Dette er den beste offentlige kunsten i Oslo

Håkon Borg
Håkon Borg
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Man trenger ikke gå på museer og gallerier for å se god kunst. Vi omringes faktisk av fantastisk kunst i mange av byene i Norge – ute, nesten helt gratis.

OFFENTLIG KUNST (OSLO): Kunst i det offentlige rom blir ofte tatt for gitt. Vi blir så vant til skulpturene som står i byene våre at vi glemmer å se dem. Derfor besøker Subjekt byene i landet for å anerkjenne skulpturene der litt ekstra, for så å introdusere dem for deg.

Først ut i serien var Kristiansand, og som nummer to kommer hovedstaden. Vi har plukket ut våre favoritter av offentlige skulpturer og verk som er verdt å ta en ekstra kikk på når man går forbi.

Og hvem har betalt for alt dette? Mange av verkene er finansiert av staten og kommunene, mens andre er kjøpt og betalt av privatpersoner og bedrifter.

“Jordmusikk” av Harald Oredam. (Foto: Håkon Borg)
“Heptakord” av Turid Eng. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                 ‘

“Heptakord” og “Jordmusikk” utenfor Oslo Konserthus

Utenfor Oslo konserthus møtes man av en gruppe mennesker, eller rettere sagt skulpturer av menesker. Denne kalles “Heptakord”, og er laget av Turid Eng, som vant konkurransen om utsmykningen på plassen i 1978. Bak disse står også en slags edderkopplignende figur, som blir som en slags portal videre til konserhuset. Denne heter “Jordmusikk” og er laget av kunstneren Harald Oredam.

Annonse

Turid Eng (f. 1937) er en norsk tegner og billedhugger, utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens kunstakademi. I tillegg til utsmykningen ved Oslo Konserthus har hun også hatt utsmykkningsoppgaver ved blant annet Lillehammer bibliotek og Nordtvedt skole.

Harald Oredam (f. 1941) er en norsk maler og billedhugger, født på Andøya. Han debuterte som maler og grafiker i 1970, men er mest kjent for skulpturene sine.

“Brudt form” av Aase Texmon Rygh. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘

“Brudt form” av Aase Texmon Rygh

På Blindern, hvor Universitetet i Oslo holder til, finner man en rekke skulpturer. “Brudt form” av Aase Texmon Rygh er et kvadrat med en sirkel inni. Øverst på skulpturen er hver side bendt fra hverandre, sånn at det dannes en smal spalte mellom delene. Kunstneren vant i 1981, med nettopp denne skulpturen, en konkurranse om utsmykning av området ved Furuset T-banestasjon i, men fordi området etterhvert ble endret ble den i en kort periode flyttet til Oslo Rådhus før den i 2005 kom til UiO.

“Møbius” av Aase Texmon Rygh. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                 ‘

“Møbius” av Aase Texmon Rygh

Skulpturen “Møbius” (2003) står utenfor NAV Sagene i Thorvald Meyers gate i Oslo, og er en skulptur i Texmon Ryghs karakteristiske sirkulære form, også kalt møbiusskulpturene. Texmon Rygh oppdaget det matematiske møbiusprinsippet på 80-tallet; et bånd vridd 180 grader før endene festes, som gir en form uten forside eller bakside, innside eller utside, begynnelse eller slutt. Kunstneren har skapt fem variasjoner over dette prinsippet, og denne runde er en av disse.

Aase Texmon Rygh (f. 1925) er en norsk billedhugger. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og kunstakademiet i København. Hun har hatt en rekke store utstillinger og utsmykningen i Norge, blant annet en retrospektiv utstilling ved Henie Onstad Kunstsenter i 1992. Skulpturene hennes finner man landet over, og Nasjonalmuseet har laget et kart over alle som du kan se HER.

“Aktivitet” av Finn Christensen. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘

Bankbyggrelieff av Finn Christensen

På bygget ved Stortorvet i Oslo sentrum som tidligere var Kreditkassens bygg finner man et stort veggrelieff kalt “Aktivitet” av Finn Christensen, som ble satt opp i 1971. Verket består av en rektangulær plate i lys grå naturbetong, gjennombrutt og dekorert med skulpturale elementer bestående av enkle abstraherte former i stål.

Finn Christensen (1920-2009) var en norsk maler, billedhugger og grafiker. Han debuterte i Kunstnerforbundet i 1949 og fikk sitt gjennombrudd som grafiker på Høstutstillingen i 1957. Han hadde en rekke store utsmykningsoppgaver, blant annet til ventehallen på Rikshospitalet og Oslo legevakt.

