Fylte ikke Spektrum
Det er ærverdig å kunne oppleve Arif og Unge Ferrari på en arena-konsert. Men ikke så veldig mye mer enn bare det.
★ ★ ★ ★ ☆ ☆
Arif og Unge Ferrari føyet seg i går inn i rekken av norske rappere som har forsøkt å fylle Oslo Spektrum. Etter Karpe Diem, er de de første, men man merker at det er en vei å gå før de nærmer seg å slå noen Karpe-rekord.
De føles neppe som en like fullverdig duo, og har dessuten ikke klart å fylle Spektrum, selv om de har markedsført konserten som «utsolgt» (et viktig begrep for å definere suksess hos mange rappere blitt). Ikke alle setene som er inntatt, og det er fortsatt god plass på gulvet.
Samme det. Kudos skal gutta ha, dette øyeblikket er det ingen andre enn Karpe Diem som kan ta fra dem.
DET BLIR raskt allsang når Unge Ferraris «Hologram» kommer på, og enda mer oppgiret under Arifs «Av&På». Begge rapperne har en stor låtkatalog, og deler store deler av sin musikalske karriere sammen.
Siden Arif og Unge Ferrari møtte hverandre på et nachspiel tilbake i 2013, har gutta vært vel så produktive både på egenhånd og som partnere. Arif har sluppet fire album på fem år, mens Unge Ferrari har to på fire år. De har ikke mange nok låter sammen til å fylle en helaften i hovedstadens stue, men gjør det greit nok med hver sin låtkatalog i tillegg.
Høyaktuelle i Spektrum
De er nemlig høyaktuelle med turnéen til utgivelsen «BBB-Du Bestemmer». Men den inneholder bare to låter. Dette må bli som forventet: En konsert spekket med det beste fra Arifs og Unge Ferraris respektive solokarrierer.
Men publikum er ikke så forberedt på hva som skal komme.
Rapperne forteller at de så vidt har startet, og det stemmer jo på en prikk. De veksler støtt og stadig i å fremføre et par låter hver, sammen og på egenhånd. Det blir kjappe gjennomganger fra Unge Ferrari med «Cruiseskip» og «Nummer En», som først mottas med jubelbrøl, og så komplett ignoranse.
Men stillheten varer ikke lenge. Arif fremfører «Sulten», «FakkerMedMeg» og «Flexnes», hvor vi får allsang på grensen.
Oslo Spektrum leverer som alltid: Pressen må stå i kø som alle andre, det er dyr øl, og man kan velge fritt, om man tør, blant sitteplassene. Det spenner godt i aldersgruppen, alt fra guttegjenger, russejenter, småbarnsfamilier, kjendiser og bransjefolk. Og fans da, selvfølgelig.
Forvirrende Batman-konsept
Gutta har heller ikke spart på kruttet når de først inntar scenegulvet. Hvert sitt utformede hode er plassert på hver sin side, et bål er sentrert midt på scenen, før de tusler utkledd som Batman og Bane i en kamp om publikums oppmerksomhet i det som skal være Gotham City.
Skal Bane (Unge Ferrari) utfordre Batman (Arif) i kampen om hjembyen hans?
Til forskjell fra Marvel-historien konkurrer de ikke. Det blir litt kjedelig. I stedet så samarbeider de, med åpningssporet «BBB». Konseptet er først og fremst forvirrende.
Så kommer oppramsingen av låtene, og et av høydepunktene blir allerede under «7». Gutta er ordknappe, selv om de har om lag to timer til rådighet.
«Det er meningen at vi skal snakke nå. Men vet ikke hva vi skal si. Vi har putta hver eneste krone vi har i dette for at dere skal få show. Vi skal drite i å snakke. Vi skal bare kjøre på videre.»
Stjernespekket gjesteliste
De kunne stått her til i morgen om de ikke hadde valgt bort mye materiale. Men Unge Ferrari gjør plass til artister som Tomine Harket under to fremførelser fra albumet «H.E.V.N.», og Leslie Tay under Scubadive. Deretter tar Arif med seg Seyem og Phiip Emilio ut på scenen under «Hun Bruker Meg» og «Pelikaner».
Så blir det så klart bra liv i det Karpe Diem får komme ut å gjøre en uutgitt låt med gutta. Hvor den gjentagende linja «jeg bruker ikke kondom» blir stående igjen som det man husker.
Tempoet på låtene er like heseblesende som klesskiftingen. Enten de er Batman og Bane, eller kommer ut med hvert sitt pannebånd, briller og doo-rag.
Unge Ferrari har noen velvalgte ord: «Vet dere hvor slitsomt det er å skifte på ett minutt? Kommer dere tilbake neste år, og året etter der? Hva med Telenor arena?»
Et hig etter «Watch The Throne»
Det blir på en måte et hig etter å følge i Jay-Z og Kanye West sine fotspor når det gjelder oppsettet av konserten. Den hyppige vekslingen av materiale og at de til slutt skal ta BBB så mange ganger som overhodet mulig. Litt vel inspirert av «Watch The Throne»-turneen, hvor Jay-Z og Kanye West dro «Niggas In Paris» gjentatte ganger etter hverandre.
Gutta forteller at de spilte den seks ganger i Bergen, men stopper på fem i kveld, hvis man tar med åpningssporet, som ble kuttet bort halvveis. Det holdt, det, altså.
Hele crewet blir med opp på scenen under siste framførelse av låten, og det var ikke et minutt for tidlig de ville motta hyllesten. Det er ærverdig å kunne oppleve Arif og Unge Ferrari på en arena-konsert. Men kunne det blitt gjort så mye mer? Svaret er definitivt ja.
Vi fikk show. Lista ble lagt høyt. De innfridde på mange måter. Men det var allikevel en følelse av at et eller annet manglet. At alt ikke helt stemte. Helhetsinntrykket man sitter igjen med er at konseptet på konserten kunne vært utformet bedre — ikke bare rørt sammen i en gryte bestående av det beste fra Arifs og Unge Ferraris verden.