Løsningen på klimakrisen er en autoritær stat, skal vi tro en av miljøbevegelsens ideologiske stamfedre, Jørgen Randers. Det kan man lese i lørdagens Klassekampen. Uttalelsene er skremmende fra en så respektert figur, og bør inspirere miljøbevegelsen til å ta avstand fra slike mørke ideer.
77 år gamle Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, og står fast på sine konklusjoner fra han var 27 og medforfatter av den svært innflytelsesrike rapporten «Hvor går grensen?». Få arbeider har hatt større påvirkning på miljøbevegelsen.
Rapporten konkluderer med at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Hele systemet vil kollapse i løpet av det 21. århundret, dersom det ikke gjøres store grep.
Det kan meget vel hende. Men å tro at en autoritær stat er løsningen på problemet, er grenseløst naivt.
Les også: Subjekt mener: Pride-bevegelsen må tåle og tolerere kritikk
Kina er ikke et godt forbilde
Randers innrømmer at han har gitt opp å overbevise folk om at han har rett. Han er nå blitt tilhenger av befolkningskontroll, og beundrer handlekraften til Kinas kommunistparti. Har Randers fått med seg at Kinas karbonutslipp overgår alle utslippene fra de andre industrialiserte landene – til sammen?
«Mitt konkrete forslag i Norge er at Stortinget bør velge et overhus, som har vetorett på alle ting som endrer utslippene i Norge,» sier han. En slik begrunnelse kan imidlertid misbrukes grovt. For vi bruker energi til nær sagt alt vi gjør.
Vi trenger ikke et overhus som visstnok skal sitte på en slags fasit for hva som er den farbare veien videre med hensyn befolkningsvekst, industri, handel og teknologiutvikling. Norges befolkning besitter en kollektiv kompetanse som er spredt utover næringslivet, sivilsamfunnet, politikerstanden og profesjoner. Hvis en liten gruppe får makt til å legge ned veto i alle saker, er det ingen vei tilbake.
Randers burde peke på et bedre eksempel enn Kina for å forsvare sin mildt sagt tvilsomme visjon for en idealstat. Problemet hans er at det ikke finnes.
Les også: Subjekt mener: Lite gjennomtenkt fra Høyre
Økt bevissthet
Det er imidlertid ikke bare Jørgen Randers som er åpen for autoritære tiltak i klimaets navn. «Halve Norge vil være med på like inngripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen», kunne vi lese i NRK 28. juni 2020. Dette var riktignok på en tid mange trodde og håpet koronanedstengningen faktisk bare ville vare noen få uker. Den gang ei.
I 2019 publiserte 25 prominente kulturpersonligheter og akademikere, i samarbeid med Extinction Rebellion (XR), et antidemokratisk klimaopprop, der de også maner til (ikke-voldelig) opprør og innføringen av et råd som skal stå over politikerne.
Med dette i bakhodet er det betenkelig at ikke klimaminister Espen Barth Eide kritiserte Randers’ ideer i Klassekampen. Han sa seg heller enig i konklusjonene i rapporten fra 1972, og uttalte: «Du hadde rett, og du har rett».
Riktignok sa han også at mye hadde skjedd siden 1972, som om det var nødvendig å påpeke:
«Det er en økende bevissthet rundt disse spørsmålene hos myndigheter, selskaper og forbrukere», sa Eide.
Og bra er det. La oss samtidig øke bevisstheten om potensialet for autoritære vekkelser i befolkningen som respons på frykt og krisemaksimering.
Utviklingen i verden og i Norge de siste årene har nemlig vist at dette dessverre er nødvendig.
