Én Trump-post på sosiale medier kan flytte penger i aksjemarkedet på sekunder. Både profesjonelle investorer og amatører har derfor de siste årene fulgt hans Some-aktivitet med argusøyne. Enkelte ganger nøyer Trump seg med å skrive at han har troen på en viss industri eller gi ros til et utvalgt selskap. Noen av dem er selskaper […]
Én Trump-post på sosiale medier kan flytte penger i aksjemarkedet på sekunder. Både profesjonelle investorer og amatører har derfor de siste årene fulgt hans Some-aktivitet med argusøyne.
Enkelte ganger nøyer Trump seg med å skrive at han har troen på en viss industri eller gi ros til et utvalgt selskap. Noen av dem er selskaper han selv har eierandeler i, eller som staten senere har kjøpt seg inn i.
Andre ganger er han mer direkte, som 9. april 2025.
På morgenen skrev presidenten «THIS IS A GREAT TIME TO BUY!!! DJT» på Truth Social. Under fire timer senere kunngjorde han at tollsatsene mot resten av verden ble satt på 90 dagers pause. Aksjeindeksen S&P 500 steg hele 9,5 prosent den dagen, mens selskapet Trump Media – som har børstickeren DJT, det samme som presidentens initialer – steg nesten 23 prosent.
Dagen i forveien var det gjort 327 aksjekjøp for Trumps regning, ifølge hans egen finansielle rapportering. Blant selskapene var Apple og Nvidia, som steg henholdsvis 15 og 19 prosent da tollpausen ble kjent.
Jusprofessor Karen Woody ved Washington and Lee mente en etterforskning var på sin plass, og beskrev episoden som et nokså tydelig eksempel på potensiell markedsmanipulasjon fra noen som har mulighet til å flytte markedene.
Bare det at Trump har flere egne selskaper som aktivt kjøper og selger aksjer han selv har innflytelse over, er nok til å sperre opp øynene.
Men nå har Trump dratt det enda lenger. Han har bestemt seg for å selge tilgang til hans egne poster på sosiale medier før de når allmennheten. Prisen på et slikt abonnement er på rundt én million kroner i måneden.
Høres dette ut som innsidehandel satt i system? Det er du ikke alene om å mene.
Også tidligere toppembetsmenn i Bush-administrasjonen, professorer så vel som Trumps politiske motstandere i det demokratiske partiet påpeker dette. Et pågående søksmål mot Trump kan derimot stoppe planene til Trump.
Da Joe Rogan, som støttet Trump før valget i 2024, hørte om dette første gang av en gjest på podkasten sin, trodde han ikke det var ekte. «Hvem er det som overbeviser ham om at dette er en god idé», undrer komikeren.
Svaret er selvsagt Trump selv. For dette er langt fra det eneste eksempelet på at fristelsen til å utnytte politisk makt for å berike seg selv har blitt for stor for USAs president.
Les også: Det er blitt radikalt å se ut som seg selv
Kobles til hvitvasking
Trump er ikke dømt for korrupsjon. Han ble i mai 2024 dømt på 34 tiltalepunkter for forfalskning av forretningsdokumenter i New York, og funnet ansvarlig for bedrageri i samme delstat. Begge dommer er anket.
Dette er imidlertid bagateller sett opp mot Trumps økonomiske krumspring i fjor. Det er dette som mangler historisk sidestykke. Interessant nok skjer det hele for relativt åpen scene. Trumps selskaper er påkrevd å levere rapporter som dokumenterer aksjekjøp og inntekter.
Disse viser at han i fjor blant annet tjente 13,1 milliarder på kryptovaluta (alle summer i denne artikkelen oppgis i kroner, for enkelthets skyld). I tillegg tjente Trump 750 millioner for vanvittige søksmål mot medier som har dekket ham kritisk; 486 millioner fra lisenser til utenlandske eiendomsutviklere til å bruke Trump-navnet og mye mer. Totalt anslås det at Trump tjente rundt 20,6 milliarder kroner i fjor, en voldsom økning fra året før.
Å tjene penger er ikke ulovlig, ei heller suspekt i seg selv. Det unike med Trumps inntekter er at de kan kobles direkte til hans makt som president.
Kryptoinntektene kommer i kjølvannet av at Trump selv har utnevnt lederne i USAs ulike finanstilsyn og regulatoriske myndigheter, og har varslet radikalt vennligere reguleringer og vilkår for kryptovaluta.
Det siste kan medføre mer økonomisk frihet og finansiell innovasjon, men kan også misbrukes. Utstedelsen av Trumps egen kryptovaluta, Trump-coin, er et eksempel på det siste: Et stunt blottet for teknisk eller økonomisk nyvinning, kun utført for å lure støttespillere for penger. Eventuelt invitere til hvitvasking.
