Subjekt mener:

En autoritær stat er ingen løsning på klimakrisen

Professor Jørgen Randers vil ha en autoritær stat for å bekjempe klimakrisen, og peker på Kina. Men Kina er ingen idealstat, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Wikipedia Commons.)
Professor Jørgen Randers vil ha en autoritær stat for å bekjempe klimakrisen, og peker på Kina. Men Kina er ingen idealstat, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Wikipedia Commons.)
Halve Norge vil være med på like inn­gripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen. Det er skremmende tall, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Jørgen Randers, professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, tar til orde for en autoritær stat som løsning på klimakrisen.

Løsningen på klimakrisen er en autoritær stat, skal vi tro en av miljøbevegelsens ideologiske stamfedre, Jørgen Randers. Det kan man lese i lørdagens Klassekampen. Uttalelsene er skremmende fra en så respektert figur, og bør inspirere miljøbevegelsen til å ta avstand fra slike mørke ideer.

77 år gamle Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, og står fast på sine konklusjoner fra han var 27 og medforfatter av den svært innflytelsesrike rapporten «Hvor går grensen?». Få arbeider har hatt større påvirkning på miljøbevegelsen.

Rapporten konkluderer med at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Hele systemet vil kollapse i løpet av det 21. århundret, dersom det ikke gjøres store grep.

Det kan meget vel hende. Men å tro at en autoritær stat er løsningen på problemet, er grenseløst naivt.

Annonse

Les også: Subjekt mener: Pride-bevegelsen må tåle og tolerere kritikk

Kina er ikke et godt forbilde

Randers innrømmer at han har gitt opp å overbevise folk om at han har rett. Han er nå blitt tilhenger av befolkningskontroll, og beundrer handlekraften til Kinas kommunistparti. Har Randers fått med seg at Kinas karbonutslipp overgår alle utslippene fra de andre industrialiserte landene – til sammen?

«Mitt konkrete forslag i Norge er at Stortinget bør velge et overhus, som har vetorett på alle ting som endrer utslippene i Norge,» sier han. En slik begrunnelse kan imidlertid misbrukes grovt. For vi bruker energi til nær sagt alt vi gjør.

Vi trenger ikke et overhus som visstnok skal sitte på en slags fasit for hva som er den farbare veien videre med hensyn befolkningsvekst, industri, handel og teknologiutvikling. Norges befolkning besitter en kollektiv kompetanse som er spredt utover næringslivet, sivilsamfunnet, politikerstanden og profesjoner. Hvis en liten gruppe får makt til å legge ned veto i alle saker, er det ingen vei tilbake.

Randers burde peke på et bedre eksempel enn Kina for å forsvare sin mildt sagt tvilsomme visjon for en idealstat. Problemet hans er at det ikke finnes.

Les også: Subjekt mener: Lite gjennomtenkt fra Høyre

Økt bevissthet

Det er imidlertid ikke bare Jørgen Randers som er åpen for autoritære tiltak i klimaets navn. «Halve Norge vil være med på like inn­gripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen», kunne vi lese i NRK 28. juni 2020. Dette var riktignok på en tid mange trodde og håpet koronanedstengningen faktisk bare ville vare noen få uker. Den gang ei.

I 2019 publiserte 25 prominente kulturpersonligheter og akademikere, i samarbeid med Extinction Rebellion (XR), et antidemokratisk klimaopprop, der de også maner til (ikke-voldelig) opprør og innføringen av et råd som skal stå over politikerne.

Med dette i bakhodet er det betenkelig at ikke klimaminister Espen Barth Eide kritiserte Randers’ ideer i Klassekampen. Han sa seg heller enig i konklusjonene i rapporten fra 1972, og uttalte: «Du hadde rett, og du har rett».

Riktignok sa han også at mye hadde skjedd siden 1972, som om det var nødvendig å påpeke:

«Det er en økende bevissthet rundt disse spørsmålene hos myndigheter, selskaper og forbrukere», sa Eide.

Og bra er det. La oss samtidig øke bevisstheten om potensialet for autoritære vekkelser i befolkningen som respons på frykt og krisemaksimering.

Utviklingen i verden og i Norge de siste årene har nemlig vist at dette dessverre er nødvendig.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar