I en lederartikkel 5. august tar Subjekt til motmæle mot merking av retusjert reklame. De mener blant annet at kravet er lite gjennomtenkt og at det vil gjøre lite for å bekjempe kroppspress. Subjekt kunne ikke tatt mer feil.
Kroppspress blant barn og unge er et stort problem i Norge i dag. Syv av ti unge opplever press om å ha en fin kropp. Halvparten av unge mellom 12 og 13 år sier at de vil endre på noe ved eget utseende. Disse negative tankene knyttet til egen kropp som barn og unge har blitt påført av samfunnet, henger selvsagt tett sammen med dårlig psykisk helse, noe flere rapporter underbygger.
Unge blir hele tiden utsatt for urealistiske skjønnhetsidealer og andre former for kroppspress gjennom media, markedsføring og sosiale medier, i tillegg til flere andre steder i hverdagslivet. Dette er ekstremt skadelig for unges selvbilde. I hvert fall i det omfanget som skjer i dag. Det burde herske liten tvil om at vi trenger politiske tiltak for å stoppe dette.
Les også: Forbrukertilsynet senker kravet til merking av retusjering: – Dette kan kyniske bedrifter utnytte
Ville hatt stor effekt
Og det er mye som tyder på at nettopp et krav om merking av retusjert reklame ville hatt stor effekt. Det er dokumentert at det er en sterk sammenheng mellom det å se bilder som fremstiller ensidige idealer, og det å ha et negativt kroppsbilde, noe man blant annet kan se i rapporten «Prosjekt Perfekt» fra Press – Redd Barna Ungdom.
Som barne- og familieminister Kjersti Toppe (SP) sa ved fremleggingen av påbudet, vil det bidra til å gjøre barn og unge oppmerksom på at det man ser, ikke er naturlig. Forhåpentlig vil det på sikt også bidra til mindre bruk av retusjerte bilder og mer mangfold i kroppene vi eksponeres for gjennom reklamekampanjer.
De aller fleste influensere er også positive til forslaget. Til VG sa blant andre Agnete Husebye at hun «synes lovforslaget om å markere retusjert reklame, absolutt er på sin på plass. Unge i dag vokser opp til et helt usannsynlig kroppsideal, og jeg føler at det her bare kan hjelpe de med å skjønne at det er ikke sånn man ser ut, det er redigert.»
Les også: Sjarlatan, ikke sjaman
Oppsiktsvekkende påstander
I sin leder kommer Subjekt også med flere oppsiktsvekkende påstander. Blant annet skriver de at «Kroppspress er (…) ikke nødvendigvis alltid et onde.» Når en kommer med en slik påstand, har en rett og slett ikke satt seg godt nok inn i tematikken. Kroppspress ødelegger livet til altfor mange unge mennesker i dag, og det er et onde.
Subjekt gir gjennom sin lederartikkel et inntrykk av at det er en motsetning mellom bekjempelse av kroppspress og arbeid for en sunnere livsstil, blant annet gjennom å trekke frem at 7 av 10 nordmenn er overvektige. Men denne motsetningen har ingen rot i virkeligheten.
Det er selvsagt mulig å jobbe for en bedre folkehelse samtidig som man merker retusjert reklame og motarbeider kroppspress. På hvilken måte vil merking av en reklameplakat hvor modellens pupper er redigert større og arr redigert bort skade arbeidet for bedre folkehelse? Sammenhengene Subjekt forsøker å tegne opp, er vanskelig å forstå.
Mangler forståelse
I lederen skriver også Subjekt at loven uansett ikke vil «frata voksne ansvaret for å hjelpe ungdom å akseptere virkeligheten slik den er. Det er ingen vei utenom å lære ungdom at de må finne lykken i seg selv og ikke sammenligne seg med andre.» Dette utsagnet tyder på at lederredaksjonen i Subjekt mangler forståelse for tematikken de kommer med flere bastante uttalelser om.
Fordi veien til å bekjempe kroppspress går ikke bare gjennom at foreldre skal fortelle barna sine at «verden bare er sånn.» Vi har faktisk alle muligheter til å gjøre kroppspresset i samfunnet vårt mindre. Reklame- og mediebransjen bruker nemlig bevisst barn og unges usikkerhet for å tjene penger. Det kan og bør vi politikere gjøre noe med.
Det er ikke slik at alle forbud og påbud fra staten er et onde. I hvert fall ikke når det kan gjøre barn og unges psykiske helse bedre. Det burde ikke være slik at medie- og reklamebransjen får fritt spillerom til å tjene penger på barn og unges usikkerhet. Merking av retusjert reklame er en god start i kampen mot kroppspress.