Én av dem som har brukt mest penger i kryptohandel med Trump, er Guren «Bobby» Zhou: en kineser som i Storbritannia er mistenkt for hvitvasking av penger. Totalt overførte han rundt én milliard kroner til Trump-selskapet WLF. Som New York Times skriver:
«I enhver tidligere epoke ville en plutselig inntekt av den størrelsen til presidenten – fra en utlending uten offentlig kjent tilgang til en slik formue – utvilsomt ha brutt med normene, og kunne ha utløst en granskning i Kongressen. I stedet viser det underlige tilfellet Zhou hvor enkelt kjøpere med ukjent bakgrunn og ukjente motiver kan utnytte kryptovalutaens anonymitet til å øse penger over Trump.»
Summen fra Zhou er under 10 prosent av inntektene fra krypto, og de resterende «kjøperne» er stort sett anonyme. De 220 største kjøperne av mynten fikk middag med presidenten, som holdt tale bak en talerstol med presidentseglet på, samtidig som Det hvite hus insisterte på at han var der på fritiden. Amerikansk lov forbyr bruk av seglet på måter som gir inntrykk av offentlig godkjenning, og strafferammen er bot eller inntil seks måneders fengsel.
I tillegg har Trump fått et privatfly fra Qatar til en verdi på rundt 3,7 milliarder kroner og utbetalinger på rundt 250 millioner kroner fra Saudi-Arabia for lisenser til å bruke Trump-navnet i eiendomssammenheng. Saudi-Arabia har også investert for nesten 20 milliarder kroner i fondet til Trumps svigersønn, Jared Kushner, i 2021.
Trump har siden vist Saudi-Arabia og Qatar en usedvanlig imøtekommenhet. Qatar fikk i september 2025 en sikkerhetsgaranti uten sidestykke for et arabisk land. Saudi-Arabia fikk status som major non-Nato-alliert, nye handelsforbindelser og en strategisk forsvarsavtale – og ble i juli 2026 tilbudt en atomavtale som åpner for anriking av uran på saudisk jord, uten IAEAs utvidede inspeksjonsprotokoll. Samtidig fører USA krig mot Iran, der ett av de uttalte målene er å hindre landet i å skaffe atomvåpen.
Les også: Han er Trumps syndebukk. Dette er spørsmålene Fauci nekter å svare på
Burde vært dømt
Med alt dette i mente er det nesten morsomt å tenke på ramaskriket i Norge over Sindre Finnes-skandalen i 2023.
Erna Solbergs mann hadde handlet en rekke aksjer, men han tjente knapt penger på sin frenetiske handel. At det var risiko for interessekonflikt og innsidehandel også her, var alvorlig nok. Men Finnes-Solberg-familiens økonomiske klassereise oppover fra middelklassen fant aldri sted. Noe som i seg selv tyder på at Finnes aldri misbrukte makten familien hadde i markedene, og Økokrim fant ikke grunnlag for etterforskning.
Det vi ser i USA er i en helt annen liga. Ikke bare fra Sindre Finnes og lille Norge, men også når vi ser på hele den moderne historie i Vesten.
Så hvorfor får Trump holde på? Det har flere årsaker. Forbudet mot å delta i saker som berører egen økonomisk interesse, gjelder ikke presidenten fordi ansvarsområdet hans er så bredt at inhabilitet vanskelig kan oppnås. I realiteten er dette ment å gi politisk spillerom over økonomien, ikke som et carte blanche til å berike seg selv mest mulig.
I USA er det faktisk ulovlig for presidenten å motta ytelser fra fremmede stater og for politikere å handle aksjer på bakgrunn av innsideinformasjon.
Problemet er at ingen av disse lovene håndheves i dag på meningsfullt vis, og det mangler juridisk presedens for å definere brudd på dem. Det er en alvorlig svakhet med det juridiske systemet i USA at de mektigste altfor ofte kommer unna med slike ting. Trump er på ingen måte alene om å ha en mistenkelig høy formue blant medlemmene i Kongressen.
Summene han drar inn, er bare så hinsides mye større enn noe vi har sett før. Dermed vil Trump-imperiet leve videre mye lenger enn hovedpersonen selv, som fylte 80 år i sommer.
Siden justisdepartementet har som praksis å ikke straffeforfølge en sittende president, er Trumps økonomiske skamløshet en sak for riksrett. Men det ville krevd to tredjedelers flertall, noe som i praksis er umulig i dagens polariserte topartisystem.
Om det amerikanske demokratiet hadde fungert bedre enn elendig, ville Trump vært avsatt, i fengsel eller begge deler. For en upartisk menigmann er hans opptreden mye mer verdig riksrett enn Watergate-skandalen som Nixon gikk av for.
Nivået Trump opererer på, må vi ironisk nok til det han selv kaller «shithole countries» for å finne maken til.
Presseetisk fotnote: Mikkel Ihle Tande eier selv bitcoin, som kan påvirkes positivt av Trumps foreslåtte politikk overfor kryptovaluta.
Les også: Kan en venstreradikal feminist forstå Trumps velgere? Ja, hvis hun er moden nok
