Dumdum Boys med nytt album

Å være Dumdum Boys-fan er å være bortskjemt

Agnete Brun
Agnete Brun
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Mens andre band fra samme generasjon lever godt på å gjenfortelle sin fortid på repeat, viser Dumdum Boys at de fortsatt opprettholder standarden med «Armer og Bein».

★ ★ ★ ★★ ☆

Punkebandet Wannskrækk debuterte med EP-en Faen kuler treffer aldri riktig i 1981. Da sang de fortsatt på trøndersk, og kultlåta «Æ veit da faen æ» er verdt en avspilling på Spotify. I 1985 tok de navnet Dumdum Boys, etter en låt av punkegudfaren Iggy Pop.

Med navnet endret også musikken seg. Fra gøyalt punkeband, til et av Norges aller beste rockeband. Det er nå nøyaktig 30 år siden Dumdum Boys debuterte med «Blodig alvor na na na na na» – ei plate som låter like sulten og energisk i dag som den gjorde da. Tom for svake spor. Et soleklart sekser-album.

På egne premisser

Torsdag kveld viste Dumdum Boys at de fortsatt følger med, også på PR-siden, da de dro en Beyoncé: De annonserte et nytt album, slapp det brått og digitalt bare timer etter, og så i fysisk format dagen etter der igjen, før de samme kveld inviterte til fullstappet utekonsert på Prindsen hage i Oslo. Bandet klarte å gjøre seg selv til helgas happening, men er det berettiget? Er de gamle gutta fortsatt noe relevante i det hippe og moderne Kultur-Norge?

Annonse

Ja, uten tvil. For Dumdum Boys legger sin ære i å være sultne, selv 30 år etter debuten. Denne plata hadde ikke blitt utgitt om bandet ikke hadde vært helt fornøyd med den. Det er selvfølgelig et privilegium bandet har opparbeidet seg, fordi de kan turnere fulle konsertsteder landet rundt for smør på brødskiva. I kontrast er Michael Krohn fra Raga Rockers i ferd med å gi ut sitt andre album med nyinnspillinger av egne låter.

Hør «Armer og Bein» her:

Norgesmestere i låtskriving

For rockeartister som har holdt på en stund har fort vist en lei tendens til å bli for å bli nostalgiske, med et ønske å gå tilbake til røttene. Vil ikke utvikle seg selv. Et eksempel er Rolling Stones’ siste studioalbum, som var en samling med coverlåter av gamle bluesstandarder. Dette er akkurat så kjedelig som det høres ut, og det eneste de oppnår er å fri til lommeboka til komplettistene.

Dumdum Boys har derimot fortsatt noe å melde, for selv om de mer eller mindre har beholdt det samme soundet siden utgivelsen «Gravitasjon» i 2006, hevder de seg fortsatt som Norgesmestere i låtskriving.

Et høydepunkt kan sies å være «Full fyr», med et refreng som låter: «Men så kommer natta ramlende, og onsdagen går i kne. Jeg legger øret ned på asfalten, prøver å peile meg inn». Hva betyr det? Har ikke peiling, men det høres flott ut. Det er noe av det som er gøy med Dumdum Boys: Selv uten forståelse av innholdet i tekstene, kan man likevel kjenne på at det betyr noe, samtidig som det er totalt vilkårlig. Det er noe av sjarmen med det.

I dette tilfellet bidrar i tillegg det hypnotiserende gitarriffet, discobeaten og den svevende synthen til at man dessuten har lyst til å danse seg rundt i byen passe brisen i byen midt på natta. «Full Fyr» er utvilsomt en låt som kommer til å bli en ny konsertfavoritt.

Slipper ikke unna seg selv

Hvis man hører på musikk for å høre aktivt på låter, på innholdet, om man hører for å høre på kvalitet, er det der Dumdum Boys er mestere.

Det er noe herlig ukomplisert med å gi seg hen til god musikk. Energien, spillegleden og håndverket irettesetter alle bandene som er ute og gjør skam for rocken. «Armer og Bein» er et solid påfyll av gode låter fra et band som nekter å sitte stille og bare se på. Det å være Dumdum Boys-fan er å være bortskjemt.

Det eneste som trekker ned er at bandet ikke klarer å overgå seg selv, men et femmeralbum fra Dumdum Boys er fortsatt bedre enn de fleste andre album fra jevnaldrende rockedudes som burde ha kastet inn håndkleet for lengst.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar