Ikke bare er Aftenposten nesten jevnstore med Schibsted-nabo VG. De har også rykte på seg som den mest seriøse og ansvarlige av de største avisene. Faktisk troner Eilertsen helt på toppen av tillitsundersøkelsen blant redaktørene, i regi av bransejavisen Kampanje. Og det med enorm margin. 65 prosent viste tillit til Eilertsen, mens NRK-sjefen på andreplass måtte ta til takke med 46 prosent.
Lesertall og penger er ikke alt. Tillit og kulturell kapital er også avgjørende valuta i offentligheten. Trine Eilertsen viderefører denne arven i Aftenposten, ved å legge seg på en forsiktig, smått konservativ, redaksjonell linje.
Eilertsen kom fra stillingen som politisk redaktør og var tidligere sjefredaktør i Bergens tidende. Der måtte hun ta noen tøffe avgjørelser, med nedbemanning og kutt, til protester fra redaksjonen. De som trekker i trådene i Schibsted, var tydeligvis imponert, og Eilertsen ble vurdert som den sterkeste da ny Aftenposten-redaktør skulle hentes internt i 2019.
Før dette var Eilertsen fast deltaker i podkasten Aftenpodden, sammen med politisk journalist Lars Glomnes og daværende kulturredaktør Sarah Sørheim, hvor de synset i vei om høyt og lavt i norsk samfunnsliv. Naturlig nok har meningsfrekvensen gått ned etter opprykket, men Eilertsen er ikke blitt redd for å skyte fra seg. Dette kom klarest til uttrykk da Hadia Tajik (AP) i 2022 kom med kraftig kritikk mot Aftenpostens dekning av pendlerbolig-sakene.
«Det er en følelse av rystelse. Jeg har aldri opplevd maken i mine 20 år som redaktør», uttalte Eilertsen. Hadde Eilertsen valgt å ikke svare på kritikken, hadde Tajik – som Kapital tidligere har kåret til Norges mektigste kvinne – vunnet. Tajik fikk til å begynne med en del sympati, men etter at Aftenposten publiserte flere oppfølgersaker, snudde alle utenom de mest lojale partikaninene. Tajik måtte gå av som nestleder i Arbeiderpartiet og arbeids- og inkluderingsminister.
Trine Eilertsen gikk seirende ut av tungvekter-duellen. Det var en ren maktdemonstrasjon. Siden har hun fulgt opp. Eilertsen har fått selveste Aschehoug til å beklage at de lurte Aftenpostens samlivsekspert, lagt ned avisens sportsredaksjon og gjort avisen enda mer lønnsom.
Eilertsen blir satt pris på av eierne (ikke lenger Schibsted, men Stiftelsen Tinius), som har belønnet henne med en lønn på over 5,7 millioner kroner. Slikt fører til god råd på boligmarkedet, og i 2024 kunne hun og familien kjøpe et hus i et av Oslos hagestrøk for pene 31 millioner kroner.
Vi får håpe renta ikke går enda mer opp, for driftsinntektene til Aftenposten har gått ned. Men avisen har nedbemannet og kuttet kostnader. Overskuddet øker og avisen er ifølge Kampanje blitt «Schibsteds nye pengemaskin». Smart styring.