LES MER: Dette er den beste offentlige kunsten i Kristiansand

“Air” av Arnold Haukeland. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘

“Air” av Arnold Haukeland

Skulpturen “Air” ble satt opp i 1962 og var en gave fra Freia til universitetets 150-års jubileum i 1961. Den betraktes som den første monumentale nonfigurative uteskulpturen i Norge, og den innleder rekken av Haukelands andre monumentalskulpturer som “Dynamikk” ved Frognerkilen og “Solskulptur” på Høvikodden.

“Air” ble modellert i gips i full størrelse, og for å få plass måtte Haukeland lage hull i ateliertaket, før den ble støpt og slipt. På UiOs hjemmesider står det at Haukeland i et radiointervju skal ha sagt om stålets betydning for uttrykket han søkte: “På en måte låner jeg lyset fra solen og kaster det via skulpturene tilbake til menneskene”.

Arnold Haukeland (1920-1983) var en norsk billedhugger, og er kjent som en av de viktigste eksponentene for abstrakt skulptur i Norge i etterkrigstiden. Han vokste opp i Sarpsborg og studerte elektroingeniørstudier i fire år før han avbrøt og ble elev av skulptørene Stinius Fredriksen og Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo. Senere studerte han i Paris og i Italia og Spania.

“Relocating the past: Ruins for the future” av Ahmad Ghossein. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘
“Relocating the past: Ruins for the future” av Ahmad Ghossein. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                      ‘

“Relocating the past: Ruins for the future” av Ahmad Ghossein

Også VGs avismonter i Akersgata ble ødelagt 22. juli 2011. I to år stod den urørt med lesbare avissider fra den tragiske dagen bak det krakelerte glasset. Da kunstneren Ahmad Ghossein i 2013 fikk vite at monteren skulle kasseres undersøkte han mulighetene for å bevare den som et kunstverk.

Først laget kunstneren filmen “This is not the news of today”, der folk på gata blir spurt om de mener monteren bør bevares. Mange av dem gav uttrykk for at det er viktig for ettertidens forståelse av terrorangrepet. Monteren ble da flyttet til et busskur vis-á-vis VG-bygningen i 2013, der den fremdeles står.

Ahmad Ghossein (f. 1981) er filmskaper og videokunstner. Han ble født i Beirut i 1981, og har en grad i teaterkunst fra det Libanesiske Universitet og mastergrad fra Statens kunstakademi i Oslo. Han har blant annet stilt ut ved Museum of Modern Art og The New Museum, begge i New York, Kunsthall Oslo og SeMa-biennalen i Seoul.

“Rose og neve” av Ola Enstad. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘

“Neve og rose” av Ola Enstad

“Neve og rose” av Ola Enstad ble først bestilt av Asker kommune i 1980-årene, men senere avbestilt fordi kommunen mente at hånden med rosen i ble oppfattet som et politisk symbol. Senere bestilte Fellesforbundet skulpturen til sitt 100-årsjubileum, og derfor ble den plassert ved deres kontorer på Grønland i Oslo. Skulpturen er 4,8 meter høy og er laget av stål og bronse.

Ola Enstad (1942-2013) var en norsk billedhugger, med utdannelse fra Statens kunstakademi. Han debuterte på Høstutstillingen i 1970 og med en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1073. I 1999 mottok han Ingerborg og Per Palle Storms ærespris.

“This is it” av Gardar Eide Einarsson. (Foto: Håkon Borg)
“This is it” av Gardar Eide Einarsson. (Foto: Håkon Borg)                                                                                                                                                                                                                         ‘

“This is it” av Gardar Eide Einarsson

I 2010 flyttet utdanningene innen visuell kunst og design ved Kunsthøgskolen i Oslo inn i den gamle Seilduksfabrikken på Grünerløkka, og Gardar Eide Einarsson var en av kunstnerne som ble engasjert til å bidra med et verk til skolen: “This is it” er et lysskilt som er montert på skolenstak, og er basert på en scenedekorasjon fra turneen Michael Jackson aldri rakk å gjennomføre før han døde.

Gardar Eide Einarsson (f. 1976) er en norsk kunstner som bor og arbeider i Tokyo. Einarsson jobber med funnet materiale, bilder og symboler som han konverterer til plakater, fotografi, maleri, video og installasjonsprosjekter, og er en av Norges fremste samtidskunstnere.

Les også: Den beste offentlige kunsten i Kristiansand

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar