Modernistiske minner utslettes

Ikke bare Y-blokka og Økernsenteret

(Foto: Arkitektur N.)
(Foto: Arkitektur N.)
Kommunegården i Bærum er et av hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur. Bygget ser ikke ut til å bli mer enn 30 år gammelt, skriver Bjørn Cappelen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Kommunegården i Bærum er et av hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur. Bygget ser ikke ut til å bli mer enn 30 år gammelt, skriver Bjørn Cappelen.

Byggene som nyter anseelse i Oslo er enten helt nye, eller skikkelig gamle. Derfor er en arkitekturhistorisk epoke i ferd med å bli utslettet i Oslo, skriver Subjekts kunsthistoriker Lena Trydal i Subjekt forrige uke. Som hun også skriver: Det kommer til å bli surt i fremtiden.

For ikke lenge siden ble det også klart at deler av Kommunegården i Bærum også skal rives. Dette til tross for at Kommunegården etter det presidenten og fagsjefen i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fastslår i Budstikka er et av hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur.

En kommunegård til besvær, skriver Arkitektenes fagtidsskrift, Arkitektnytt. Saken gjelder bygget for den kommunale administrasjon i Bærum. Pendanten til Bærum Rådhus på den andre siden av elven i Sandvika. Kommunegården er tegnet av arkitekt Jørn Narud i NSW Arkitekter i Oslo. Bygget sto ferdig i 1989 og ble bare 30 år.

Les også: Y-blokka er ikke den eneste. Nå står Økernsenteret for tur

Annonse
Kommunegården i Bærum kommune vil merke omfattende riving. Riksantikvaren bør bidra med en skikkelig fredningsklassevurdering, skriver Bjørn Cappelen. (Foto: Tidsskriftet Byggekunst, 1991. I 2007 byttet tidsskriftet navn til Arkitektur N.)

«Omfattende riving må til»

Eieren, Bærum kommunes pensjonskasse, vil endre byggets karakter og arkitektoniske uttrykk. Det må gjøres for å kunne utvikle eiendommen i samsvar med dagens krav til funksjonalitet, og fremtidenes energi- og miljøstandard.

En omfattende riving må til, hevdes det. I potten for beslutningene ligger alle parametre, bare ikke byggets verdi som kulturminne.

Akkurat som Økernsenteret og Y-blokka, som Subjekt omtalte forrige uke. Og mens Riksantikvaren kjemper en håpløs kamp om Y-blokka, hvor selveste regjeringsapparatets sikkerhet er i spill, rives år om annet andre arkitektoniske klenodier nærmest ubemerket av langt mindre kritiske grunner.

Dette skjer uten at Riksantikvaren, selv på oppfordring, bidrar med en skikkelig fredningsklassevurdering.

Les også: Avslaget om «Dødshuset» var ikke ulvejakt, men demokratisk prosess

Fasaden mot Sandvikelva var ment som et «arkitektonisk svar» til Magnus Poulssons rådhus på andre siden. Foto hentet fra Byggekunst 1-2/91.

Både internasjonalt og lokalt

Kommunegården er verneverdig, og kanskje sågar i fredningsklasse. Forklaringen ligger blant annet i det Subjekts kunsthistoriker Lena Trydal skrev om Økernsenteret forrige uke: «Den internasjonale tilknytningen er selve poenget».

Selv om Kommunegården først åpenbarer seg i slutten av 80-årene, er tilknytningen til modernismens idealer klar. Verket har tydelig inspirasjon fra de internasjonale modernistene, og åpenbar inspirasjon fra Le Corbusier.

Modernisten Jørn Narud sto av stormen fra postmodernismen og fullførte dette verket med lekenhet og menneskelig varme. Strengheten i modernismens høyblokker er byttet ut med et mangfold av former og farger, men alt innenfor en tydelig og lesbar funksjonalitet. 

Et tilleggsaspekt ved Kommunegården som kulturminne, er hvordan den elegant står som en pendant i et kvalitativt samspill med Bærum Rådhus. Arkitekt Narud bruker altså ikke dagens grep i arkitekturen ved å stå i kontrast til det historiske bygg. Men tvert imot oppnår han likeverdighet uten å kopiere. Det har Narud fått til ved noe gjentakelse i materialbruk, ved variasjon av elementer i volumoppbyggingen og et mangfold i detaljeringen, som i Rådhuset.

Kommunegården i Bærum kommune vil merke omfattende riving. Riksantikvaren bør kunne bidra med en skikkelig vurdering av vernepotensialet, skriver Bjørn Cappelen. (Foto: Tidsskriftet Byggekunst, 1991. I 2007 byttet tidsskriftet navn til Arkitektur N.)

Flere modernistiske minner utslettes

Kommunegården inngår i en historisk kontekst, slik andre bygg gjør andre steder i landet. Det gjør bygningen helt unik, og av nasjonal betydning, sammen med de andre i en «trilogi».

De øvrige er Kongsberg rådhus i samspill med gamle Kongsberg kirke, og Realfagsbygget ved Universitetet i Trondheim i samspill med den historiske bebyggelsen på Gløshaugen.

Y-blokka, Økernsenteret og Kommunegården er gode eksempler på hvilke kulturhistoriske tap vi står overfor, på grunn av manglende evne, liten tid og få ressurser til å lete frem de verne- og fredningsverdige byggene fra etterkrigstiden.

At disse sentrale verkene går tapt, alle i 2019, er et tankekors. For i vår tid «skraper» man ikke fullt brukbare bygg. Det er dårlig miljøpolitikk. Universitetet i Oslo har vist vei: Alle bygg på Blindern bygges om til dagens energi- og miljøstandard – med ny funksjon – og uten at det historiske arkitekturuttrykket hviskes bort.

Nå rives tre modernistiske signalbygg. Det er snakk om en internasjonal kulturarv. Ja, det kommer til å bli surt i fremtiden.

Les også: Y-blokka er ikke den eneste. Nå står Økernsenteret for tur

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner