Arkitektur N
Modernistiske minner utslettes

Ikke bare Y-blokka og Økernsenteret

Kommunegården i Bærum er et av hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur. Bygget ser ikke ut til å bli mer enn 30 år gammelt, skriver Bjørn Cappelen.

Byggene som nyter anseelse i Oslo er enten helt nye, eller skikkelig gamle. Derfor er en arkitekturhistorisk epoke i ferd med å bli utslettet i Oslo, skriver Subjekts kunsthistoriker Lena Trydal i Subjekt forrige uke. Som hun også skriver: Det kommer til å bli surt i fremtiden.

For ikke lenge siden ble det også klart at deler av Kommunegården i Bærum også skal rives. Dette til tross for at Kommunegården etter det presidenten og fagsjefen i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) fastslår i Budstikka er et av hovedverkene i norsk etterkrigsarkitektur.

En kommunegård til besvær, skriver Arkitektenes fagtidsskrift, Arkitektnytt. Saken gjelder bygget for den kommunale administrasjon i Bærum. Pendanten til Bærum Rådhus på den andre siden av elven i Sandvika. Kommunegården er tegnet av arkitekt Jørn Narud i NSW Arkitekter i Oslo. Bygget sto ferdig i 1989 og ble bare 30 år.

Les også: Y-blokka er ikke den eneste. Nå står Økernsenteret for tur

Kommunegården i Bærum kommune vil merke omfattende riving. Riksantikvaren bør bidra med en skikkelig fredningsklassevurdering, skriver Bjørn Cappelen. (Foto: Tidsskriftet Byggekunst, 1991. I 2007 byttet tidsskriftet navn til Arkitektur N.)

«Omfattende riving må til»

Eieren, Bærum kommunes pensjonskasse, vil endre byggets karakter og arkitektoniske uttrykk. Det må gjøres for å kunne utvikle eiendommen i samsvar med dagens krav til funksjonalitet, og fremtidenes energi- og miljøstandard.

En omfattende riving må til, hevdes det. I potten for beslutningene ligger alle parametre, bare ikke byggets verdi som kulturminne.

Akkurat som Økernsenteret og Y-blokka, som Subjekt omtalte forrige uke. Og mens Riksantikvaren kjemper en håpløs kamp om Y-blokka, hvor selveste regjeringsapparatets sikkerhet er i spill, rives år om annet andre arkitektoniske klenodier nærmest ubemerket av langt mindre kritiske grunner.

Dette skjer uten at Riksantikvaren, selv på oppfordring, bidrar med en skikkelig fredningsklassevurdering.

Les også: Avslaget om «Dødshuset» var ikke ulvejakt, men demokratisk prosess

Fasaden mot Sandvikelva var ment som et «arkitektonisk svar» til Magnus Poulssons rådhus på andre siden. Foto hentet fra Byggekunst 1-2/91.

Både internasjonalt og lokalt

Kommunegården er verneverdig, og kanskje sågar i fredningsklasse. Forklaringen ligger blant annet i det Subjekts kunsthistoriker Lena Trydal skrev om Økernsenteret forrige uke: «Den internasjonale tilknytningen er selve poenget».

Selv om Kommunegården først åpenbarer seg i slutten av 80-årene, er tilknytningen til modernismens idealer klar. Verket har tydelig inspirasjon fra de internasjonale modernistene, og åpenbar inspirasjon fra Le Corbusier.

Modernisten Jørn Narud sto av stormen fra postmodernismen og fullførte dette verket med lekenhet og menneskelig varme. Strengheten i modernismens høyblokker er byttet ut med et mangfold av former og farger, men alt innenfor en tydelig og lesbar funksjonalitet. 

Et tilleggsaspekt ved Kommunegården som kulturminne, er hvordan den elegant står som en pendant i et kvalitativt samspill med Bærum Rådhus. Arkitekt Narud bruker altså ikke dagens grep i arkitekturen ved å stå i kontrast til det historiske bygg. Men tvert imot oppnår han likeverdighet uten å kopiere. Det har Narud fått til ved noe gjentakelse i materialbruk, ved variasjon av elementer i volumoppbyggingen og et mangfold i detaljeringen, som i Rådhuset.

Kommunegården i Bærum kommune vil merke omfattende riving. Riksantikvaren bør kunne bidra med en skikkelig vurdering av vernepotensialet, skriver Bjørn Cappelen. (Foto: Tidsskriftet Byggekunst, 1991. I 2007 byttet tidsskriftet navn til Arkitektur N.)

Flere modernistiske minner utslettes

Kommunegården inngår i en historisk kontekst, slik andre bygg gjør andre steder i landet. Det gjør bygningen helt unik, og av nasjonal betydning, sammen med de andre i en «trilogi».

De øvrige er Kongsberg rådhus i samspill med gamle Kongsberg kirke, og Realfagsbygget ved Universitetet i Trondheim i samspill med den historiske bebyggelsen på Gløshaugen.

Y-blokka, Økernsenteret og Kommunegården er gode eksempler på hvilke kulturhistoriske tap vi står overfor, på grunn av manglende evne, liten tid og få ressurser til å lete frem de verne- og fredningsverdige byggene fra etterkrigstiden.

At disse sentrale verkene går tapt, alle i 2019, er et tankekors. For i vår tid «skraper» man ikke fullt brukbare bygg. Det er dårlig miljøpolitikk. Universitetet i Oslo har vist vei: Alle bygg på Blindern bygges om til dagens energi- og miljøstandard – med ny funksjon – og uten at det historiske arkitekturuttrykket hviskes bort.

Nå rives tre modernistiske signalbygg. Det er snakk om en internasjonal kulturarv. Ja, det kommer til å bli surt i fremtiden.

Les også: Y-blokka er ikke den eneste. Nå står Økernsenteret for tur