Disse fem er nominert til Årets kunstner

Anne Katrine Dolven

Subjekt har fulgt Anne Katrine Dolven tett gjennom anmelderiet. Fra våre ulike anmeldere finnes en gjennomgående begeistring for kunstnerens arbeider.

Dolven, best kjent under kunstnernavnet A K Dolven, har vært blant våre mest profilerte og anerkjente kunstnere i en årrekke. Når hun nå trekkes frem som en av årets viktigste kunstnere, er det på grunn av en demning av begeistring som har samlet seg opp, men også grunnet et prosjekt som alt er over ti år gammelt, men som i 2020 endelig må sies å være kommet «hjem».

Hennes «Untuned Bell» består av en enorm bronsebjelle som grunnet sin manglende samstemthet med resten av klokkespillet ble fjernet fra Oslo rådhus i år 2000. Som kunstverk har den derimot fått en enda bredere klangbunn, og siden august har altså hovedstadspublikummet kunnet oppleve og ta del i prosjektet, og nå i dets naturlige kontekst.

Fra plasseringen like ved Honnørbrygga kan besøkende på ny la bjellelyden ringe ved hjelp av en tilgjengelig pedal. Enkelt, poetisk, vakkert og tilgjengelig; Anne Katrine Dolven har laget et av byens beste offentlige kunstverk, og det fortjener å verdsettes.

Bjørn Båsen

Så slående vakkert at du nesten ikke vil tro dine egne øyne.

Det er ikke mange som maler sånn lengre, men Bjørn Båsen er blant de få.

Kunsthistorieprofessor Siri Meyer ble så betatt av Båsens arbeider at hun bestemte seg for å skrive en bok om ham. «Wonderland» (2020) ble en 222 sider lang kunstbok, kanskje årets beste, og har bidratt til økt synlighet rundt kunstneren, som i år dessuten har blitt vist med en solopresentasjon på LNM, og med et utsmykningsoppdrag på Universitetet i Tromsø.

Arbeidene oser av disiplin, og ingen bør være i tvil om hvilket talent som kreves av disse svært tidkrevende, detaljorienterte, drømmeaktige og noe surrealistiske komposisjonene. Den gjennomgående signaturen og egenarten vitner om at kunstneren har funnet en rikholdig kunstnerisk åre.

Nå venter vi bare på den første store Båsen-utstillingen

Cassius Fadlabi

Han er kanskje er best kjent for sitt enorme konseptkunstverk fra 2015, «Kongolandsbyen», som startet en av vår tids største rasismedebatter.

Men det er 2020 som har vært Fadlabis år.

Cassius Fadlabi var blant annet utvalgt hederskunstner da Kunstnernes hus feiret sitt 90-årsjubileum i 2020. Med sitt enorme bidrag – et fargerikt gulvmaleri som senere i år ble kjøpt inn til Nasjonalmuseet – viste han seg nok en gang frem som en maler og bildekomponist uten like.

Som flyktning til Norge bærer kunstneren med seg en svært viktig historie, som Cassius Fadlabi setter ord på. I 2020 har Fadlabi hatt flere begeistrende solopresentasjoner, deriblant på TKM Gråmølna, hvor han med utstillingen «The Birds of Metal» formidlet historier om migrasjon, politikk, egen identitetskrise og mer på lerret og vegg.

Ina Bache-Wiig

Billedkunstner Ina Bache-Wiig har kjent utfrysning på kroppen. Siden har hun, gjennom kunstnerisk research og metode, fordypet seg i hva mobbmentalitet er.

I utestengingskulturens år er det få som lager mer samtidig kunst.

Kunstneren fra Eivindvik i Vestland tar opp et middelaldersk fenomen om å finne en syndebukk til fordel for gruppens identitet. Underveis i fordypningen kjenner hun igjen flere likheter mellom dagens nettsamfunn og den gamle, viktorianske moralismen og middelalderske inkvisisjonen.

Gjennom kunsten ønsker hun å motvirke intoleransen for kunstneriske uttrykk. Det har ikke bare vært populært, for med sin utstilling på LNM ble hun blant annet beskyldt for å bruke problematisk symbolikk. I 2020 har hun også blitt vist med en gruppeutstilling på Bærum kunsthall.

Joar Nango

«Joar Nangos samiske kunst er en motgift mot polarisering», skriver Gaute Brochmann i Arkitektnytt. Og viktigere blir det jo nesten ikke i vår tid.

Nango var årets festspillkunstner på Bergen kunsthall hunder Festspillene i Bergen, en meritt de færreste kunstnere kan skryte på seg. Bergen kunsthall har arrangert festspillutstillingen siden 1953, med gjeve navn på plakaten. Likevel er han dessuten den første samiske festspillutstilleren noensinne.

Og da hypen rundt kunstnerens bakgrunn omsider hadde lagt seg, viste det seg at Nango hadde laget en av de mest dynamiske, sosiale, åpne og ikke minst interessante Festspillutstillingene på lang tid. NRKs kunstanmelder mente 15 år, minst.

Nango er utdannet arkitekt fra NTNU. Kanskje er det derfor han inviterer både kunstnere og publikum inn som deltakere i hans kunstneriske rom, i et kunstnerskap som promoterer åpenhet, improvisasjon og brobygging. Ikke bare mellom nord og sør, men også mellom institusjon og besøker. Det trengs.