Nicolai Tangen har også utgitt et trebindsverk om grafikk i Tangen-samlingen. Han mener kunsten blir mer elitistisk hvis grafikken forsvinner, som den står i fare for å gjøre, ifølge Tangen. Og det kan han spekulere i med en master i kunsthistorie å slå i bordet med.
Det siste året har vært blandet hva gjelder Tangens status i kunstkretser. På den ene siden vant Kunstsilo pris for verdens vakreste museum under Prix Versaille i Paris. Det er utrolig. Han har også gjennomført flere (dyre!) prestisjekjøp av blant andre Hannah Ryggen og Aage Storstein. På den andre siden steilet mange i kulturbransjen da Tangen i en Aftenposten-podkast sa at han «ikke er opptatt av om musikk eller kunst er laget av mennesker eller maskiner». KI-skam preger kulturlivet, men ikke livet til Tangen.
