Regissør Marius Myrmel (t. h.) instruerer Edvin Anstensrud på settet til «Gnisninger» (2020). Kortfilmen tar for seg seksuelt frustrerte, bitre, hevngjerrige og kvinnehatende menn. (Foto: Presse.)
Seksuelt frustrerte terrorister

Ny kortfilm åpner opp for en sårt tiltrengt debatt om incels

Marius Myrmels nye kortfilm setter hevngjerrige, sexløse, kvinnehatende gutter på dagsorden igjen. Bevegelsen er viktig å snakke om, skriver May Sundvall Andersen.
Saken er Kortfilmen «Gnisninger» hadde premiere på Vega 9. mars.

I kortfilmen «Gnisninger» følger vi Hans Petter (spilt av Edvin Anstensrud). Han er en truecel, det vil si en som ikke har kysset en kvinne innen fylte 25. Han er ensom, onanerer til porno og tilbringer store deler av hverdagen på ulike incel-fora.

Foraene Hans Petter dykker ned i, er typisk preget av bitterhet, selvmedlidenhet, selvforakt, rasisme og kvinnehat. Han befinner seg i – i likhet med mange andre incels – i et ekkokammer av negativitet uten rom for nye livsperspektiver.

I håpløs desperasjon drives han til å ta skjebnesvangre valg i sin søken etter nærhet og anerkjennelse.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Høyst aktuell

Myrmels film, som hadde førpremiere 9. mars på Vega scene i Oslo og har premiere i august, er svært aktuell og setter incel-bevegelsen på dagsordenen, igjen.

Siden 2014 har det pågått et incel-opprør hvor menn som hater kvinner oppfordrer til massedrap. Det er mildt sagt ikke uproblematisk.

Det begynte i California da Elliot Rodger drepte seks mennesker og identifiserte seg selv om incel på Youtube og i et manifest. Rodger har heltestatus i noen av internettets ytterkanter, og dessverre har flere incels gått i hans fotspor, noe som tvilsomt vil føre til bedring for noen.

Det betyr ikke at man ikke bør møte dem og diskutere dette på en ordentlig måte.

«The Incel Rebellion has already begun! […] All hail the Supreme Gentleman Elliot Rodger!», skrev Alek Minassian på Facebook i 2018, før han kjørte en varebil inn i en folkemengde i Toronto og tok ti liv. I flere land anses incels som en økende terrortrussel. Er det noe vi kan gjøre for å få denne kvinnehatene, voldelige bevegelsen på rett kjøl?

En av fjorårets store kassasuksesser, «The Joker» (2019), skapte interessant debatt om dette fenomenet. I filmen benytter Thomas Wayne (spilt av Brett Cullan) begrepene «klovner» og «tapere» om de som ikke finner sin plass i samfunnet. Fordommer og negativ retorikk er sterke virkemidler som man skal passe seg for å bruke mot en subkultur som allerede sliter med relasjoner og sosial tilpasning. I «The Joker» er det isolasjon, ydmykelse og mangel på empati fra samfunnet som forvandler Arthur (Joaquin Phoenix), en taper i klovneklær, til den voldelige helten The Joker.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Alfahanner og avvisninger

The Jokers historie minner urovekkende mye om massedrapene begått av enkelte incels, men for incels dreier det seg først og fremst om hevn på Chads og Stacys.

Chad og Stacy er stand-ins for det alle incels hater: Chads er attraktive alfahanner som drar damer, Stacys er kvinner som avviser incels til fordel for Chads. Foraene i denne online-subkulturen er ikke bare fulle av fordommer mot Chads og Stacys. Mennene i foraene er også kritiske til sine egne kropper. Incels er i det hele tatt svært opptatt av utseende, og ser seg selv som taperne i det genetiske lotteriet.

Dette gjelder også «Gnisningers» hovedrollefigur, Hans Petter. I en video av seg selv ber han om ærlig tilbakemelding på sitt eget utseende. «Er jeg virkelig så stygg?» Det å få bedømt sitt eget utseende av andre menn som sitter fast i et ekkokammer av skam, selvforakt og ensomhet, er ikke uvanlig i incel-fora.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Menn blir taperne

Enkelte incels blir så opptatt av utseende at de tyr til såkalt looksmaxing, som blant annet kan innebære hodeskalleimplantater, penisstrekking og andre kosmetiske inngrep for å forbedre utseendet. Kroppspresset rammer også menn hardt. Det er ingen tvil om at det har blitt vanskeligere for incels i dagens digitale samfunn, hvor man ofte blir likt eller avvist kun basert på utseende.

Det er disse temaene vi bør snakke om, der et eksempel på dette er «tindring». Personlighet og kjemi viskes ut i Tinders sorteringsprossess. De mest attraktive mennene på Tinder vil kun bli likt av omtrent 20 prosent av alle kvinnene på Tinder. Dette betyr at Chads kan score på Tinder, men det blir verre for underdogs jo lenger nedover man er i attraktivitetshierarkiet. Er du en normalt attraktiv mann vil du bli likt av litt under 1 prosent av alle kvinnene på Tinder. Det er brutalt. Hans Petter er et offer for den sistnevnte statistikken. Han har én match på Tinder. Når en mann får seg en match, er det også sannsynlig at han vil like den aktuelle kvinnen 6,2 ganger mer enn hun vil like ham. Det virker som om det er tilfellet her også.

(Foto: Skjermdump fra trailer for «Gnisninger» av Marius Myrmel.)

Livet som et tapsprosjekt

Sjekking er en egen kunst. Det finnes flere nettsider som lærer bort såkalt cold approaches, som innebærer å sjekke opp fremmede og overbevise dem om at de vil være interessert i å ha et forhold med deg. Dette skal ideelt sett skje i løpe av noen timer. Hans Petter prøver å overbevise et godt antall kvinner på én uke. Det er utfordrende og vondt. På den annen side, hvordan skal man ellers lære seg kunsten å sjekke kvinner og få seg noe når Tinder ikke fungerer?

Enkelte incels ser etterhvert livet som et tapsprosjekt. Deling av selvmordsbrev er ikke uvanlig, noe som også blir tatt opp i «Gnisninger». Noen incels skriver brevene i håp om å finne noe verdt å leve for, mens andre motiverer seg selv til selvmord. Foraene inneholder også veiledning og hjelp for å takle ensomhet, sølibat og selvmordstanker. Hovedrolleinnehaver Anstensrud skrev selv det selvmordsbrevet Hans Petter benytter i filmen. Men først skrev han et brev til seg selv med fokus på alt han er takknemlig for og ville sagt til de han er glad i.

Vi har alle vært i ufrivillig sølibat i perioder, men det er vanskelig å sette seg inn i en incels virkelighet.  Derfor er det fint at «Gnisninger» gir oss et lite innblikk. Forhåpentligvis åpner filmen opp for en sårt tiltrengt samfunnsdebatt. Hvordan unngå flere terrorhandlinger fra frustrerte enkeltindivider fyrt opp av en radikal mannlig internett-subkultur?

Hans Petter drømmer om dame, men ser bare håpløshet. «The Joker» henviser til at medfølelse fra andre hjelper. Vi får håpe det stemmer. Men vi kan spørre oss om det er nok til å håndtere folks brutte drømmer i et samfunn som i store deler er organisert som en drømmefabrikk.