Subjekt mener:

På tide med en mer liberal kvinnebevegelse

Også kvinner som selger sex, har rett på en hverdag hvor arbeidsmiljøloven gjelder, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Også kvinner som selger sex, har rett på en hverdag hvor arbeidsmiljøloven gjelder, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB.)
Det er god feminisme å sørge for et verdig liv for sexarbeidere. Sexkjøpsloven forhindrer dette, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Kvinnedagen 8. mars.

«Sexarbeid er åpenbart et feministisk spørsmål» uttalte fotograf Iselin Kristiansen til Subjekt nylig.

I protest mot at flere i kvinnebevegelsen ikke lar sexarbeidere komme til orde, har hun opprettet en utstilling med tittel «Sexarbeidere er mennesker, for faen». Navnet stammer fra skriften på en plakat som ble angrepet og ødelagt i 8. marstoget i 2020.

Kristiansens ønske om å rive ned fordommene er prisverdig. For det er ikke tvil om at kvinnebevegelsen har et anstrengt forhold til kvinnene som ønsker å selge sex – sexarbeidere. Grunnen til dette er en ideologi som definerer disse kvinnene som ofre som utnyttes av menn både på tilbuds- og etterspørselssiden. Sexarbeidere som ikke passer inn i dette bildet, slår hull på mytene og får dermed ingen plass i dagens kvinnebevegelse.

En av parolene i årets tog er «Prostitusjon er vold mot kvinner – styrk sexkjøpsloven». Den gir lite mening i møte med realiteten sexarbeidere møter i dag.

Annonse

Les også: Nordmenn trenger bedre emosjonell kompetanse

Loven fungerer dårlig

Vi har allerede lover som forbyr hallikvirksomhet, menneskesmugling, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Heldigvis. Og kvinnebevegelsen skal ha en stor del av æren for at Norge nå er et mye tryggere land for kvinner.

Men er Norge er trygt land for kvinner som selger sex? Er vi et tryggere land for disse kvinnene nå enn for 15 år siden? Nei og nei. I 2009 ble sexkjøpsloven vedtatt, mens Arbeiderpartiet styrte landet sammen med SV og SP.

Motivet var godt. Knapt noen ville vært likegyldige til om sin egen datter begynte å selge sex for å tjene til livets opphold. Det er likevel ikke åpenbart at kriminalisering er svaret. Å involvere politiet skaper alltid uintenderte konsekvenser.

Det er i dag bred konsensus om at loven går utover sexarbeidere. Grunnen er så enkel som at handlene nå foregår mer i det skjulte, hvor vold mot og utnyttelse av sexarbeidere er lettere å komme unna med. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen gjør at sexarbeidere ikke kan selge sex trygt i egne bordeller og at folk som i dag stiller trygge lokaler til disposisjon, kan bli straffeforfulgt. En konsekvens er at sexarbeidere kan være redde for å kontakte politiet dersom de utsettes for vold, voldtekt eller ran.

Les også: Noen menn er bare kjipe, uten at det handler om at du er kvinne

Norge er ikke en politistat

Det er flere ganger blitt dokumentert at vold og annen kriminalitet mot sexarbeidere har økt etter innføringen av forbudet.

Dette er grunnen til at avkriminalisering av sexkjøp støttes av det medisinske tidsskriftet The Lancet, Amnesty International og Verdens helseorganisasjon. I VG i 2019 skrev tidligere sexarbeider Hege Grostad at «sexarbeidere og sexkjøpere har like mye krav på å ha en god seksuell helse som alle andre som deltar i samtykkende seksuell aktivitet». Verdens helseorganisasjon definerer god seksuell helse blant annet som som «frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon». Forbudet forhindrer dette.

For rundt to år siden leverte Straffelovrådet NOU 2022: 21 «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten» til justisminister Emilie Enger Mehl (SP). Der anbefaler de å fjerne sexkjøpsloven. Som de skriver: «Å inngå en avtale om seksuell omgang og seksuell berøring under forutsetning av at den ene parten yter et gode, er innenfor det den enkelte er fri til å bruke sin seksuelle selvråderett til».

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm har også påpekt at sexkjøpsloven passer dårlig på nye typer sexkjøp. De som selger seksuelle tjenester via Onlyfans, sugar dating-nettsider eller andre moderne metoder, der transaksjonene ofte er i en gråsone, slipper unna. Ofte er det altså de mer ressurssterke som kommer unna med å selge seksuelle tjenester.

Det er på tide for moralisme og ideologi å tre til side. Norge er ikke en politistat, og problemer som ikke innebærer vold og tvang løses ikke alltid best av politiet. Nå må politikerne fjerne hindringene for at sexarbeidere selv kan organisere seg og arbeide i trygge omgivelser. La dem starte sine egne bordeller.

Også kvinner som selger sex, har rett på en hverdag hvor arbeidsmiljøloven gjelder. Det er på tide med en mer liberal kvinnebevegelse.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar