Annonse
«Both» av Okay Kaya er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Both» av Okay Kaya (Su Tissue Records)
Som om ikke Okay Kaya skulle bergtatt deg med sitt vesen allerede, er stemmeprakten nærmest hellig. Går fra varmt og dypt, til så lyst at man tenker stemmen skal briste snart. Med «Both» viser Kaya Wilkins at hun kan skrive tekster som er så ærlige og direkte at det nesten blir ubehagelig. Og ubehagelig vakkert, i et tekstunivers som tar for seg kjærlighet, sex, prevensjon og depresjon – blant annet. Det er vanskelig å ikke bli totalt oppslukt av det Okay Kaya forteller. En mager soveromsproduksjon er mer et rammeverk, enn komplette låter, men de skjøre produksjonene får tekstene og Kayas evne til å lage melodier til å skinne enda klarere gjennom. Spesielt låtene «Vampire» og «IUD» setter dype spor.
Annonse
«Brødløs» av Geir Sundstøl er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Brødløs» av Geir Sundstøl (Hubro/Grappa)
En av musikk-Norges sterkeste bidragsytere med over 260 plateinnspillinger på baken, og visstnok landets største samling av strengeinstrumenter, gløtter på døra til sitt fjetrende rike med sin tredje soloutgivelse. Det er oppkalt etter en bydel i Halden, men ingenting føles det minste (brød)løst eller overflødig i det mektige og klangfylte landskapet. Assosiasjonene går til Ennio Morricone møter nordisk jazz, til fjelluft, til Flåklypa – og dessuten en smak av India, takket være tablaspilleren Sanskriti Sherestas bidrag. Å sanse «Brødløs» er som å være alene, men likevel ikke. De mange lagene av cinematisk magi gir en unik opplevelse. Som om det skulle vært musikken til filmen om Geir Sundstøl selv – han er jo nesten en legende.
Annonse
«Bugge Wesseltoft og Prins Thomas» av Bugge Wesseltoft og Prins Thomas er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Bugge Wesseltoft & Prins Thomas» av Bugge Wesseltoft og Prins Thomas (Smalltown Supersound)
Når to av Norges viktigste musikere fra hver sin respektive hjemmebane, samarbeider, er det ikke så rart resultatet blir feiende flott. Tangentmaestro Bugge Wesseltoft og rytmesjef Prins Thomas har med minialbumet med samme navn, sammensmelta herlig norsk jazz og house, i en helstøpt flakong med et mangfold av deilige, frittstående lyder. Samarbeidet ble lansert med store forventninger – så klart – og det beste med det hele, er at det innfrir så det suser. Susing også i eksepsjonelt god lydkvalitet.
Annonse
«Døden lever lengst» av Sushi og Kobe er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Døden lever lengst» av Sushi x Kobe (Sony)
Å tørre å ta en krapp sving mot det konseptuelle kan være veldig modig for etablerte artister. Frie musikalske tøyler har heldigvis Onge $ushimane (Emir Hindic), Kobe-wan Kenobi (Kristoffer Uthaug) og hovedprodusent Mathias Humlen hatt på Sushi og Kobes etterlengtede debutalbum. Mørkt, manisk, skrikende og rasende. Absolutt ikke et album for radio, og absolutt det mest vågale de har gjort musikalsk i sin karriere. Humlen har utvilsomt bidratt med sin særegne stil og produksjon som hører mer hjemme i dunkle klubber med skummel belysning og anemiske tyskere på MDMA. Over disse basstunge og hjertedunkende beatsa, leverer Kobe sine sinteste vers, og sammen med Sushis unike stemme på hooks og refreng, er de en bedre duo enn gelé med vaniljesaus.
Annonse
«God Mornings Norge» av Angelo Reira er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«God Mornings Norge» av Angelo Reira (NMG/ G-Huset)
En ting er å ha livserfaring, men ytterst få som har bikka litt over 20, lyder som om de skulle levd en mannsalder. Angelo Reira har en mektig vokal og flow som er rå og nede, innimellom også omsorgsfull, men alltid til stede. Tonaliteten speiles i verselinjene og gir vant rap-tematikk ny svung. Kanskje det kommer av hans mange flaneringsturer i fjellet. Loddefjordingen hoppet inn i 2018 som et velslipt stikk fra siden, med en lang og vågal fullengder, i et musikklandskap der de fleste nykommerne i urban-sjangeren følger ruta med hitbaserte publikumsfrierier. «God Mornings Norge» vrir på, og harselerer med tidstypiske begreper, med presise paralleller til hverdagen, innbakt i et tungt og fengende klubbsound. Det er enkelt, men høres nyskapende ut – også bruken av autotune (!). Et selvbevisst og selvsikkert debutalbum.
Annonse
«Have Fun» av Smerz er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Have Fun» av Smerz (XL Recordings)
Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt gikk fra tradisjonell musikkpraksis, til elektro love, blanda det uskyldige og urørte med freidig tung industriell house og ble Smerz. Etter den kritikerroste debut-EP-en «Okay», kunne «Have Fun» i år markere duoens kroniske trang til å få skape catchy, smått angstfremkallende konstellasjoner, ispedd «hvor kom det fra?»-lyder, i hard kontrast til en skjør vokal som sender nostalgiske nikk til 90-/00-talls R&B – for ikke å nevne tekstene, som innimellom kan virke som de er hentet ut fra et chat-forum. «Have Fun» består i seg selv av ulike spenninger mellom soundscapes, UFO-aktig estetikk, og svært dansevennlige passasjer, men uten å vite hva som kommer rundt neste sving. Et gåsehudfremkallende møte mellom mykt, mystisk, og hardt.
Annonse
«Lotus Eaters» av Outer Limit Lotus er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Lotus Eaters» av Outer Limit Lotus (Sheep Chase Records)
Outer Limit Lotus har i løpet av et år markert seg som et av Oslos mest solide og intense liveband. 2018 er også året de tok oss med på en mørk, psykedelisk og helstøpt reise, preget av klangfull gitar, enkelt, men virkningsfullt komp og dunkel dobbelvokal. «Lotus Eaters» balanserer i spenningslandskapet mellom goth, alternativ rock og indie. Singelen «Everything Ends Too Soon» fremstår nærmest litt munter i selskap med de andre sporene, mens «Night Scene» kunne vært filmmusikk til en dyster David Lynch-film. Lydbildet krydres med tamburiner og tidvis med breiale og støyende gitareffekter. En stemningsfull, vakker og speisa plate som fortjener mye mer oppmerksomhet.
Annonse
«Natur» av Ondt Blod er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Natur» av Ondt Blod (Fysisk Format)
Gjengen fra det glade nord vet å både begeistre og utfordre sitt eget sound, ved å vise en radikal utvikling fra den knallsterke og langt hardere debuten «Finnmark». «Natur» er ei kiste spekket med spilleglede, riff som stikker til Slayer og Thin Lizzy, og ikke minst et solid låtmateriale med konfronterende tekster. Samtidig er det viet rikelig med plass til melodiøse vers og refrenger, så poppa og catchy, at Sondre Justad burde vært misunnelig. Poppa hardcore, det er fettenajs. Aller best er Ondt Blod på «Unge Kniva», «Start Han Opp» og den joik-prydete finalen «Giron», med Isák med på laget. «Natur» vokser for hver gjennomlytting, og plasserer Ondt Blod i toppsjiktet i moderne hardrock og metal.
Annonse
«Proletar Adel» av Mae er nominert til Subjektprisen 2018 i kategorien Årets musikkutgivelse. (Foto: Presse.)
«Proletar Adel» av Mae (Tee Productions)
Det norskspråklige comebacket fra tidligere kultmann og Tee productions-medlem Opaque, er trolig hans beste avgjørelse hittil i karrieren. «Proletar Adel» er et nært og ærlig tidsportrett av Oslo, servert som et knippe heimstad-monologer, smått sarkastisk, smått klagende, smått bedagelig, som slår spirer i nesa di om du lar det få plass. Mae (Morten Asdahl Eliassen) leker seg med rap-sjangeren rent formmessig, i en behagelig uhøytidelig, men samtidig gjennomgående tøff produksjon som fester seg til pannelappen din. Samtidig er det som soundet og flowen hans peker oss både frem og tilbake i tid. Jommen raner han også hjertet ditt med sin egen rufsete, uhøytidelige versjon av Finn Kalviks «Aldri i Livet» som ikke bare går rett hjem i gåsehudfabrikken, men er den siste puslespillbrikken som også gjør denne Tommy Tee-produksjonen komplett.
