Theresa Eggesbø er nok mest kjent for folk flest som birollen Sonja i «Skam». Nå har hun tatt artistnavnet Resa og sluppet låta «Sassy».
«Sassy» er Resas første låt, som byr på en krysning mellom jazz og soul, med hint av funk og pop som fenger godt fra seg. Refrenget fester seg umiddelbart.
Vi har tatt en prat med Eggesbø aka Resa om låta og livet ellers.
Gjør det på egenhånd
– Gratulerer med slipp av «Sassy». Hvordan føles det å slippe egen musikk?
– Tusen takk! Det er befriende på en emosjonell måte, samtidig som det er skremmende på en emosjonell måte. Det er liksom laget fra ”ingenting” og blitt til noe man må stå for og være fornøyd med. Jeg tror aldri man blir helt fornøyd, men man må jo stoppe et sted for det finnes ingen konkret fasit.
– Hva handler sangen om for deg?
– Sangen handler om irriterende mennesker. Spesielt de som knuser hjerter. Jeg skrev den om min forrige kjærlighet og om hvordan og hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde.
– Du har skrevet og gitt ut musikken på egenhånd; er det et tegn på at du liker å være selvstendig med all kunstnerisk frihet?
– Absolutt. Jeg ser mange tilfeller i dag hvor talent blir gjort om til et kommersielt produkt med mangel på originalitet. Jeg tror at ved å gi ut min første singel selvstendig så kan jeg selv være med på å forme hvordan jeg blir mottatt, uten å ta alt så innmari seriøst heller. Jeg har dog måttet være min egen manager og bruke egen studentøkonomi på prosjektet, noe som har resultert i veldig lange dager med banan som hovedproviant.
– Hvorfor velger du å gjøre det?
– Jeg har ikke vært i kontakt med noen plateselskaper, og ingen plateselskaper har vært i kontakt med meg. Jeg har valgt å legge ut sanger selvstendig på grunnlag av originalitet og litt på grunn av ydmykhet. Jeg liker følelsen av å legge ut en sang personlig, uten å ha et press på å tjene penger enda eller måtte oppnå ”så-så” mange streams for å tilfredsstille et team større enn meg selv. Jeg utvikler meg fortsatt som låtskriver, men ønsker så klart en gang i fremtiden å kunne leve av det.
Har også sluppet musikkvideo
I tillegg til låta, har Resa sluppet en musikkvideo som hun selv beskriver som «litt utradisjonell og rar»:
– Den er litt sånn som meg, noen ganger. Vi forsøkte å avbilde en versjon av «meg» som uskyldig og tenkende, for så å gro det til en sterkere rolle av hvem «jeg» egentlig er. Filmen er en refleksjon på hvordan «irriterende» mennesker oppfatter deg og hva de antar om deg, kontra hvem du selv er og dine egentlige følelser.
Tidligere Hannah Montana-fan på prestisjetung musikk skole
Eggesbø forteller at hun ikke har noen inspirerende historie om at hun vokste opp til Billy Holiday eller skrev dikt mens hun hørte på Nina Simone. Hun har en voksende interesse for blant annet jazz og legger til at hun alltid har elsket nesten alle typer musikk.
– Jeg var faktisk Hannah Montana-fan i mine første år, etterfulgt med å bli Miley Cyrus-fan de neste årene (for da var jeg liksom litt for voksen for Hannah Montana). Men jeg ble forelsket i jazz for bare noen år siden og har blitt veldig inspirert av jazz-sangere som Amy Winehouse, Chet Baker og Frank Sinatra.
Nå studerer Eggesbø ved LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts), også kjent som Paul McCartney-skolen, hvor norske artister som blant annet Jonas Alaska, Michael Paskalev, Tord Øverland-Knudsen fra indie-bandet The Wombats og mange andre norske artister og låtskrivere har gått før henne.
– Hvordan er egentlig en vanlig dag på LIPA?
– Ingen dager begynner tidligere enn kl 09.30 og takk Gud for det. Passer min døgnrytme ypperlig. Starter dagen med å drikke sur skolekaffe man blir glad i, delta i forelesning eller seminarer hvor vi mer enn ofte samarbeider om ulike prosjekter.
– Hvordan vil du beskrive det musikalske miljøet der?
– Det er stort fokus på samarbeid, og det legges opp til det i mange av prosjektene våre. Man må allikevel selv være ansvarlig for å ta kontakt med andre musikere for å inngå samarbeid og starte prosjekter, men folk er som regel utrolig samarbeidsvillige og dyktige.
–Har du sett noe til Paul McCartney?
– Ikke annet en Masterclass i fjor, men hørte han var på besøk her om dagen. Jeg lurte på hvorfor så mange lærere hadde pyntet seg den dagen. Jeg så han ikke.. Men vi krysser fingrene for at han holder til håndtrykket han skal gi oss på uteksaminering-seremonien vår. Er det slemt å si?
Klar for Oslo-sommer
– Du er oppvokst i Oslo. Beskriv en perfekt sommerdag i hovedstaden?
– En perfekt sommerdag i hovedstaden er å ta t-banen ned til byen uten at den må stoppe for rødt lys, ta med et par øl, pølser og engangsgrill ned til Frognerparken og snakke om alt og ingenting med gode mennesker.
– Hva er din sommer-anthem og hvorfor?
– «Forget me not» av Sara Wolff. Det er min roomie i Liverpool sin singel som ble utgitt ut i Mai. Den er så ekstremt catchy og passer så utrolig fint til beskrivelsen min av en perfekt sommerdag i frognerparken.
– Hvem synes du er den mest spennende norske acten om dagen?
– Emilie Nicolas og Fieh. Jeg kunne ikke velge bare én. Emilie Nicolas fordi hennes nye album er GULL. En velfortjent og sterk tilbakevending inn i musikken etter noen år borte. Og Fieh fordi Fieh er en sjukt kul soulartist som byr på mye mer originalitet enn de fleste norske artistene gjør for tiden, etter min mening.
–Til slutt. Hva er planene dine for 2018?
– Først og fremst sommerferiiiii. Skal jobbe som servitør, så kontoen min ikke forblir i minus og så jeg har litt å sysle med i en ellers evig sommerferie. Utover det så skal jeg fortsette reise, skrive, synge og kanskje vise noe mer?
– Det håper vi!
