Det har stormet på Kunstakademiet i Trondheim de siste 15 årene.
Studentkull etter studentkull har varslet om maktovergrep, studentgalleri opptatt til læreres private bruk, manglende pensumlister, og så videre.
Som et slags svar på dette, bestilte dekan Fredrik Shetelig en rapport som skulle se nærmere på forholdene ved Kit.
Synd er det da at han bestilte feil rapport.
Les også: Betydelige problemer ved ledelsen på Kit
Studentene uteblir
Selv om konklusjonen tyder på at Kunstakademiet i Trondheim lider av betydelige utfordringer, var utredningens mandat å se nærmere på hvordan ansatte opplever å jobbe på Kit.
Utredningen som er blitt gjennomført av HR- og HMS-ansatte på moderinstitusjonen NTNU skulle kartlegge utfordringer og utforme tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø på Kunstakademiet i Trondheim.
Men hva får de ansatte til å tro at denne situasjonen handler om dem? At det brenner som mest blant de ansatte akkurat nå?
Trodde administrasjonen virkelig at utfordringene Kit står overfor best løses uten å gå i dialog med studentene?
At utfordringen ligger mellom de ansatte? I professorenes lunsjtilbud? I lønnspolitikken? I fagmiljøet?
Eller har Kunstakademiet i Trondheim bedt moderinstitusjonen NTNU granske der hvor de mest sannsynlig ville finne hyggelige funn?
Les også: Studenter beskriver Kit som et komplett kaos
Flott arbeidsmiljø
Med rapporten uttrykker Kunstakademiet i Trondheim et modig ønske om å granske egen institusjon, men i realiteten graver de bare i et selektivt hjørne av miljøet på skolen.
Ikke en eneste student har blitt hørt i arbeidet med rapporten.
Da vil man jo sannsynligvis finne det de omsider fant: Et godt arbeidsmiljø.
I utredningen får instituttleder Florian Schneider ros for å være visjonær, føre instituttet framover, tenke langsiktig og for sitt arbeid med å gjøre Kit til en integrert del av NTNU.
Nestleders evne til å jobbe strukturert og «fungere som lim i organisasjonen» pekes også på som «svært viktig».
I den konkluderende rapporten på 86 sider vises det til at det stort sett er gode relasjoner mellom de ansatte:
«Mange ansatte uttrykker stor glede og stolthet over å være ansatt ved instituttet, og er glad i arbeidsplassen sin.»
De beskriver kollegiatet som «en stor familie», og omtaler Kit-ledelsen som «dyktige fagfolk, kompetente teknikere og gode folk i administrasjonen», heter det i utredningen.
Det er bare å gratulere. Men når skal de ta studentenes varsler på samme alvor?
Les også: Kit kaller kritiske studenter inn på teppet. Uhørt, skriver Danby Choi
Dårlig stykke PR
Rapporten de burde ha bestilt er en studentmiljøutredning, ikke en arbeidsmiljøutredning.
Arbeidsmiljøutredningen gjør pent lite for å løse den lange striden mellom studenter og ansatte på Kit.
Det brenner på dass, men granskerne har undersøkt kjøkkenet. Klart man kan finne forbindelser når man tross alt leter i samme hus, men effektivt for brannslokkingen blir det bare ikke.
Den mest vesentlige nyansen om hvordan studentene beskriver å studere på Kunstakademiet i Trondheim uteblir.
Og dermed fremstår Kits nye utredning først og fremst som et dårlig stykke PR-arbeid.
For det første fordi at prosjektgruppen finner flere alvorlige mangler, men som regel fordi at de arbeider utenfor sitt mandat om å granske kun arbeidsmiljøet.
For det andre fordi rapporten omsider lanseres en fredags ettermiddag (mon tro de har lært av stortingspolitikernes beste kommunikasjonsrådgivere).
For det tredje vil de som leser NTNUs arbeidsmiljørapporter i helgetimene finne mer enn at «Kit gransker seg selv».
Særlig dette er verdt å poengtere, da administrasjonen på Kit lenge har vist til arbeidet med utredningen som en unnskyldning for ikke å svare i detalj på studentanklager tidligere.
Igjen må man spørre seg hvordan en arbeidsmiljøutredning skal svare for noe som helst rundt anklagene som er blitt fremmet fra studenter.
86 sider senere venter mange fortsatt på en bekreftelse på at studentenes varsler og anklager blir tatt på alvor.
Les også: Ingen munnkurv på Kit, skriver Fredrik Shetelig
Betydelige problemer
Det er fullt forståelig at situasjonen oppleves som håpløs for studentene på Kunstakademiet i Trondheim.
Skal det ta enda et år før de har utredet studentenes situasjon?
På det 16. året har administrasjonen enda ikke har utredet en rapport som formelt bekrefter å ha forstått studentanklagenes alvor og omfang.
Flere av studentene har uttrykket at de ikke har tillit til den interne klagebehandlingen, og derfor er det på sin plass at moderinstitusjonen NTNU tar grep og utreder denne situasjonen.
Det holder ikke å si at de ansatte omsider har det bra.
En utredning må behandle og bekrefte studentenes varsler som betimelige, reelle og alvorlige, og tvinge Kunstakadmiet i Trondheim til å jobbe konsentrert med å bedre situasjonen for studentene.
Dette uteblir fullstendig fra Kits nye arbeidsmiljøutredning, selv om prosjektgruppen trekker frem at Kit har alvorlige problemer knyttet til kommunikasjon og åpenhet i ledelsen.
Ansvarsfordelingen er uklar, og de ansatte sliter med å realisere vedtatte programendringer, heter det i utredningen.
Dette går naturligvis utover studentene, men det holder ikke å nevne dette i andre leddsetning.
Nå må Kunstakademiet i Trondheim tørre å grave i hva som gjør studentenes situasjon så ubehagelig at flere vurderer å slutte.
Er det på tide å bestille en ny utredning?
Les også: Det kommer en ny evaluering, svarer Kit
